Publisert på nettstedet Istories, 22. april 2026
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har uttalt at Russland nok en gang prøver å dra Belarus inn i krigen. Er det mulig? Hvordan kan det se ut, og hvordan vil det påvirke Ukraina?
«Ifølge etterretningsinformasjon er bygging av veier i retning ukrainsk territorium og utvikling av artilleristillinger i gang i de belarusiske grenseområdene. Vi tror at Russland nok en gang kan forsøke å dra Belarus inn i sin egen krig», uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj forrige uke.
Zelenskyj spesifiserte ikke nøyaktig hva målet med denne prosessen kunne være, men det er to hovedscenarier:
- Enten slutter den belarusiske hæren seg til Russland i aggresjonen og invaderer Ukraina;
- Eller, akkurat som det var i 2022, gir Belarus den russiske hæren et fotfeste for å invadere Ukraina fra nord.
IStories har bedt eksperter om å kommentere hvor sannsynlig disse scenarioene er.
Militær oppbygging ved grenseområdene og hvorfor det er viktig
Kort tid etter Zelenskyjs uttalelse publiserte eRadar, en ukrainsk Telegram-kanal for krigsanalyse, noen av satellittbildene som ble tatt i mars i grenseområdene i Belarus. Som rapportert av kanalen viser bildene en ny grensepost, en militærby, et treningsområde, ei demning og en vei for å flytte militærkjøretøy som bygges der. «Det ser ut til at Belarus faktisk har fått i oppgave av Russland å holde styrkene våre i beredskap før en vår-sommeroffensiv i øst og sør», kommenterte Andriy Kovalenko, leder for Ukrainas senter for bekjempelse av desinformasjon .
Det har imidlertid ikke vært noen observert noen forsterkning av belarusiske eller russiske tropper nær grensa, sa Andriy Demchenko, talsperson for Ukrainas statlige grensevakttjeneste, på mandag. «Som en del av informasjonskampanjen sin kunngjorde de (belaruserne – red.) tidligere opprettinga av en sørlig operasjonell kommando – nærmere bestemt langs grensa til Ukraina. Posisjonene, treningsområdene og tilgangsveiene kan bli etablert innafor denne ramma», forklarte Demchenko.
Conflict Intelligence Team (CIT) (et OSINT-prosjekt [Open Source Intelligence: som spesialiserer seg på etterforskning av aktivitetene til de russiske væpna styrkene, basert på åpne offentlige kilder – red.) antyder at byggearbeidene er rutinemessig militær aktivitet og ikke indikerer forberedelser til en bakkeinvasjon av Ukraina. En kilde i CIT som ba om å forbli anonym, kommenterer: «Vi ser ikke at artilleri-stillinger blir satt opp, eller noen konsentrasjon av militære kjøretøy.»
De siste åra har Belarus hatt lite direkte involvering i fiendtlighetene mot Ukraina. Det nyeste kjente tilfellet gjelder repeatere som brukes til å kontrollere angrepsdroner, som befinner seg på belarusisk territorium. [ Repeatere er enheter som forsterker og videresender radiosignaler eller andre kommunikasjonssignaler slik at de når lengre. Oversetters merknad]
I slutten av desember rapporterte Zelenskyj at antenner var blitt installert i Belarus nær den ukrainske grensa, noen av dem på takene av leilighetsbygg, som russerne brukte til å kontrollere droner som angrep vestlige regioner i Ukraina. To måneder seinere rapporterte den ukrainske forsvarsministeren Mykhailo Fedorov at et «mesh-nettverk» som ble brukt til å kontrollere de angripende dronene i Nord-Ukraina, var blitt ødelagt. Fedorovs rådgiver, Serhii Beskrestnov, forklarte at det var flere steder i Belarus hvor dronene ville motta et signal som de deretter sendte på nytt og forsterket til hverandre (dette er det som utgjør et mesh-nettverk). Det ukrainske militæret spesifiserte ikke hvordan de belarusiske repeaterne ble ødelagt. Siden den gang har det ikke vært noen rapporter om bruk av dem.
Ellers kan Belarus’ militære bistand til Russland beskrives som mer indirekte: det er snakk om behandling og rehabilitering av såra russiske soldater , produksjon av deler til militært utstyr, vedlikehold av kamphelikoptre , forsyningskjeder for våpendeler som gjør det mulig for russerne å omgå sanksjonene, osv.
Kan den belarusiske hæren bli direkte involvert i kampene?
«Vi anser muligheten for at de belarusiske væpna styrkene vil bli direkte med i krigen som svært usannsynlig», sier CIT-eksperten. Han nevnte flere grunner.
Belarusisk hærkapasitet. Ifølge den belarusiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko er det for tida 70 000 soldater i aktiv tjeneste. Totalen er rundt 100 000 personer, hvis man inkluderer de interne troppene i innenriksdepartementet og visse andre enheter. Analytikernes estimater er imidlertid mer beskjedne. Ifølge Global Military Project er det rundt 45 000 soldater i den belarusiske hæren, mens latvisk etterretning anslår tallet til omtrent 50 000. Tar man med sivilt ansatte, er tallet på 70 000 som Lukasjenko nevnte, ganske realistisk. Samtidig har Russland rundt 700 000 personer i «sonen for den spesielle militæroperasjonen», slik Vladimir Putin hevda i desember.
Den belarusiske hærens kampberedskap er også tvilsom. «Det er viktig å forstå at antallet virkelig kampklare enheter måles i en del tusen», forklarer CIT-analytikeren. Ifølge ham vil den belarusiske hæren ikke være i stand til å påvirke fiendtlighetenes gang på noen måte uten ei mobilisering – noe CIT anser som umulig.
Lukasjenko sier at «i tilfelle krig» og mobilisering, kan han utvide hæren til 500 000 soldater. Opposisjonspartiets United Transitional Cabinet of Belarus mener at hæren i «beste fall» kan utvides til 140 000–200 000 soldater gjennom mobilisering, og at det tallet vil inkludere de interne troppene i innenriksdepartementet. «En halv million, synes det for meg, bare er et mantra som brukes for å øke sjølsikkerheten, eller kanskje for å skremme naboer», sier Vadzim Kabanchuk, representant for forsvarskomiteen i den belarusiske opposisjonen. Dessuten må man finne ut hvordan man skal utstyre, innkvartere og trene et så stort antall rekrutter.
Når det gjelder våpen og militært utstyr har Belarus lite å bidra med til den russiske hæren. Det meste av utstyret deres stammer fra Sovjetunionen. Under krigen kan disse lagrene ha blitt brukt opp, og det finnes tegn på at temmelig gammelt utstyr er sendt fra Belarus til områder i Ukraina som Russland kontrollerer. Ved krigens begynnelse erkjente den belarusiske statsministeren at det i Russland var etterspørsel etter våpen fra Belarus
Den viktigste bragden til den belarusiske forsvarsindustrien siden slutten av sovjettida regnes som Polonez-rakettsystemet med flere oppskytninger, som er i stand til å treffe mål på opptil 300 km avstand. Den belarusiske hæren har imidlertid få Polonez-systemer (anslått til seks enheter per 2022). For det andre har den russiske hæren noen betydelig kraftigere og mer langtrekkende våpen, som Iskander-systemene.
Ukrainas beredskap. «Hvis vi skulle gå til krig mot Ukraina i dag, ville det være meningsløst. Grensa deres mot Belarus er så tungt befesta at det er umulig å nærme seg den», sa Belarus’ president Lukasjenko for to år siden. Ifølge Lukasjenko har de ukrainske væpna styrkene rundt 120 000 soldater stasjonert langs grensa til Hviterussland. Den belarusiske grensekomiteen anslår imidlertid antallet ukrainske soldater ved grensa til bare 15 000.
Ukrainere opplyser forståelig nok ikke hvor mange tropper de har ved grensa, men rapporterer jamnlig om at nye festningsverk bygges langs grensa.
En annen viktig faktor er Ukrainas evne til å overvåke troppe- og utstyrsbevegelser. Hvis den belarusiske hæren begynner å omplassere enhetene sine til grensa, vil de ukrainske væpna styrkene ha muligheten til å sende sine egne enheter dit på forhånd og sette opp en «dronevegg» som ukrainere brukte i 2026 for å bremse den russiske hærens framrykning.
Det belarusiske folket motsetter seg å delta i krigen. Hæren gjør sannsynligvis også det. Nylige meningsmålinger (i oktober og november ) viser at flertallet av belarusere ikke støtter den russiske invasjonen av Ukraina. Samtidig valgte en betydelig andel (34–39 %) å ikke svare på spørsmålet. Når det gjelder å avslutte krigen, støtter mer enn 60 % av respondentene en umiddelbar våpenhvile og forhandlinger.
Ifølge anslag fra den belarusiske opposisjonen er heller ikke militæret ivrig etter å gå til krig. «Soldatene mangler motivasjon – de må forklares hvorfor de bør invadere og okkupere et fremmed land. Det finnes ingen politisk ideologi for det», sier aktivisten Ilya Dobrotvor. «I 2022, da fullskala krigen starta, var det nølinga i den belarusiske hæren som effektivt forhindra Lukashenko fra å utstede en ordre om at de skulle gå inn [på ukrainsk territorium] sammen med russerne», sier Vadzim Kabanchuk fra «Det forente overgangskabinettet» .
«Alt i alt er Lukashenko veldig klar over at det å dra Belarus inn i krigen mot Ukraina – for ikke å snakke om fiendtligheter på belarusisk territorium – praktisk talt ville være en dødsdom for ham. Fordi det er offentlig enighet om ideen, har han sjøl solgt ideen til belarusere de siste åra: ‘Jeg har sikra dere fred, dere skal ikke kjempe’», sier Artsiom Brukhan, talsmann for det belarusiske opposisjonskoordineringsrådet .
Skal Russland angripe Ukraina fra Belarus?
Hvis russerne bestemmer seg for å angripe Ukraina fra Belarus med sin egen hær slik de gjorde i 2022, vil de ikke kunne forvente å bryte gjennom til utkanten av Kyiv igjen. I 2026 kan de sannsynlige målsettingene for en ny invasjon fra Belarus være å strekke frontlinja og trekke ukrainske styrker bort fra andre områder ved frontlinja.
Den russiske hæren mangler imidlertid for tida definitivt de nødvendige ressursene, sier den anonyme CIT-analytikeren. «En slik operasjon ville kreve minst flere kombinerte arméer. Men da måtte de trekkes tilbake fra den nåværende frontlinja, noe som ville svekke visse områder ved frontlinja betraktelig», sier eksperten. Foreløpig har ikke CIT oppdaga russiske enheter som er utplassert i Belarus.
Ukrainas statsgrensetjeneste mener at Russland for øyeblikket ikke har noen styrker i Belarus som ville være i stand til å gjennomføre en ny invasjon.
Ukrainere utelukker imidlertid ikke russiske provokasjoner som tar sikte på å distrahere ukrainske styrkeenheter fra andre deler av fronten. CIT mener at de russiske væpna styrkene allerede forsøker å strekke fronten ved å opprette en «buffersone» i Sumy- og Kharkiv-regionene. Så langt har det ikke vært særlig vellykka, sier CIT-eksperten: De ukrainske væpna styrkenes tilbaketrekning fra grenselandsbyene blokkerer russernes framrykning dypere inn i landet. Dessuten klarer ukrainerne å gjøre dette uten å utplassere forsterkninger – hovedsakelig fra styrker fra territoriale forsvarsbrigader.
Hvorfor diskuteres trusselen fra Belarus akkurat nå?
Zelenskyj har påpekt Russlands forsøk på å gjøre Belarus til en større trussel mange ganger under krigen. Her er grunnene til at presidenten kanskje nevner denne muligheten nå, ifølge Anton Naumluck, en russisk journalist som hadde jobba i Ukraina i mange år og grunnla Graty-magasinet.
«Vi kan ikke avfeie muligheten for at ukrainsk etterretning har fått vite at den belarusiske regjeringa faktisk planlegger å ta en større rolle i krigen», sier Naumluck. «Uansett hva som blir sagt om belarusere som motsetter seg krigen, kan Lukasjenko ganske enkelt bestemme seg for å satse på at folket vil tolerere enhver avgjørelse.»
På den annen side tenker journalisten at «hvis Ukrainas presidentkontor allerede tenker på den framtidige valgkampen, kan trusselen om en ny invasjon få folk til å akseptere interne belastninger, som tvangsmobilisering eller korrupsjon.»
En annen plausibel forklaring for å begynne å snakke om den mulige trusselen er at Zelenskyjs team «prøver å styrke dialogen med den belarusiske opposisjonen [Sviatlana Tsikhanouskaya og hennes kontor]», sier Naumluck.