Publisert på nettstedet Meduza, 6. desember 2025 , Kilde: Meduza
Denne fredagen publiserte den fransk-tyske kringkasteren ARTE journalisten Maria Borzunovas intervju med Jevgeni Korobov. Han er en 30 år gammel seniorløytnant som deserterte fra den russiske hæren flere måneder etter at fullskala-krigen i Ukraina hadde starta. I sitt aller første intervju beskrev Korobov forberedelsene sine til invasjonen i februar 2022, sin utilsikta rolle i russisk propaganda, og hvordan han med vilje skada seg sjøl og flere medsoldater for å unnslippe ytterligere kamp.
Jevgenij Korobov er opprinnelig fra Krasnojarsk. Han fullførte kadettutdanning, ble seinere uteksaminert fra et militærakademi og kjempet for det russiske militæret i Syria. «Folk verver seg med disse edle ideene om å tjene landet», sa Korobov til Borzunova, «men det de får i stedet er idioti, total inkompetanse og folk som behandler deg som søppel.»
Enheten hans ble overført til den ukrainske grensa bare noen få uker før invasjonen starta i februar 2022. Han husket at en hærfører besøkte dem og forsikra soldatene om at det ikke ville bli krig. «Ja, det er litt spenning, men vi skal bare vise muskler. Innen 8. mars vil dere allerede være hjemme», husket Korobov at han hadde sagt.
I stedet ble Korobov beordra til å angripe Kyiv, eskortere kolonner med militært utstyr og rekognosere rutene. Da konvoien hans ble overfalt og en annen russisk konvoi som nærmet seg fra motsatt retning ble beskutt, hjalp Korobov soldater i begge konvoiene med å rømme i live. En oberst fra den andre konvoien pynta seinere på denne hendelsen og omgjorde retretten til en bragd på slagmarken, for russiske medier. «Motivene hans var edle. Slo det tilbake? Sannsynligvis», sa Korobov til Borzunova.
Yevgenys mor fikk vite om hans angivelige «heltemot» fra TV. Nyhetsrapporter hevda at enheten, under Korobovs kommando, hadde havna i et bakholdsangrep, besvart ild og ødelagt «tre pansra enheter, to bombekastermannskaper og minst 15 [ukrainske] nasjonalister». Han ble nominert til en pris og ble seinere omtalt som en helt i Andrey Malakhovs TV-program («Det var en ordre», forklarte Korobov). Da programmet ble tatt opp, var Korobov allerede skada ved fronten, men verken hans kommandører eller journalistene visste at såret var påført av han sjøl.
Korobovs skade skjedde under Russlands retrett fra Kyiv, da Moskva flytta fokuset over til å skulle erobre Donbas-regionen:
«Droneteamet vårt landa ved et uhell en drone i nærheten av ukrainske posisjoner. Det var den eneste dronen vi hadde, og vi ble beordra til å komme til stedet, felle treet den landet i og berge den. Jeg verdsetter livet mitt mer enn en plastdings med kamera, så vi dro ut dit, satt litt og kom tilbake. Neste dag ble vi sendt tilbake og beordra til ikke å returnere uten dronen. Da vi kom nær de ukrainske linjene, trakk jeg våpenet mitt og skjøt mot mine egne menn. Jeg traff en, bomma på en annen og skjøt meg sjøl i beinet. Det var en måte å redde dem – og meg sjøl – på.»
Da Korobov ble spurt om hvorvidt mennene hans visste at han ville rette våpenet mot dem, svarte han: «De vil takke meg seinere. […] Folk ødelegger seg sjøl der ute hele tida. Jeg så min sjanse. Det fantes ingen annen vei ut. Det er skremmende, det gjør vondt, men sånn er det.
Mens han ble evakuert, fortalte Korobov tjenestemennene at han hadde blitt utsatt for fiendtlig ild. Etter medisinsk behandling og rehabilitering lette han etter måter for å unngå å returnere til fronten. Han sa at han til og med var klar til å gå i fengsel, men på det tidspunktet ble også straffedømte rekruttert til krigen. Han bestilte forfalska dokumenter på Darknet og planla å forlate landet, men det tok tid å lage dem, og han var bekymra for at Russland ville erklære unntakstilstand og stenge grensene. I midten av januar 2023 ankom han Kasakhstan.
Mange av Korobovs kamerater har tidligere blitt drept i Ukraina, og mange andre flykta slik han gjorde. Han bor nå i Astana og jobber som bartender. Med hjelp fra menneskerettighetsaktivisten Artur Alkhasov håper Korobov å få flyktningstatus i Kasakhstan – en viktig årsak til at han gikk med på å bli intervjuet. «Ved å hjelpe en russisk desertør bidrar man til å avslutte krigen. Det er ikke Putin som trykker på avtrekkeren – det er noen andre som gjør det. Hvis en russisk soldat ikke vil gjøre det og mener det er galt, mener jeg det er riktig å hjelpe ham», sa Alkhasov.
Korobov innrømmer å ha drept ukrainske soldater, men han sier at han gjorde det for å holde seg i live, og insisterer på at han ville ha dratt hjem da krigen starta, hvis det hadde vært tillatt. «Krig får folk til å gjøre forferdelige ting, og de ansvarlige fortjener straff», forklarte han. «Men hvis noen kjempet av uvitenhet, ble villeda, trodde på feil ting og seinere innser det, da burde den personen ha sjansen til å unnslippe fronten. Sjøl de som endte opp [i den russiske hæren] fortjener sjansen til å rette opp i ting.»
I dag tar Korobov inn andre russiske desertører og kaller leiligheten sin et «mini-tilfluktsrom». Akkurat nå bor han sammen med en tidligere soldat som heter Nikita (hans ansikt er gjort uskarpt i Borzunovas intervju). Nikita ble pågrepet på gata i en tilfeldig dokumentsjekk og ble sendt til fronten. Etter omtrent sju måneder i kamp ble han alvorlig såra. Da Nikita kom seg, forlot han sykehuset, kjøpte ny klær i en bruktbutikk og flykta fra Russland. Han fortalte Borzunova: «Hodet mitt er bare kaos. Jeg overlevde alt det tullet. Ingen skylder meg noe, greit nok. Men hvorfor i all verden gikk jeg gjennom det hvis ingen trenger meg, hvis jeg er ubrukelig, uten framtid, uten dokumenter, ingenting? Hva var poenget med noe av det?»