Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 9. oktober 2026. Av Halya Coynash
Dommene kommer over tre år etter at Kyrylo Barannyk og ni andre menn og kvinner først ble tatt til fange på grunnlag av åpenbart fabrikerte anklager.
Russlands sørlige distriktsmilitærdomstol har avsagt fryktelig lange dommer mot seks ukrainere fra okkuperte Krim. De har vært fengsla siden mai 2023 og sannsynligvis torturert for å få fram «tilståelser» tiilpassa fabrikerte anklager. Minst to av de tiltalte gjorde det klart i retten at de aldri hadde møtt de andre ukrainerne som de angivelig skulle ha planlagt «terrorhandlinger» mot russiskinnsatte kollaboratører sammen med. Den kjente idrettsmannen Kyrylo Barannyk også ga ei gripende beretning om torturmetodene som ble brukt for å presse fram hans opprinnelige ’tilståelse’. Disse inkluderte elektriske støt og kvelning, samt trusler om å drepe moren hvis han ikke ‘samarbeida’. En av de to tiltalte kvinnene som sto for retten fortalte at hun bare hadde signert sin påståtte ’tilståelse’ fordi FSB hadde trua med at barnet ellers ville bli plassert på barnehjem.
Det er også legitim tvil om hvordan to påståtte «konspirasjoner» senere ble slått sammen til én, og tvilen ble bare forsterket av de mange uregelmessighetene i rettsprosessen.
De fleste av «arrestasjonene» ble kunngjort 3. mai 2023 da FSB i okkuperte Krim hevdet å ha avverga flere attentatforsøk; Mot Sergej Aksjonov, russisk-innsatt Krim-leder, og to andre kollaboratører – Vladimir Konstantinov (okkupasjonsmyndighetenes «parlamentspresident») og Yanina Pavlenko, leder for okkupasjonsadministrasjonen i Jalta.
FSB hevda at de pågrepne hadde planlagt «en rekke høyprofilerte sabotasjeaksjoner – terrorisme», blant annet ved å sprenge deler av transportinfrastrukturen. De fleste påstandene ble bare underbygd av det som trolig var iscenesatte framvisninger av sprengstoff, og av en «tilståelse» som sannsynligvis ble pressa fram under tortur av Victor Podvalny.
Det er et faktum at det faktisk skjedde én hendelse, nemlig eksplosjonen 23. februar 2023 som skada en del av jernbanesporet i Bakhchysarai-raionen. Men dette gjør ikke «plottet» mer troverdig, med utgangspunkt i at FSB allerede hadde brukt tre måneder på å gjennomføre et stort antall bevæpna søk og effektive bortføringer av krimtatarer som en del av sin «etterforskning» av den hendelsen.
Seks menn ble navngitt som pågrepet: Serhiy Kryvosheiin; Oleksandr Lytvynenko; Denys Petranov; Victor Podvalny; Serhiy Voinarovsky; Kostiantyn Yevmenenko og Ihor Zorin. FSB hevda å ha oppdaga fem eksplosiver skjult i kokeplater som ble brakt inn i okkuperte Krim, samt detonatorer, radiostyrte mekanismer og sporingsenheter. Ifølge deres versjon hadde de avdekka en kanal, «organisert av den ukrainske sikkerhetstjenesten» (SBU), hvor eksplosive enheter ble smugla inn fra Bulgaria, via Tyrkia og Georgia.
Kyrylo Barannyk (f. 1998), en idrettsutøver som hadde vunnet flere ukrainske mesterskap i orienteringsløp, ble pågrepet i en separat ‘operasjon’ 30. mai 2023. FSB anklaga ham først for jernbanesabotasje – involvering i den ovennevnte eksplosjonen 23. februar 2023, og for besittelse av eksplosiver eller skytevåpen. Barannyk ble deretter representert av en av de modige advokatene som Russland siden har forfulgt og til og med fratatt lisensen sin.
Det var takket være denne advokaten at detaljene om torturen Barannyk ble utsatt for, ble offentlig kjent. «FSB-offiserene tvang meg til å innrømme en forbrytelse jeg ikke hadde begått. Først torturerte de meg med elektriske støt, og kobla elektriske terminaler til fingrene, tærne, øreflippene og rumpa. De truet med å voldta meg fullstendig, og jeg tok trusselen på alvor. Deretter slo og sparka de meg i hodet og overkroppen, noe som resulterte, tror jeg, i et brukket ribbein på høyre side.» De truet også med å voldta eller drepe moren hans, eller å drepe ham, og hevda at han hadde forsøkt å rømme.
Det ble klart i januar 2024 at anklagene mot Barannyk hadde blitt kraftig eskalert, med den unge mannen nå også anklaget for ‘statsforræderi’ (under artikkel 275 i Russlands straffelov) og for ‘involvering i aktiviteter fra en terrororganisasjon’ (artikkel 205.5 § 2).
Dette, viste det seg i april 2024, skyldtes at FSB hadde slått sammen anklagene mot Barannyk med sin egen massive ‘sabotørplan’ og sendt den endelige tiltalen til den sørlige distriktsmilitærdomstolen i Rostov.
Åtte ukrainere fra okkuperte Krim skulle stilles for retten: Kyrylo Barannyk (f. 8.02.1998); Olha Kravchuk (f. 20.10.1957); Serhiy Kryvosheiin (f. 26.01.1998); Denys Petranov (f. 24.05.1979). Victor Podvalny (f. 22.01.1967); Serhiy Voinarovsky (f. 6.11.1984); Olena Voinarovska (f. 28.08.1985) og Ihor Zorin (f. 5.05.1972).
De to kvinnene ble kun anklaga for besittelse, kjøp osv. av sprengstoff fra ei gruppe, i henhold til artikkel 222.1 § 4. Siden bare denne tiltalen aleine kan medføre 15 års fengsel, er det i det minste bra at kvinnene, som begge har vært i varetekt siden mai 2023, fikk betinga dommer på 5 og 5,5 år. Det er uklart hvilke straffer aktor krevde, og dette er dessverre relevant, siden enhver anke fra aktor i saker som involverer ukrainske politiske fanger alltid har ført til at straffen har blitt strengere.
Mennene ble alle tiltalt for ‘landsforræderi’ (artikkel 275); besittelse osv. av eksplosiver (artikkel 222.1); ‘involvering i en terrororganisasjon’ (artikkel 205.4 § 2) og flere punkter i artikkel 205 § 2 (gjennomføring eller planlegging av en terrorhandling).
Det ble kjent i desember 2024 at to av mennene som først ble rapportert å ha vært ‘fengsla’ – Oleksandr Lytvynenko (f. 1986) og Kostiantyn Yevmenenko (f. 1971) – hadde blitt dømt for de samme anklagene i en separat ‘rettssak’, hvor Lytvynenko ble dømt til 10 år; Jevmenenko til 9,5 år.
I alle andre saker avviste de tiltalte anklagene. Kyrylo Barannyk ser ut til å ha uttalt at han var involvert i jernbanesabotasje, men at han hadde handla aleine og at han ikke kjente mennene han angivelig hadde konspirert med.
Da påtalemyndigheten la fram kravene om straff 7. oktober, påpekte Krimtribunalet at Viktor Podvalny angivelig hadde organisert den såkalte «terrororganisasjonen» og fungert som kontaktperson for de andre mennene. Podvalny forklarte imidlertid at han bare hadde møtt Zorin én gang, og at han ikke kjente noen av de andre mennene. En av de andre tiltalte uttalte i retten at han mistenkte at han var blitt tatt fordi han ofte parkerte bilen sin nær et sted hvor Konstantinov, en av de tre påståtte målene for attentatene, ofte var til stede. Som nevnt uttalte Olena Voinarovska, med en ektemann som også sto overfor en streng dom, at hennes signatur på den påståtte ’tilståelsen’ kom etter trusler fra FSB om at barnet hennes ville bli tatt fra henne og plassert på barnehjem.
Det var også andre alvorlige uregelmessigheter, som riktignok er standard for den sørlige distriktsmilitærdomstolen og spesielt den ledende ‘dommeren’ Igor Vladimirovich Kostin. Sistnevnte har deltatt i en rekke politiske rettssaker mot krim-muslimer. Mange av disse har vært involvert i samfunnsjournalistikk eller aktivisme for den nå forbudte menneskerettighetsbevegelsen Krimsolidaritet. Kostin avsa også en nylig livstidsdom mot Volodymyr Teteriev for en annen ikke-eksisterende «attentat»-plan mot en lokal kollaboratør.
FSB bygger alltid sine påståtte «bevis» på hemmelige vitner. Også her tillot Kostin dette, uten at det så ut til å bli gjort noe forsøk på å avklare hvorfor vitnet måtte være anonymt.Det er et åpenbart brudd på mennenes rett til en rettferdig rettergang å tillate ‘vitnemål’ som ikke kan verifiseres, ettersom ‘dommeren’ i slike saker også vanligvis blokkerer spørsmål som kun har som mål å bevise at det påståtte ‘vitnet’ løy.
Crimean Process påpeker at retten stadig ignorerte eller avviste legitime søknader fra forsvaret om ikke-tillatt bevis, osv. Retten overså også at et av påtalemyndighetens vitner gjentok ordrett det han hadde sagt i sin første forklaring. Samtidig klarte han ikke å svare på sjøl de enkleste spørsmåle som ikke sto i manuset han hadde fått fra påtalemyndigheten.
Det er også grunnleggende feil ved alle slike «rettssaker». Russland har som okkupasjonsmakt ingen rett til å stille ukrainske borgere for retten etter russisk lov, verken i Russland eller i de okkuperte områdene. Sjøl om handlingene faktisk skulle ha funnet sted, ville det dessuten være absurd å klassifisere sabotasje mot jernbanetransport som brukes i Russlands angrepskrig mot Ukraina, eller attentatforsøk mot kollaboratører, som «terrorisme».
All eventuell tvil om at utfallet av denne såkalte «rettssaken» var bestemt på forhånd, forsvant da Kostin og de to andre «dommerne» hastet gjennom domsavsigelsene og idømte de tiltalte lange fengselsstraffer. Dommene ble kunngjort 8. oktober 2026, mindre enn 24 timer etter at aktor hadde krevd til sammen 152 års fengsel. Alle ble dømt til soning i høysikkerhetsfengsler med forferdelige forhold. Det betyr at mennene trolig vil bli sendt til et fengsel i Russland, sannsynligvis tusenvis av kilometer fra Krim.
Hvis noen fortsatt var i tvil om at utfallet av denne såkalte «rettssaken» var bestemt på forhånd, fjerna dommer Kostin og de to andre «dommerne» all tvil. De avsa dommene og fastsatte de lange fengselsstraffene i et oppsiktsvekkende høyt tempo.
Dommene ble kunngjort 8. oktober 2026, mindre enn 24 timer etter at aktor hadde krevd til sammen 152 års fengsel for de tiltalte. Alle ble dømt til å sone i høysikkerhetsfengsler med forferdelige forhold. Det betyr at mennene vil bli fengsla et sted i Russland, mest sannsynlig tusenvis av kilometer fra Krim.
Viktor Podvalnyj ble dømt til 27 år, hvorav de fem første i fengsel, den strengeste av russiske straffeanstalter. Straffen skulle følges av to års begrensa frihet, og han ble også bøtelagt med 700 000 rubler [ca. 78 700 NOK].
Kyrylo Barannyk fikk en identisk straff, bortsett fra størrelsen på boten (600 000 rubler)[ca. 67 000 NOK], hvor straffen ble fem år lengre enn det påtalemyndigheten krevde.
Denys Petranov fikk en dom på 23 år (ett år lenger enn det påtalemyndigheten krevde) med fem års fengsel og en bot på 600 000 rubler.
Ihor Zorin fikk den 20-årige straffen som påtalemyndigheten krevde, med de første fire åra i fengsel; en bot på 500 000 rubler [ca. 56 000 NOK], og en påfølgende 18 måneders frihetsbegrensning.
Serhiy Kryvoshein og Serhiy Voinarovsky fikk en straff ett år lavere enn det påtalemyndigheten krevde. De ble dømt til 19 år med de første 4 åra i fengsel, ytterligere 18 måneder med begrensa frihet, samt en bot på 500 000 rubler.
Mennene vil helt sikkert anke.