Publisert på nettstedet The Insider 25. april 2026
Den 24. april rapporterte det russiske statseide mediehuset RIA Novosti en uttalelse gitt på en briefing av talsperson for utenriksdepartementet, Maria Zakharova:
«Forbudet mot at latviske skolebarn kommuniserer med hverandre på russisk er nazistenes politikk, som forbyr folk å bruke språket deres på etnisk eller nasjonalt grunnlag», sa talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova.
Tidligere hadde bystyremedlem Aleksejs Roslikov i Riga fortalt i et intervju til RIA Novosti at skolebarn i Latvia har fått forbud mot å snakke russisk med hverandre på skolens område, også i fritida.
«Nazister. Nazister har alltid forbudt folk, på etnisk eller nasjonalt grunnlag, å praktisere sin kultur og historie, å bruke sitt språk, og har begrensa alle friheter av nasjonalt grunnlag», sa hun under orienteringa.
Samtidig understreket den rusiske utenriksdepartementets talsperson at denne diskriminerende politikken er forbudt av Nürnberg-tribunalet og internasjonal lov.
Dagen før fortalte den tidligere lederen av Latvias parti «For stabilitet!», den ovennevnte Aleksejs Roslikovs, til RIA Novosti om et forbud mot å snakke russisk i latviske skoler, også utenom skoletida:
«Mange radikalt tenkende latviske politikere sier allerede at russisk er et språk for kjøkkenet – det vil si: noe man snakker seg imellom hjemme. Naturligvis har flere lover blitt vedtatt. For eksempel har ikke elevene lenger lov til, sjøl på fritiden, å snakke noe annet språk enn statsspråket [latvisk] seg imellom på skolens område.»
I realiteten finnes imidlertid ingen slik lov i Latvia. Roslikovs ble tydeligvis bedt om å komme med denne uttalelsen av en mye omtalt sak fra 2024, da en skole i byen Jurmala vedtok interne regler som krevde at elevene kun skulle snakke latvisk på skolens område. I september 2024 skrev den latviske offentlige medieportalen LSM + :
«Etter skolestart fikk LSM+ vite om et de facto forbud i obligatoriske skoler mot at elever bruker ikke-statlige språk til personlig kommunikasjon på skolen. I minst ett tilfelle ble et slikt krav formelt dokumentert – inkludert i skolens obligatoriske «interne forskrifter» blant andre «elevplikter». I dokumentet omtales skolen som en «institusjon», og en av elevens plikter er formulert som følger:
«I institusjonen (i undervisning og pauser) og på arrangementer organisert av institusjonen (utflukter, klassekvelder osv.), samt når man representerer skolen utenfor, å bruke det statlige språket som er etablert i Republikken Latvia – det latviske språket.»
De samme reglene gir også bestemmelser om ulike disiplinærtiltak for manglende oppfyllelse av plikter, alt fra muntlig advarsel og eskalering til formell irettesettelse som føres inn i studentens personlige mappe, og til og med involvering av barnevernsdomstolen (*begrep i Latvia, en spesifikk kommunal institusjon som er ansvarlig for vergemål og foreldreansvar, dvs. barnevernmyndighetene).
Avgjørelsen fra skolen i Jurmala førte til en offentlig debatt i Latvia, der høytstående tjenestemenn kommenterte saken før den daværende utdanningsministeren, Anda Čakša, kom ut og beskrev restriksjonen som overdreven. Kontor til Latvias ombudsmann anså deretter forbudet som ulovlig. Som kontorrepresentant Ruta Siliņa forklarte:
«Skolen har en plikt til å utvikle interne regler. Men det er ei grense; det finnes områder de ikke har lov til å regulere, for eksempel privat kommunikasjon mellom to elever. Loven tillater dem ikke å blande seg inn i denne sfæren. Skolen kan bare bestemme i saker den har myndighet til å regulere, ikke alle saker i verden. For eksempel, på skolen diskuterer to venner privat noe viktig for dem i en pause. De kan bruke det språket som passer dem best.»
I et offisielt svar på henvendelsen fra LSM+ uttalte ombudsmannens kontor :
«Privat kommunikasjon mellom elever i pausene, før eller etter timene, bør overlates til elevenes eget skjønn. Skolen har ikke grunnlag for å begrense kommunikasjonsspråket i disse tilfellene. Elever, som privatpersoner, kan gjøre hva som helst som ikke er forbudt av forskrifter. Eksterne forskrifter begrenser ikke bruken av språk i privat kommunikasjon mellom personer som ønsker å kommunisere på et bestemt språk.»
«Artikkel 2(3) i statens språklov fastsetter at loven ikke gjelder bruk av språk i uformell kommunikasjon blant innbyggere i Latvia. Kommunikasjon mellom elever i en pause er uformell kommunikasjon; derfor må elevene i pausene få lov til å snakke med hverandre på språket de velger, og dette spørsmålet bør ikke reguleres …»
Forpliktelsen som er nedfelt i skolens interne regler om å bruke latvisk språk sjøl i privat kommunikasjon utenom tida i klassen anses som overdrevent restriktiv.
Etter anbefalingene fra ombudsmannens kontor reviderte skolen sine interne regler. Historien om forbudet mot russisk språk ville ha sluttet der hvis ikke den flyktende parlamentsmedlemmet Roslikovs hadde tatt det opp igjen over et år seinere, og presentert en intern restriksjon ved en enkelt skole som en latvisk lov.
Aleksejs Roslikovs var lederen for et parti som i hovedsak var avhengig av stemmene fra russisktalende velgere som sympatiserte med Putins regime. I juni 2025, mens han tjenestegjorde som medlem av det latviske parlamentet (Saeima), gjorde han en obskøn gest fra den parlamentarisk talerstolen og måtte fjernes fra salen.
Latvia har åpna sak mot Roslikovs, han er anklaget for å ha oppfordra til nasjonalt og etnisk hat. Påtalemyndigheten hevder at han bevisst brukte fabrikerte påstander, framstilte latviske myndigheter som fiendtlige mot russisktalende og antyda at det ble gjort forbredelser til omfattende undertrykking. Et rettsmøte i Roslikovs’ sak var planlagt til begynnelsen av april, men i mars fikk han tillatelse fra retten til å reise til en konferanse i Sveits, men han returnerte ikke til Latvia og i stedet bosatte seg i Belarus.