Publisert på nettstedet Byline Times, 7. mai 2026. Av Paul Niland
En rekke ukrainske droneangrep på russiske oljeanlegg har vært et mer betydelig slag mot Putins krigsmaskineri enn vestlige sanksjoner.
Det har en stund nå virka som om frontlinjene i krigen mellom Russland og Ukraina har blitt sittende fast der de er. Ingen av sidene gjør store framskritt i å ta eller gjenerobre land. Slik tenkning fremmer en mentalitet om at hvis krigen sitter fast der den er, er det bedre å be om en slags fred, enhver form for fred, enn å fortsette kampene. Men skarpe observatører av krigen legger merke til at frontlinjene faktisk ikke har frosset fast; de har forskjøvet seg betydelig, rett inn i hjertet av Russland.
Der Ukraina har utmerka seg, har det ikke bare vært i heltemot og rein utholdenhet, men også i oppfinnsomhet og innovasjon. Resultatene av dette sees nå over hele Russland, helt til Uralfjellene. En nøkkel til de siste mest eksplosive hendingene i denne krigen har vært Ukrainas innenlandske utvikling av droner og annen langtrekkende brannteknologi.
Ukraina har utvikla en strategi for å avslutte denne krigen på sine egne premisser. Denne strategien avhenger av kunne bidra til kollaps av den russiske økonomien. Uten inntekter, med et statlig statlig investeringsfond som tømmes og gullbarrer som selges unna, vil ikke Russland lenger kunne finansiere fortsettelsen av den krigen de starta.
Den russiske planen om å ta over Ukraina mislyktes for lenge siden, og det russiske militæret har lidd en rekke nederlag og tilbakeslag som burde ha overtalt dem til å gi opp.
Men Putin kan ikke gi seg – sjøl etter å ha mista over 1,3 millioner soldater, enten som døde eller lemlesta . Hans mulighet til å holde fast på makta krever at befolkninga hans tror at de ofrer noe (livskvalitet, tilgang til innendørs sanitæranlegg, friheter generelt) for et større gode, for moderlandet.
Men nå har Ukraina brakt krigen til Russland på måter som både er uventa og spektakulære, og mange russere vil stille spørsmål ved den faustiske pakten de har inngått.
Ukrainas strategiske angrep
Tidlig i krigen tok Ukraina en rekke viktige beslutninger om å investere i droneteknologi. Vi ser nå utbyttet av denne strategien, og resultatet er den totale ødelegginga av russiske oljeraffinerier, lagringsanlegg, eksportinfrastruktur og viktige rørlednings-knutepunkter. Timinga for dette, ettersom oljemarkedene allerede er rysta av stenginga av Hormuzstredet, er ikke ideell for noen, men å avslutte denne krigen kan ikke komme snart nok for det lenge lidende folket i Ukraina.
To av de nyeste eksemplene på hvor effektivt Ukraina har angrepet slike anlegg, kan sees i de russiske byene Tuapse og Perm. Den første ligger omtrent 400 kilometer fra ukrainsk territorium, og den andre ligger 1500 kilometer fra Ukrainas grenser. Ukrainas evne til å angripe mål på 400 km avstand er ikke ny, men den absolutte ødelegginga av Tuapse-anlegget og betydningen det medfører, er uten sidestykke i omfang.
Havna i Tuapse står for eksport av omtrent 10 % av alle petroleumsbaserte produkter produsert i Russland, omtrent 12 millioner tonn per år. Dette anlegget har blitt angrepet flere ganger den siste måneden. Den første bølgen av droneangrep traff anlegget 16. april, og de resulterende brannene ble først slukket tre dager seinere. Men så angrep Ukraina anlegget igjen 20. april.
Et oppfølgingsangrep 28. april demonstrerte nøyaktigheten til Ukrainas våpensystemer, da det traff en del av anlegget som ikke hadde blitt berørt av de to foregående angrepsbølgene. For å sikre at jobben ble gjort, angrep Ukraina Tuapse igjen 1. mai.
Det som også er svært bemerkelsesverdig med denne kampanjen er at den framviser Russlands mangel på luftforsvarskapasiteter. Dette kan skyldes en kombinasjon av faktorer, men siden Putins milliardpalass ved Svartehavet angivelig har 21 luftforsvarssystemer som beskytter det, har andre steder naturligvis mindre dekning.
Det er også bemerkelsesverdig, spesielt for den russiske befolkninga, at de blir fortalt at den mangelen på internettilgang de må leve med, er for å beskytte dem mot slike angrep. Men i realiteten er de ikke beskytta i det hele tatt. Og svart oljefylt regn faller over Tuapse for å forsterke den apokalyptiske scenen og hamre budskapet inn til dem.
Tuapse er (var) ikke engang den største av Russlands eksportterminaler i Svartehavet. Den var den andre i rekka. Tidlig i april tok Ukraina over terminalen i Novorossisk, som håndterte så mye som 14 % av russisk eksport. I denne angrepsserien ble 6 av de 7 lastebryggene ødelagt, noe som gjorde all operasjon fra terminalen umulig.
Til sammen gikk nesten 25 % av russisk eksport av petroleumsbaserte produkter gjennom disse anleggene i Tuapse og Novorossisk. Det er sannsynligvis et mer betydelig slag mot inntektene Russland trenger for å støtte sin krigsmaskin, enn det vestlige sanksjoner har klart.
Det har også bredere følgevirkninger.Brønnene som Russland henter ut råproduktet fra — som normalt ville ha strømmet ut gjennom disse terminalene — opererer med en jamn produksjonsrate; kranene kan ikke bare skrus av eller på, eller engang reguleres veldig mye. For å holde en brønn aktiv, må den fungere på et optimalt nivå. Uten noe sted for råproduktet å gå, vil oljefeltene møte svært betydelige problemer veldig snart. Hvis de ikke allerede gjør det.
Ukraina ble ikke ferdig her — og er det fortsatt ikke. Flere dristige angrep har fulgt, 28., 29. og 30. april, denne gangen i en avstand på 1500 kilometer fra Ukrainas grenser. I disse tilfellene har bølger av droner angrepet en viktig prosesserings- og distribusjonsåre som ligger ved ved byen Perm, nær Uralfjellene.
Nok en gang, mens den russiske befolkninga fikk beskjed om at de må leve uten internettilgang for å være trygge, fløy bølge etter bølge av ukrainske droner gjennom 1500 km russisk luftrom tilsynelatende uten utfordringer.
(Som en sidebemerkning her, i en nylig telefonsamtale mellom Vladimir Putin og Donald Trump, ba den russiske lederen sin motpart om å sikre ham en midlertidig våpenhvile slik at Moskva kunne få lov til å holde 9. mai-paraden på Den røde plass uten pinlige hendelser. Disse internett-begrensningene er ikke på plass for å beskytte noen andre enn beboerne i Kreml. Moskva trenger hjelp fra Washington for å sikre luftrommet sitt.
Mens den massive brannen som herjer Perm har sendt røykskyer så langt som 130 kilometer fra nedslagsstedet, har dette stedet vært ansvarlig for raffinering av ytterligere 13 millioner tonn petroleumsbaserte produkter per år. I tillegg til kapasitetstapet på 24 millioner tonn forårsaka av ødelegginga av anleggene i Tuapse og Novorossisk, har Ukrainas drone- og missil-«sanksjoner» nå eliminert 35 % av den største enkeltsektoren i den russiske økonomien.
Virkninga på lokalbefolkninga er også verdt å merke seg. I en video fra Tuapse lagt ut på X (Twitter) 28. april sier en ung mann følgende: « Det er en økende erkjennelse av at dette allerede er en ekte krig, at dette ikke lenger er spill, men faktiske kampoperasjoner så å si. »
Dette har vært en virkelig krig i mange år allerede. Det har ikke vært et spill for det ukrainske folket. Faktiske kampoperasjoner har resultert i dødsfallene til mange titusenvis av ukrainere. Og nå skal Ukraina fullføre krigen, og hvis det krever utsletting av alle Kremls ressurser for pengegenerering, så får det være så.
Av de omtrent 45 store oljeanleggene som finnes i Russland, er bare 1/3 uskadd så langt.
Disse handlingene er ikke isolerte. Før perioden som er omtalt i denne artikkelen, hadde Ukraina angrepet russiske oljeeksportterminaler i Østersjøen, og Primorsk-terminalen ble betydelig skada. Dette ene anlegget håndterer 40 % av all Russlands oljeeksport. Sjøl om anlegget ikke er fullstendig ødelagt, har Ukraina fortsatt muligheten til å dra tilbake [for å utføre nye angrep]gang på gang til anlegget blir totalt ødelagt. Siden havna ligger bare 120 kilometer fra Vladimir Putins hjemby St. Petersburg, kan det være litt pinlig for den russiske diktatoren.
Det som også kan vise seg å være pinlig for ham, og vi må vente og se, er at det er mulig at Ukraina kan la regn falle på hans 9. mai-parade på Moskvas røde plass. Den russiske hovedstaden har ikke sett mange angrep fra ukrainske droner eller missiler så langt. Putin hadde bedt om at en kort (8.-9. mai) våpenhvile skulle overholdes. Denne forespørselen kom gjennom USAs president Donald Trump og ble støttet av trusler fra det russiske forsvarsdepartementet hvis den ikke ble overholdt.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj svarte med et motforslag om at russisk side skulle overholde våpenhvile fra klokken 00:01 den 6. mai. I skrivende stund melder Reuters at Russland brøt våpenhvileforslaget ved å bruke 108 angrepsdroner og 3 missiler. Så hva som kan skje i Moskva de neste dagene er et åpent spørsmål. Følg med.
Skrevet av Paul Niland. Paul Niland er en irsk journalist basert i Ukraina. Han er grunnleggeren av landets nasjonale hjelpetelefon for å forebygge sjølmord, Lifeline Ukraine.