Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 15. januar 2026 Av Halya Coynash
Retten tok ikke hensyn til Sergej Tuzhilovs påstand om at han «utførte ordre» da han skjøt og drepte en ukrainsk krigsfange og instruerte en underorda til å drepe en annen.
En domstol i Kharkiv har dømt 36 år gamle Sergej Tuzhilov til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser knytta til direkte, kaldblodig drap på en fanget ukrainsk soldat og i tillegg ha en rolle i drapet på andre krigsfanger. Det faktum at han tilsynelatende har «utført ordre» fra sin kommando avslører flere russiske krigsforbrytelser, men reduserer ikke Tuzhilovs skyld, ettersom ordrene åpenbart var kriminelle.
Tuzhilov er en av et relativt lite antall russiske soldater som har blitt stilt for retten personlig, og bevisene mot ham er delvis gitt av andre russere i varetekt. Han ble anklaga for å ha skutt og drept en ukrainsk krigsfange, og for å ha instruert en underordna til å drepe en annen og overvåket henrettinga. 13. januar 2026 ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser i form av mishandling av krigsfanger, knytta til drapet på dem (i henhold til artikkel 438 § 2 i Ukrainas straffelov, i versjonen fra 19.10.2024). Det var to andre anklager – artikkel 27 § 5 – medvirkning, blant annet ved å gi instruksjoner og råd om å begå en forbrytelse; og artikkel 28 § 2 – forbrytelse utført av ei gruppe mennesker gjennom forutgående konspirasjon.
Han ble dømt til livsvarig fengsel av Kholodnohirsky distriktsdomstol i Kharkiv. Retten ga også medhold i rettslige krav om at Tuzhilov skulle ilegges 57 000 UAH i utgifter til saksomkostninger, i tillegg til sivile søksmål fra ofrene og deres etterlatte på 12 millioner UAH. Sjøl om Tuzhilov innrømmet anklagene, og i sin siste tale sa at han uttrykte anger, har han bedt om en mildere straff og mulighet til anke. Han har heller ikke lagt skjul på at han håper å bli satt på fangeutvekslingslista.
Sergei Tuzhilov (kallenavn Altai) er fra Krasnodar-regionen og var geværmann med rang som juniorsersjant i en angrepsenhet i den første motoriserte bataljonen i det 82. motoriserte regimentet. Han hadde allerede kjempet én gang mot Ukraina – i Lysytjansk (Luhansk oblast) i 2023 – tilsynelatende etter å ha signert en kontrakt om å gå til fronten, etter å ha blitt dømt for væpna ran. Dette var en av to domfellinger, den andre var for narkotikahandel, og han hadde også kjempet tidligere i både Syria og Nord-Ossetia.
Under den forberedende høringa 2. september forklarte han at han hadde returnert til Krasnodar etter at den første kontrakten var utløpt, men at han returnerte i 2024 «for å tjene litt penger» ved å delta i Russlands fornya offensiv mot Vovchansk (en by i Kharkiv oblast nær den russiske grensa).
Da han under høringen ble spurt om hvorfor han hadde skutt ukrainske krigsfanger i juli 2024, prøvde Tuzhilov å hevde at de ikke ville ha overlevd, men at de ville ha dødd en enda mer smertefull død (uten vann, mat osv.). «Og det var dessuten etter en ordre fra den høyere kommandoen, ikke etter mine ønsker.» Han hevda at han ikke hadde drept krigsfanger tidligere.
Den siste benektelsen trenger egentlig en forklaring, også når man ser på anklagene i tiltalen. Påtalemyndigheten anklaga Tuzhilov for involvering i to henrettinger av ukrainske krigsfanger i juni og juli 2024. Han var på det tidspunktet nestkommanderende for ei gruppe utplassert ved Vovchansk-aggregatanlegget, som russerne igjen hadde beslaglagt under sin andre offensiv mot Vovchansk.
Den første drapet var 16. juni 2024 da Tuzhilov og noen andre russere tok den 47 år gamle Vasyl Mulko til fange. Han hadde gått seg vill og kom over russerne ved et uhell. De fortsatte med å avhøre ham, og Tuzhilov ga deretter informasjonen videre til sin kommando. Sjøl om Mulko var ubevæpna og tydeligvis krigsfange, ble Tuzhilov bedt om å drepe ham. Han instruerte en underordna med dekknavn Kot til å myrde ham, mens han sto utenfor, forberedt på å drepe Mulko hvis Kot ikke gjorde det. Han fortalte retten at han hadde hørt et skudd og seinere hadde sett Mulkos kropp, sammen med de drepte russerne. De begravde ingen av de døde.
To andre ukrainske soldater – 33 år gamle Yuriy Hyryzhuk og 36 år gamle Maksym Sidehov – ble tatt til fange i juli 2026. Begge mennene hadde tidligere forsvart Ukraina i Donbas og meldte seg frivillig da Russland starta sin fullskala invasjon. De to ukrainske forsvarerne ble tatt til fange da russiske styrker tok seg inn i byen for å skaffe mat. De ble bundet til søyler og avhørt, og Tuzhilov fikk nok en gang ordre om å drepe dem begge. Tuzhilov drepte den ene av mennene sjøl, mens «Kot» drepte den andre.
Ukrainas militære etterretning frigjorde aggregatfabrikken i september 2024, og Tuzhilov ble tatt til fange (og ikke henretta).
Han ble tiltalt 30. juni 2025. Tiltalen for krigsforbrytelser ble sendt til retten 2. september.
Det meste av rettssaken foregikk bak lukkede dører etter ønske fra påtalemyndigheten.
Aktor Mykyta Dalioka forklarte at noe av bevismaterialet kunne skade Ukrainas forsvarsevne dersom det ble offentliggjort. Han la til at saken også bygget på vitneforklaringer, blant annet fra andre russiske krigsfanger.
På grunn av den store offentlige interessen var prosedyrene åpne for publikum. Det samme gjaldt opplesinga av dommen 13. januar 2026
Tuzhilovs endelige uttalelse var svært kort: På tross av at han ba om å slippe full livstidsdom, sa han at det var rettferdig, at han hadde begått forbrytelsene og angra. Han avslutta med å be de pårørende om tilgivelse for det han hadde gjort. Uten å være unødig kynisk var det klart at bare anger og en full tilståelse kunne gi håp om mildere straff.
Etter å ha rådført seg mente retten at handlingene var for alvorlige. Dommen ble livsvarig fengsel.
Se også: Russian solider Dmitry Kurashov sentenced to life for gunning down an unarmed Ukrainian POW