Publisert på nettstedet T4P, 12. april 2026. Av Maria Krikumenko.
Russland transporterer ukrainske barn ut av okkuperte områder, skjuler hvor de befinner seg, hindrer deres retur til hjemlandet og prøver å integrere dem i Russlands egen politiske og kulturelle sfære.
Internasjonale etterforskninger, vitneuttalelser fra barna sjøl og data fra ukrainske myndigheter tyder på at Russlands handlinger ikke bare utgjør en krigsforbrytelse, men en bevisst politikk som tar sikte på å utrydde ukrainsk identitet.
Nylig erklærte FNs uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon for Ukraina at Russlands deportasjon og tvangsoverføring av ukrainske barn utgjør både krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Denne konklusjonen er beskrevet i kommisjonens rapport .
Rapporten bemerker at verifiserte bevis vedrørende fjerning av minst 1205 barn fra fem regioner i Ukraina bekrefter den systemiske naturen til disse handlingene og en klassifisering av dem som internasjonale forbrytelser.
Kommisjonen understreker også at russiske myndigheter systematisk unnlot å informere foreldre og foresatte om barnas oppholdssted og holdt barna under tvangsmessige forhold, og dermed aktivt forhindra deres retur. Videre har Russland unnlatt å etablere en enkelt effektiv mekanisme for å legge til rette for retur av disse deporterte barna til hjemmene sine. I stedet – ifølge data fra FN og ukrainske kilder – har okkupasjonsmyndighetene ikke bare forsøkt å plassere disse barna for langtidsopphold hos russiske familier eller i institusjoner i Den russiske føderasjon, men har også systematisk utsatt dem for programmer med ideologisk indoktrinering.
Mer spesifikt, under dekke av såkalte «kulturelle og utdanningsmessige utflukter», blir barn fra midlertidig okkuperte territorier transportert til Russland. Dette som en del av prosjektet «Kulturkart 4+85» – et initiativ lansert av det russiske kulturdepartementet og implementert av det statlige byrået «Rosconcert». Formelt presenteres dette prosjektet som en «kulturell introduksjon til Russland»; i virkeligheten utgjør det imidlertid et forsøk på å integrere ukrainske barn i den russiske sosiokulturelle sfæren, påtvinge dem russiske historiske og kulturelle fortellinger og forme dem til «nye borgere» lojale mot Kreml. Hovedetterretningsdirektoratet (GUR) understreker at slike handlinger utgjør en form for Russlands «humanitære aggresjon». Den har som mål å utslette ukrainsk nasjonal identitet og oppdra en generasjon barn i de okkuperte områdene som identifiserer seg med aggressorstaten.
Per slutten av mars 2023 hadde ukrainske myndigheter offisielt bekrefta over 19 500 tilfeller av deportasjon eller tvangsfjerning av barn fra de midlertidig okkuperte områdene. Dette tallet viser det antall barn som ble registrert i statlige registre etter mottak av rapporter fra foreldre, slektninger, vitner og lokale tjenestemenn, og med påfølgende bekreftelse av denne informasjonen av autoriserte etater. Samtidig har Innenriksdepartementets register over omtrent 2 000 savna barn.
Vitneuttalelser fra hjemvendte barn, sammen med funnene fra både internasjonale og ukrainske etterforskninger, indikerer at dette ikke bare innebærer ulovlig fordriving, men også en systematisk assimileringspolitikk. Barn blir tvunget til å gå over til å snakke russisk, synge den russiske nasjonalsangen og delta i propagandistiske og «militær-patriotiske» arrangementer. I noen tilfeller blir de til og med trent i bruk av skytevåpen.
En oppsiktsvekkende del av denne politikken er tvangsadopsjon av ukrainske barn i Russland. Barn som er bortført registreres i russiske databaser, hvor de registreres som russiske statsborgere, ofte med endra personopplysninger – det omfatter navn, fødselsdato og fødested. Russisk lovgivning har blitt endra for å effektivisere prosedyrene for å kunne sette disse barna under vergemål og og legge til rette for deres påfølgende adopsjon.
I utgangspunktet settes barn under midlertidig vergemål, hvoretter de får russisk statsborgerskap – et skritt som legger tilrette for endelig adopsjon. Denne praksisen utføres med støtte fra Russlands øverste politiske ledelse. Russlands president Vladimir Putin har signert dekreter som forenkler naturaliseringa av ukrainske barn og har også gitt instruksjoner for å legge til rette for overføring av dem. Følgelig utstedte Den internasjonale straffedomstolen 17. mars 2023 arrestordrer for Putin og barnekommissæren, Maria Lvova-Belova, mistenkt for ulovlig deportasjon og overføring av ukrainske barn.
Det internasjonale samfunnet har gjentatte ganger fordømt disse handlingene. Spesielt 5. april 2023, under et møte i FNs sikkerhetsråd, utstedte 49 land en felles uttalelse som gikk imot Russlands forsøk på å rettferdiggjøre deportasjon av barn.
Prosessen med å returnere barna er fortsatt kompleks og langvarig. Ukrainas statsadvokatkontor understreker at det til dags dato ikke finnes noen enkelt transparent protokoll eller rutine som muliggjør effektiv retur av ukrainske barn som er deportert til Russland. Ifølge Yuliia Usenko, leder for «avdelinga for beskyttelse av barns interesser og bekjempelse av vold» ved statsadvokatkontoret, er hver slik retur en unik sak som krever en individualisert tilnærming gjennom handlinger og samarbeid mellom familier, myndigheter, diplomater og internasjonale organisasjoner. Hun understreket at til tross for tusenvis av bekrefta tilfeller av deportasjon, har bare en liten brøkdel av barna blitt returnert hjem. Bak hvert av disse tilfellene ligger skjebnen til et spesifikt barn og deres familie. Repatrieringsprosessen tar ofte måneder, og situasjonen er enda mer kompleks når det gjelder foreldreløse barn, ettersom Russland – ifølge representanten for statsadvokatkontoret – ikke har vist noen vilje til å delta i en konstruktiv dialog om deres retur.
Ifølge president Volodymyr Zelenskyj har Ukraina per 17. februar 2026 klart å bringe hjem omtrent 2000 ukrainske barn som har havna i midlertidig okkuperte områder eller som har blitt tatt med til Russland. Dette resultatet ble oppnådd særlig gjennom initiativet «Bring Kids Back UA», som forener innsatsen til staten, sivilsamfunnsorganisasjoner og internasjonale partnere.