Publisert på nettstedet The Insider, 16.april. Av Veaceslav Epureanu
Russland presser på med tiltak for å strupe Telegram og til slutt blokkere appen fullstendig. Denne meldingstjenesten er ikke bare landets mest populære sosiale nettverk og den største kilden til usensurert informasjon, den er også en kritisk viktig del av infrastrukturen som støtter krigsinnsatsen.
Telegram har blitt hjemsted for et helt økosystem av «krigskorrespondenter» og raske innsamlingskampanjer som finansierer en betydelig andel av behovene til russiske væpna styrker som kjemper i Ukraina. Mye av aktiviteten til det såkalte folkets militærindustrielle kompleks har blitt bygget rundt denne meldingstjenesten. Og ikke minst brukes Telegram også i frontlinja som et verktøy for kommando, kontroll og kommunikasjon. Foreløpig, etter det The Insider har fått vite, klarer russiske tropper å omgå restriksjonene ved bruk avVPN-tjenester, men innsamlingskampanjer har allerede blitt betydelig ramma.
Hva skjer med Telegram
I januar 2026 gikk Telegram forbi WhatsApp og ble den mest populære meldingsplattformen i Russland, med mer enn 90 millioner brukere. I begynnelsen av februar begynte russiske myndigheter å iverksette ekstraordinære tiltak for å begrense meldingstjenesten. I tillegg ble Telegram-grunnlegger Pavel Durov anklaga av russiske tjenestemenn for å støtte terrorisme, nekte å fjerne forbudt innhold, unnlate å bekjempe svindel og gi utenlandske etterretningstjenester tilgang til privat korrespondanse.
Det legges press på medingstjenesten som en del av en kampanje for å flytte brukere til Max, en tjeneste kontrollert av holdingselskapet VK, som er knytta til slektninger av Vladimir Putin. 21. februar publiserte FSB [sikkerhetstjenesten] en uttalelse på nettstedet sitt som advarte om at Telegram var utrygt for russisk militærpersonell:
«Den føderale sikkerhetstjenesten i Russland har pålitelig informasjon som indikerer at de væpna styrkene og etterretningstjenestene i Ukraina er i stand til, på kort tid, å innhente informasjon lagt ut på Telegrams meldingstjeneste og bruke den til militære formål.»
Som et resultat av en analyse av Telegrams operasjon, ble det innhenta en rekke pålitelige informasjon som viser at bruken av tjenestemenn i Russlands væpna styrker i sonen for den spesielle militæroperasjonen i løpet av de siste tre månedene gjentatte ganger har ført til trusler mot tjenestemennenes liv.
For å forsterke effekten begynte pro-Kreml-medier å publisere historier med militært personell som beskrev risikoene Telegram angivelig skapte for kampoperasjoner. For eksempel fortalte en kommandør med kallesignalet Hector følgende til det statlige nyhetsbyrået TASS:
«I sonen for den spesielle militæroperasjonen bruker vi ikke Telegrams meldingstjeneste til å kommandere enheter, fordi serverne er plassert i utlandet, og fienden kan mest sannsynlig få tilgang til meldingslogger og telemetri, noe som kan føre til at kameratene våre dør. Vi bruker en innenlandsk meldingstjeneste som opererer gjennom kommunikasjonskanaler beskytta av sertifiserte sikkerhetsverktøy. Vi snakker om en militær meldingstjeneste som fullt ut gjør det mulig for oss å utføre tildelte kampoppdrag.»
TASS publiserte også lignende historier tilskrevet en mekaniker med kallenavnet Barbos , en signalmann med kallesignalet Krot og en kommandør med kallesignalet Shum . I pro-krigs «Z»-kanaler ble slike rapporter publisert som en del av en betalt propagandakampanje. Det er verdt å merke seg at mange av de samme kanalene også jamnlig har publisert kritikk av Telegram-restriksjonene, inkludert videooppfordringer for å reversere politikken.
Blant disse framhevet forfatterne av kanalen «To store» Telegrams uerstattelige rolle i de væpna styrkene:
«Telegram er på mange måter fortsatt nesten det eneste kommunikasjonsmiddelet i aktive militære enheter, og det organiserer arbeidet til mobile branngrupper på tvers av etater.»
I tillegg uttrykte kanalen «Belarusisk Silovik» tvil om hvorvidt kommunikasjon kunne overføres til Max:
«Alt er knytta til Telegram akkurat nå, og dessverre, som kolleger bemerker, er det usannsynlig at det vil fungere i Max, av objektive årsaker.»
Sjøl den svært lojale pro-krigskorrespondenten Alexander Sladkov uttrykte sin kritikk, om enn mer forsiktig:
«Telegram. Alle er lei av å snakke om dette. Det er et smertefullt problem for folk. Men hva vil erstatte Telegram i «den spesielle militære operasjonssonen»? Vesten ga oss en dobbel knockout med denne deaktiveringa av ‘Starlink’. Nå begraver vi også dette kommando- og kommunikasjonsmiddelet. Men hvis du tar ei rifle fra en kriger, gi ham en annen, en enda bedre en. I stedet viser det seg at de tar fra deg rifla – og du sitter igjen uten et våpen. Og kommunikasjon er mer enn et våpen; tilgi klisjeen, men det er grunnlaget for troppekommando. Hvordan skal vi vinne, og med hvilke midler?»
Som svar på misnøyen fra pro-krigskretser sa Kremls talsmann Dmitrij Peskov at han «ikke kan forestille seg» at kommunikasjon i frontlinja blir gitt via Telegram – ei bemerkning som ble møtt med en ny bølge av ironisk latter fra pro-krigskanaler.
Likevel bestemte Kreml seg for å ikke stoppe der. Seinere holdt Vladimir Putin sjøl en iscenesatt samtale foran kamera med en kvinnelig kommunikasjonsoffiser (formelt i anledning den internasjonale kvinnedagen), der han beskrev «ukontrollerte kommunikasjonssystemer» som en fare for russisk militærpersonell.
Siden midten av mars 2026 har det vært rapporter om problemer med tilgang til Telegram i okkuperte territorier i Ukraina, til tross for tidligere løfter fra Maksut Shadayev om ikke å begrense operasjonen i sonen for den «spesielle militæroperasjonen».
Siden midten av mars har også pro-krigskanaler «Z» sirkulert informasjon ( 1 , 2 ) om en ordre som krever at tjenestemenn sletter Telegram fra telefonene sine, og militærpolitiet har angivelig fått i oppgave å utføre kontroller. Samtidig har kommandører i noen enheter tvunget underordnede ( 1 , 2 ) til å registrere seg på Max.
I tillegg kan Kremls forsøk på å gjenvinne kontrollen over det innenlandske informasjonsrommet til slutt strekke seg enda lenger. Samtidig som Telegram ble strupt, diskuterte russiske myndigheter tiltak for å motvirke VPN-tjenestene russere bruker for å omgå [de statlige] blokkeringene.
Hvordan meldingstjenesten brukes av det russiske militæret
I motsetning til hva Kremls pressesekretær Peskov hevder, er det vanskelig å forestille seg kommando og kommunikasjon i frontlinja uten Telegram. Koordinering av handlinger, regelmessig utveksling av etterretningsdata og formidling av video- og fotomateriale for geolokalisering skjer allerede, gjennom chatter og lukkede kanaler.
Hele drapskjeden for å oppdage, identifisere og organisere angrep på mål bygges opp gjennom Telegram: angrepstropper i frontlinja sender bilder eller videoer, personell ved en kommandopost identifiserer målet og bestemmer koordinatene, og en drone- eller artilleriild rettes mot målet. Etter angrepet sendes også bilder av ettervirkningene oppover i kjeden for rapporteringsformål.
Noen vestlige eksperter beskriver Telegrams rolle i kommandosystemet til de russiske væpna styrkene som «militærradio på steroider». Standard kommunikasjonssystemer håndterer ikke koordineringsfunksjoner slik Telegram gjør. Før krigen var det planer om å forsyne de væpna styrkene med 40 brigadesett for det enhetlige taktiske kommando- og kontrollsystemet (ESU TZ), Sozvezdie-M2, til en kostnad av 300 milliarder rubler (3,9 milliarder dollar). Men så vidt vites har systemet fortsatt aldri fungert som en enhetlig og effektiv kommunikasjonsløsning for hæren.
Telegram spiller rollen som «militærradio på steroider» i den russiske væpna styrkens kommandosystem
For det russiske militæret kombinerer Telegrams medingstjeneste ( 1 , 2 ) funksjonene til tradisjonell radiokommunikasjon, kablet telefonkommunikasjon og langdistansekommunikasjon – alt på én plattform. Den tilbyr også både horisontal og vertikal interaksjon på enhetsnivå og for individuelt personell.
Så vidt det kan fastslås ut fra rapporter fra aktive tjenestemenn og pro-krigskorrespondenter, finnes det militære analoger av Telegram sammen med relaterte militære maskinvare- og programvaresystemer, men telefoner utstyrt med nødvendig programvare utstedes kun til høytstående offiserer.
Menige soldater og sersjanter forventes å kjøpe smarttelefoner sjøl og sende dem inn for reinstallering av programvare, med ventetider som ofte strekker seg over en måned eller mer.
I tillegg er det militære meldingssystemet upålitelig, og når tekniske problemer oppstår, må brukerne igjen gå gjennom hele prosessen med å sende telefonen inn til service.
I tillegg er mye av den logistiske aktiviteten til de russiske væpna styrkenes enheter organisert gjennom Telegram. Utover sin åpenbare rolle innen militær kommunikasjon, fungerer Telegram som en kritisk viktig plattform som knytter militære enheter til arrangører av innsamlingsaksjoner og, mer generelt, også til den sivile verden.
Pro-krigskanaler for «Z» skriver allerede om den potensielle effekten på grasrotkampanjer for hjelpearbeid. Dyp mistillit til offisiell informasjon fra det russiske forsvarsdepartementet ga opphav til fenomenet «Z»-samfunnet, som forener militært personell med influensere på sosiale medier og frivillige nettverk. I hovedsak byttes eksklusiv informasjon fra frontlinja – inkludert videoer med sjokkerende opptak – mot publisitet og økonomisk støtte. Hele økosystemet er avhengig av Telegram.
«Etablerte kommunikasjonskanaler vil kollapse, og rask respons vil bli umulig»
Enkelte pro-krigs «Z»-figurer har offentlig uttalt at med Telegrams død vil også Russlands vår-sommeroffensiv dø ut. Det var nettopp russiske troppers kommunikasjonsproblemer som har gjort det mulig for de ukrainske væpna styrkene å oppnå visse suksesser på flere sektorer av fronten, erkjenner pro-krigs «Z»-kanaler . Andre «krigskorrespondenter» insisterer på at Telegram har blitt «blokkert på kreditt», som betyr at det fortsatt fungerer. Det har også dukket opp rapporter om at militært personell nå bare kan få tilgang til Telegram gjennom betalte VPN-tjenester, men at ikke alle betalte tjenester er i stand til å holde meldingstjenesten i gang.
I samtaler med The Insider sa flere aktive medlemmer av de russiske væpnea styrkene at foreløpig forblir all kommunikasjon knytta til kampoperasjoner på Telegram, mens Max Messenger kun brukes til rapportering til overordnede. En annen tjenestemann sa at han fortsetter å korrespondere via Telegram, men sletter chatter etter hver utveksling. Totalt sett ser det ut til at Telegram-kommunikasjonen i kampsonen fortsetter å være stabil, men bare takket være tilgjengeligheten av VPN-tjenester.
Kort sagt, restriksjoner på tilgang til Starlink-satellittinternettsystemet (som The Insider tidligere har beskrevet ) og til Telegrams meldingstjeneste har blitt et problem for de russiske væpna styrkene, men sannsynligvis er det ikke et kritisk eller langsiktig problem.
Likevel, gitt den russiske regjeringas [manglende] innsats, vil kvaliteten og hastigheten på informasjonsutvekslinga på fronten utvilsomt forringes, og de uformelle kommunikasjonskanalene som er bygget opp mellom militære enheter og frivillige i løpet av de siste fire åra med fullskala krig, vil bli forstyrret. En stor pro-krigs «Z»-kanal beskriver de sannsynlige konsekvensene slik:
«Hovedproblemet er tap av koordinering mellom enhetene: etablerte kommunikasjonskanaler vil kollapse. Mot bakteppet av manglende internettilgang i militære stillinger ved fronten, vil overføringen av etterretningsinformasjon gå saktere, og fraværet av Telegram vil forverre denne situasjonen fordi det vil oppstå ytterligere forsinkelser på kommandonivå. Grovt sett vil dette sette oss tilbake et par år, omtrent til begynnelsen av krigen. Sjøl om alternative metoder allerede er under utvikling, vil gjenoppretting ta tid. Den nåværende krigen er svært dynamisk, og grunnlaget for denne dynamikken er rask respons på endringer i situasjonen. Dette medfører at eventuelle forsinkelser vil påvirke gjennomføringa av kampoperasjoner negativt.»
Særlige vanskeligheter er knytta til organiseringa av arbeidet til mobile luftforsvarsgrupper på russisk territorium og i okkuperte områder av Ukraina, ettersom et tverretatlig system for situasjonsforståelse for luftrommet ennå ikke er etablert. Men det er ikke det eneste problemet.
Som pro-krigs «Z»-figurer forklarer, flyter ikke informasjon som tidligere ble samla inn og utveksla via Telegram-bots lenger gjennom nødvendige kanaler. I tillegg huser Telegram en rekke grupper tilhørende det såkalte folkets militær-industrielle kompleks — selskaper og ingeniørspesialister som arbeider med UAV-er, støttearbeid, reparasjoner og «garasjeverksted»-prosjekter. Likevel er kanskje det mest håndgripelige praktiske resultatet så langt, fra forstyrrelsene for Pavel Durovs meldingstjeneste Telegram den registrerte nedgangen i spredninga av innlegg på pro-krigs «Z»-kanaler, og følgelig en tilsvarende nedgang i frivillig innsamling (1, 2).