Russland arrangerer sin fjerde «rettssak» mot 67 år gammel politisk fange fra Krim, for å sikre at han dør i fangenskap

Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 23. april 2026. Av Halya Coynash

Denne gangen er det reist anklager om «forræderi», mot en ukrainsk patriot som er pågrepet for sin åpenlyse motstand mot Russlands okkupasjon av Krim.

Av Prykhodko i retten. Foto: Krim-solidaritet
Prykhodko i retten. Foto: Krim-solidaritet

Som frykta har Russland starta nok en rettssak mot Oleh Prykhodko , som har vært i fangenskap på grunnlag av politisk motiverte anklager siden oktober 2019. Anklagene er utelukkende basert på ubekrefta «vitneforklaringer» gitt av andre fanger, som lett kan presses eller bestikkes til å «samarbeide» med FSB [Russlands sikkerhetstjeneste].

Enda mer sjokkerende er det faktum at denne gangen er det reist anklager om «forræderi» mot en ukrainsk patriot, som er pågrepet for sin åpenlyse motstand mot Russlands okkupasjon av Krim. Dette med stor sikkerthet for å sikre at 67-åringen aldri forlater fengselet i live.

Tiltalen mot Prykhodko ble levert til den sørlige distrikts militærdomstolen 15. april 2026, og saken skal behandles av Valery Sergeevich Opanasenko , en dommer som allerede har vært involvert i en rekke rettssaker mot krim-tatarer og andre ukrainske politiske fanger. Prykhodko sjøl vil sannsynligvis bli tvunget til å delta via videolink fra Krasnodar fengselskoloni, der han for tida sitter fengsla. Han skal visstnok være representert av Yevgeny Igorevich Bazyliev , men det er sannsynlig at dette er en statsoppnevnt advokat, ikke en advokat Prykhodko sjøl har valgt. 

Det er uansett ingen grunn til å tro at dette blir en rettssak i noen reell forstand, og utfallet er i hovedsak gitt på forhånd. Prykhodko er denne gangen tiltalt for «medvirkning til terrorisme» i henhold til artikkel 202.5.1 § 1.1 i Russlands straffelov, og for «oppfordring til forræderi» i henhold til artikkel 30 § 1, 33 § 4 og 275. Anklagene kan straffes med inntil livsvarig fengsel.

Det var faktisk klart for seks uker siden, da FSB først hevda å ha «avslørt og stoppa den kriminelle aktiviteten» til en fange, at personen det var snakk om var Oleh Prykhodko, f. 21.11.1958. I FSBs pressemelding ble det hevda at denne personen hadde forsøkt å overtale andre fanger til å begå statsforræderi. Dette angivelig ved å foreslå for cellekameratene sine at de skulle signere en kontrakt med det russiske departementet «for å dra til den spesielle militære operasjonssonen», dvs. for å kjempe i Russlands angrepskrig mot Ukraina. Han hadde angivelig fortalt dem at de deretter skulle «gå over til fiendens side og slutte seg til en ukrainsk terrororganisasjon som er forbudt i Russland». 

Disse alvorlige anklagene som kan medføre livstidsstraffer ser ut til å være basert på «vitneforklaringa» til en medfange som her hevder at han hadde fortalt personen [Prykhodko] at han [altså medfangen] planla å dra for å kjempe i Ukraina « for å sone for min skyld overfor moderlandet».    Bare det siste vekker mistanke om at fangen bare gjengir det han har blitt bedt om å si.

Siden sommeren 2022 har Russland rekruttert dømte fanger til å kjempe, og tilbudt dem mye penger, frihet og, i det minste i utgangspunktet, en presidentbenådning og et helt nytt liv. Personen hevder videre at [Prykhodko] «sa at jeg ikke skulle gjøre det, og at sjøl om du velger å dra dit … hvis du skyter noen blant offiserene, kan du overgi deg [til ukrainerne] og si «Slava Ukraini» [Ære være Ukraina!, og alt vil bli bra, alt vil ordne seg».

Sjøl om dette skulle være oppriktig uttalt av Prykhodko, ville de på ingen måte rettferdiggjøre de ekstraordinære anklagene og den potensielle livstidsdommen. Påstanden om at dette er «medvirkning til terrorisme» er utvilsomt basert på flere politisk motiverte avgjørelser fra den russiske høyesterett eller den sørlige distrikts militærdomstolen. Først og fremst at det hevdes at visse enheter innen Ukrainas væpna styrker (Azov-regimentet og andre) er «terrororganisasjoner».

Dette er fjerde gang Russland bruker absurde anklager for å fengsle eller forlenge straffen mot Oleh Prykhodko. Den opprinnelige arrestasjonen og «rettssaken» fant sted før Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, da det fortsatt var mulig å få løpende informasjon om saksgangen.

Prykhodko ble opprinnelig arrestert 9. oktober 2019 og sikta for å ha planlagt å sprenge byadministrasjonsbygning i Saki i lufta. Siktelsen er hovedsakelig basert på funn av «eksplosiver» som angivelig er gjort av FSB i en av hans to garasjer.

Prykhodkos åpne motstand mot russisk okkupasjon hadde allerede ført til tidligere trakassering og administrative straffeforfølgelser , og han hadde all grunn til å motsette seg FSB-besøk og ransakelser. Dette var bare én av grunnene til at det var utenkelig at han skulle ha oppbevart ei bøtte full av eksplosiver i garasjen sin.

En annen grunn er at han var smed av yrke som brukte begge garasjene til sveise- og loddearbeid, og neppe ville ha oppbevart brennbare stoffer i nærheten av utstyret sitt.

En ytterligere grunn til skepsis var at FSB ikke gadd å ransake den andre garasjen. Med utgangspunkt i alvoret i anklagene, gir dette bare mening hvis de i utgangspunktet visste at de ikke ville finne noe annet, enn det de hadde med seg.

Den andre anklagen ble først klar tre måneder seinere. ble anklaga for å ha planlagt å sette fyr på den russiske generalkonsulatets bygning i Lviv, Vest-Ukraina, med det påståtte «beviset» for dette i en telefon og en minnepinne. Forsvaret [til Prykhodko] var i stand til å demonstrere at «bevisene» var blitt forfalska og avviste med stor tyngde hele historien.

Detaljene rundt slik fabrikasjon av kriminelle anklager fikk Memorial Human Rights Centre (nå Memorial Support for Political Prisoners Project) til å erklære Prykhodko som politisk fange.

Fabrikasjonen ble imidlertid ignorert av den presiderende «dommeren»   Alexei Abdulmazhitovich Magomadov , sammen med  Kyrill Nikolayevich Krivtsov  og  Sergei Fedorovich Yarosh fra den sørlige distrikts militærdomstolen. 3. mars 2021 fant de Prykhodko skyldig i alle anklagene, men fjerna anklagen i henhold til artikkel 223.1 (forberedelse av eksplosiver) som forelda. Det er tydelig at de forsto at anklagene ikke var nødvendige for gransking, ettersom straffen på 5 års fengsel med maksimal sikkerhet var seks år kortere enn det aktor Sergei Aidinov allerede hadde krevd.

En tilleggssiktelse for «forakt for retten » (i henhold til artikkel 297  §  2 i Russlands straffelov) ble reist mot Prykhodko etter den første dommen i mars 2021. Dette var basert på to hendelser under «rettssaken». Den ene var da FSB-offiser  Vladimir Stetsik  avga «vitneforklaring» om hvordan han angivelig hadde funnet eksplosivene. Prykhodkos språkbruk var ekstremt sterk, og han ble fjerna fra rettssalen inntil Stetsiks avhør var avslutta. Prykhodko reagerte senere med like sterkt språkbruk da FSB-offiser  Ivan Romanets  sa at han «ikke huska» mannen som i de første timene etter arrestasjonen hevda å være lege og som lurte Prykhodko til å avgi DNA uten en advokat til stede. Dette DNA-et ble seinere hevda å ha blitt funnet på eksplosivene. Våren 2022 fant dommer  Konstantin Zaderko  ham skyldig i forakt for retten og la til én måned til dommen Prykhodko allerede sonet.

Den tredje dommen , 8. november 2023, la til 4,5 år til femårsdommen mot Prykhodko. Nok en gang kom «vitneforklaringa» fra Prykhodkos cellekamerater. De hevda at Prykhodkho hadde «fremmet terrorhandlinger» og «roste handlingene til Hitler og hans støttespillere under andre verdenskrig», -disse ubeviselige påstandene ble brukt som begrunnelse for alvorlige anklager.

Prykhodko ble anklaga og dømt for såkalte «offentlige oppfordringer til å utføre terroraktiviteter, offentlig rettferdiggjøring av terrorisme eller propaganda for terrorisme» (artikkel 205.2 § 1 i Russlands straffelov) og for den enda mer tvilsomme «rehabilitering av nazismen» under artikkel 354.1 § 1. Denne artikkelen i straffeloven, som angivelig straffer de som «offentlig benekter eller godkjenner faktaene som ble fastslått av Nürnberg-tribunalet», ble kritisert før den ble innført i mai 2014, og har allerede vist seg å være et våpen brukt mot historisk sannhet.  

Dommen ble redusert med én måned i ankesaken 8. mars 2024.