Publisert på nettstedet The Insider, 23. januar 2026. Av Anastasia Uljanova
I Russlands grenseområder, hvor tusenvis av soldater har vært konsentrert siden starten av krigen i Ukraina, opplever kvinner i økende grad vold og fiendtlighet fra soldater. Mange av soldatene er tidligere straffedømte; andre føler rett og slett en følelse av straffrihet, vel vitende om at de i stedet for å bli sendt i fengsel for sine handlinger, bare vil bli sendt tilbake til fronten.
«Han kvalte meg som om han visste hva han gjorde»
Klokka halv seks om morgenen den 28. oktober 2025 forlot Svetlana hjemmet sitt i grensebyen Shebekino i den russiske Belgorod-regionen for å gå tur med de tre hundene sine. I morgenskumringen la hun merke til en mann på sykkel iført «spraglet militærkamuflasje, med en automatgevær slengt over ryggen som en ryggsekk». Da Svetlana nærmet seg inngangen til leilighetsbygningen sin, kom mannen rett bort til henne, tok geværet av ryggen og pressa det mot brystet hennes. «Tispe, følg meg, ellers skyter jeg deg med en gang», sa han. Skrekkslagne løp Svetlanas hunder unna.
Soldaten grep henne i kragen, dro hetta over hodet og dro henne bort fra boligområdet og til et område der det fortsatt var mørkt. Hun strevde, kjente etter avtrekkeren på rifla hans og trakk den av i håp om at lyden av et skudd ville lokke folk ut, men ingen kom.
Soldaten slo henne i hodet, kvalte henne og trua henne med en kniv. «Han kvalte meg som om han visste hva han gjorde – på en måte som ikke ville drepe meg med en gang, men i stedet sette meg i transe, undertrykke meg og få meg til å lide » , minnes Svetlana.
Hun var heldig: en av naboene hørte til slutt lydene utafor og dukket opp med en lommelykt. Soldaten slapp umiddelbart Svetlana og løp vekk. Naboen prøvde å ta ham igjen, men klarte ikke å holde følge.
Det kom seinere fram at angriperen var Aleksej Kostrikin, en gjenganger som tidligere var dømt for tyveri og ran, og som hadde blitt rekruttert til å kjempe i krigen. Seinere samme dag, etter angrepet i Shebekino, dro han til landsbyen Novaya Tavolzhanka, hvor han drepte en mann og voldtok mannens kone. Som Svetlana forklarte, avslørte en ballistisk undersøkelse at hylsen hun avfyrte og kula som drepte mannen i Tavolzhanka kom fra samme rifle.
Svetlanas angriper var Alexei Kostrikin, en dømt voldelig kriminell som hadde blitt rekruttert til å kjempe i krigen.
Svetlana ble tilkalt av politiet for å hjelpe til med å identifisere angriperen. Hun ble vist et bilde og fikk avspilt ei lydmelding. Hun kjente umiddelbart igjen angriperens stemme. «Han snakka med en taxisjåfør med en flat, lav stemme noe særlig variasjon i tonefallet», minnes Svetlana. «Jeg kjente umiddelbart igjen stemmen hans.»
Svetlana og andre innbyggere er forvirra over hvordan en person med kriminell fortid fikk lov til å bevege seg fritt gjennom grensebyer med våpen, og hvorfor militærpolitiet ikke overvåket ham. «Hvordan havna disse menneskene i hæren?» spør lokalbefolkninga i chattegrupper, som om masserekrutteringa av fanger til fronten er nytt for dem.
Etter den morgenen begynte Svetlana å få panikkanfall. Hun har problemer med å sove, er redd for å dra hjem etter mørkets frambrudd og blir kortpustet hvis hun hører fottrinn bak seg. Legene diagnostiserte henne med et nervesammenbrudd. For øyeblikket får hun rådgivning og tar sterke antidepressiva. Hun klarer ikke å slutte å tenke på hva som kunne ha skjedd hvis naboen hennes ikke hadde skremt bort angriperen.
Bølge av trakassering
I mangel av separat statistikk over forbrytelser begått av militært personell, kan omfanget av problemet bare utledes fra indirekte data. Ifølge rettsdokumenter opplevde Russland 2000–2200 tilfeller av voldtekt og 8000–8300 tilfeller av andre seksuallovbrudd årlig mellom 2022 og 2024. Til sammenligning var det i perioden 2019–2021 et årlig gjennomsnitt på 1800–2000 voldtektssaker og 6700–7500 tilfeller av andre seksuallovbrudd. Toppen kom i 2023, men også i 2024 ligger talla godt over nivåene før krigen. Samtidig har andelen domfellelser holdt seg gjennomgående høy på rundt 85–90 %.
Vanligvis kommer informasjon om forbrytelser begått av militært personell i Russland fra mediedekning (i de mest profilerte sakene), pressemeldinger fra etterforskningsmyndigheter og individuelle rettsavgjørelser. Russlands grenseregioner, som er prega av permanent militær tilstedeværelse og en høy konsentrasjon av aktivt tjenestegjørende personell, har ikke ført til mangel på hendinger.
Sommeren 2025 gikk en 39 år gammel byboer til politiet for å anmelde et voldtektsforsøk . Ifølge kvinnen angrep den 36 år gamle soldaten Magomed Mirzaev fra Dagestan henne i hennes egen leilighet natta til 13.–14. juli. Hun hadde sjøl sluppet soldaten inn, hvoretter han forsøkte å voldta henne og deretter flykta. Mirzaev ble erklært etterlyst, mistenkt for seksuelle overgrep.
Journalister fant ut at kvinnen hadde vært minst det tredje kjente offeret for Mirzaev. I 2013 hadde Mirzaev overfalt og ranet en ung kvinne i Izberbasj, Dagestan. I september 2022 ble han arrestert for å ha voldtatt en 21 år gammel student fra Belarus i St. Petersburg. Ifølge Fontanka injiserte han henne med et ukjent stoff, slik at hun ikke klarte å forsvare seg fysisk.
På den tida var Mirzaev allerede soldat og hadde kjempet i Ukraina siden april 2022. Etter dommen signerte han en ny kontrakt med Forsvarsdepartementet, ble benåda og sendt tilbake til krigen, og endte opp i Belgorod-regionen som aktiv tjenestemann.
I november 2024 dekket media en annen sak i Belgorod-regionen. Tiltalte, også en soldat, ble anklaga for seksuelle overgrep mot ei 11 år gammel jente. Telegram-kanalen Astra identifiserte den aktuelle tjenestemannen som korporal Alexander Andreev, 41. Etterforskningen slo fast at Andreev hadde voldtatt ei skolejente fra landsbyen Veselaya Lopan tre ganger. Ifølge ett av tiltalepunktene forsøkte han å tvinge henne til taushet ved å betale henne 180 000 rubler (2370 dollar), men voldtok henne igjen ei uke seinere. Andreev ble arrestert og er under straffesak.
En annen dom ble avsagt av Bryansk Garrison Military Court i september 2023. En kontraktsoldat ble dømt til 15 år i en straffekoloni med høyest mulig sikkerhet for seksuelt misbruk av sin 10 år gamle stedatter. Hans personopplysninger er redigert bort fra rettsdokumentene, men ifølge etterforskninga og konas vitneforklaring deltok han i Russlands invasjon av Ukraina fra august til november 2022. Etter å ha blitt dimittert ble han voldelig og begynte å drikke. I mars 2023 slo han jenta og begikk «voldelige handlinger av seksuell karakter» mot henne.
Lokale innbyggere, som er frustrerte over rettssystemet, tar noen ganger saken i egne hender. I august 2025 ble Valery Malikov fra byen Lgov arrestert i Kursk-regionen. Han ble anklaga for å ha drept en tjenestemann som, ifølge etterforskninga, hadde trakassert partneren hans seksuelt. Regionale domstoler rapporterte at en mann i militæruniform banket på Malikovs dør kvelden 2. august og ba om sigaretter. Mennene ble kjent og bestemte seg for å feire Airborne Forces Day sammen. Under sammenkomsten foreslo gjesten at husets frue skulle ha sex med ham for penger, noe hun nekta. Seinere den kvelden så Malikov at tjenestemannen fortsatte å trakassere partneren hans, og drepte ham med ei øks. Om morgenen begravde han liket i nærheten av huset.
«Hvorfor vil du ikke snakke med meg? Jeg har vært ved fronten!»
Trakassering fra tjenestemenn har blitt så utbredt at kvinner i Belgorod-regionen nå er redde for å ta tog. Rutene som forbinder Belgorod med Moskva er populære blant grupper av tjenestemenn, ifølge kilder fra The Insider . Vogner – både kupéer og tredjeklasses alternativer – er ofte fylt med soldater som tilbringer tid i spisevognene, blir fulle og oppfører seg aggressivt. Andre passasjerer, observerte kvinnene The Insider har snakka med, prøver å unngå å bli involvert i noen form for konflikt med dem. Soldater som kommer tilbake fra fronten blir sett på som mennesker som er vant til vold og er ofte bevæpna. Og mange sivile er bekymra for å «utfordre heltene», vel vitende om at i tilfelle en hending vil oppstå, vil staten sannsynligvis ta parti for militæret.
Soldater blir oppfatta som mennesker som er vant til vold, og mange sivile er redde for å «utfordre med heltene».
Ei slik hending fant sted i sommer på et tog fra Belgorod til St. Petersburg, forteller Oksana [navnet er endra], en tobarnsmor fra Belgorod. Hun reiste med plass i ei køye i nedre midtgang i en tredjeklassevogn, i samme vogn som noen eldre kvinner og en soldat, som okkuperte køyeplassen over Oksanas. Det første som fanget Oksanas blikk ved mannen var hans store khaki-ryggsekk, «på størrelse med en mann».
Soldaten gikk ombord på toget i Kursk og gikk rett til spisevogna. Da han kom tilbake seinere på kvelden, merkbart berusa, begynte han å trakassere Oksana. Da hun sa rett ut at hun ikke ville ha selskap av ham, ble han rasende:«Hva mener du med at du ikke vil? Jeg har vært ved fronten! Du må snakke med meg.» Ifølge Oksana «sov eller valgte de andre mannlige passasjerer å ikke reagere» på hennes bønn om hjelp. De eneste som kom henne til unnsetning var de eldre kvinnene i vogna. Seinere ankom togbetjenten og klarte, skjønt med store problemer, å roe ned soldaten.
Straffrihet for soldater
Problemet er ikke bare det store antallet kriminelle som er dømt for voldtekt og drap blant Russlands frontlinjepersonell, men også sjølve praksisen med å verve seg til hæren for å unngå et strafferettslig oppgjør. Slik praksis fra myndighetene sender et klart signal om straffrihet: sjøl om du gjør noe som normalt ville medføre fengselsstraff, kan du fortsatt bare dra tilbake til fronten. Statistikk fra Justisdepartementet viser mer enn en tidobling i antall straffesaker som ble frosset på et stadiet av rettsforhandlingene. Økninga var spesielt merkbar i 2024.
Økninga skjedde i kategorien såkalte «andre saker», som inkluderer tiltaltes manglende evne til å delta i saksbehandlinga på grunn av innkalling til militærtjeneste – en bestemmelse som ble vedtatt våren 2024. Mer enn 17 000 saker har blitt suspendert i retten, hvorav et uttallig antall har blitt frosset på etterforskningsstadiet etter at en mistenkt valgte å løse sine juridiske problemer ved å signere en kontrakt med Forsvarsdepartementet.