Publisert på nettstedet Freedom, 7. mai 2026. Av Nikita Ivansky
Men minst 18 andre soner fortsatt lange dommer for protester i 2020 og motstand mot krigen i Ukraina.
Det belarusiske regimet har nylig løslatt den anarkistiske fangen Nikita Yemelyanov, som ble arrestert i oktober 2019 mistenkt for å ha forsøkt å sette fyr på et varetektsfengsel nr. 1 i Minsk og dømt til fire års fengsel. Straffen hans i henhold til artikkel 411 ble seinere forlenga to ganger, noe som ga en total straff på sju år. Mens han var i fengsel, ble Nikita ofte plassert i straffecelle og til slutt overført til et fengselsregime.
I løpet av de siste månedene har flere andre politiske fanger støtta avAnarchist Black Cross Belarus blitt løslatt og deportert til Litauen, mens noen av personene fra den lokale antifascistiske miljøet har blitt løslatt uten deportasjon. Det er fortsatt minst 18 anarkister og antifascister som soner lange fengselsstraffer i Belarus for protester i 2020 og motstand mot den russiske invasjonen av Ukraina.
Løslatelsen er en del av den belrusiske diktatoren Aleksandr Lukasjenkos forsøk på å forbedre forholdet til vestlige land, ved å bytte politiske fanger mot å oppheve sanksjoner. Lukasjenko brukte denne strategien allerede i 2014–15, noe som førte til flere års samarbeid mellom det belarusiske diktaturet og EU. Men også på den tida fortsatte regimet med hard undertrykking internt i landet.
I de seinere åra har regimet arrestert anarkister og antifascister, som allerede hadde blitt dømt for protester i 2020, på nytt. Med hundrevis løslatt som har blitt «kjøpt fri» av amerikanske politikere, står Lukashenko igjen klar til å «fylle opp» fengslene sine. For eksempel ble nylig en person som protesterte mot fullskala invasjonen av Ukraina dømt til tre år.
Regimets «anti-ekstremistiske» avdeling har lovet i sine offentlige uttalelser at anarkister vil «råtne i fengsel» og ikke vil komme på noen utvekslingslister, for ikke å snakke om å bli løslatt. Likevel er det mulig at løslatelsen av Jemeljanov og andre signaliserer en mindre sterk politisk innflytelse på statens beslutninger.
Uansett beveger ikke det hviterussiske regimet seg nærmere en rimelig politisk relasjon til sine motstandere, og fortsetter å forfølge anarkister, i likhet med all annen opposisjon.