Den 71 år gamle ukrainske patrioten Halyna Dovhopola står rak i ryggen, etter sju år i russisk fangenskap. Men sier at hun «vil ikke klare å overleve enda en sånn vinter»

Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 19. mai 2026. Av Halya Coynash

(Vi har tidligere omtalt Halyas situasjon. Oversetters merknad)

Russland framviser en nådeløs behandling også overfor de eldste ukrainske politiske fangene. Derfor er det et akutt behov for offentlig oppmerksomhet rundt Halyna Dovhopolas situasjon.

Halyna Dovhopola, Eldre bilde fra Facebook.

Halyna Dovhopola fylte 71 år 27. mars, og markerte dermed sin sjuende bursdag i russisk fangenskap. Dette på grunn av sitt åpne pro-ukrainske standpunkt på det okkuperte Krim. Hun skriver at hun ikke har mista «ett gram» av sin standhaftighet og fortsatt står fast ved sine prinsipper. Samtidig beskriver hun det russiske klimaet som forferdelig og sier at hun ikke vil overleve en ny vinter som den forrige, da hun måtte utholde seks måneder med bitende kulde.

Halyna drømmer om å vende tilbake til det ukrainske fastlandet. Hun ønsker ikke å vende tilbake til Krim så lenge halvøya er under russisk okkupasjon. Hun opplyser også at hun i desember 2025 sendte inn en formell søknad om å frasi seg det russiske statsborgerskapet – et statsborgerskap som Russland i praksis har gjort det nesten umulig å unngå å akseptere i de okkuperte områdene. Så langt har hun bare mottatt «ei forklaring», uten noe klart ja eller nei.

Halyna skrev dette i et brev til Vladyslav Yesypenko, ukrainsk journalist, som sjøl er tidligere politisk fange. Hun understreket hvor glad hun ble for å motta brevet hans. Slike brev er ofte en livline for politiske fanger. Yesypenko forteller at Halyna, som alltid, ikke ba om noe annet enn brevpapir og konvolutter slik at hun sjøl kunne svare.

Hun gjør det klart at det er mye hun gjerne ville skrevet dersom hun kunne, men at hun ikke kan gjøre det fordi all korrespondanse blir kontrollert. Slike detaljer må vente til hun blir løslatt. Men offentlig oppmerksomhet trengs nå for å legge press på Russland slik at hun kan bli del av ei fangeutveksling.

I hennes tilfelle, og for nær sagt alle krimtatariske og andre ukrainske politiske fanger i Russland, finnes det ingen realistisk mulighet for prøveløslatelse eller overføring til et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Begrunnelsen er at anklagene skal være så alvorlige. I virkeligheten har Russland i årevis brukt mangelfulle og hemmelighetsfulle anklager om «høyforræderi», «spionasje» eller «terrorisme» som begrunnelse for politisk forfølgelse. Resultatet er at ukrainske politiske fanger tvinges til å sone hele straffen til siste dag. I enkelte tilfeller finner FSB til og med på nye anklager for å unngå å løslate dem i det hele tatt.

«Her har jeg mange venner blant de unge, og i løpet av de siste fire og et halvt åra (i straffekolonien i Golovino) har holdninga deres til meg endra seg fullstendig. Kanskje har de endelig har begynt å tro på at jeg er oppriktig. Det føles som om alt det vanskelige – det aller vanskeligste – ligger bak meg.»

Halyna har imidlertid et akutt behov for en hofteproteseoperasjon. Hun lider av hofteartrose, en sykdom der brusken i hofteleddet gradvis brytes ned. Dette fører til at knoklene gnisser mot hverandre, noe som igjen forårsaker kroniske smerter, stivhet og redusert bevegelighet.

Det er ikke helt klart hva hun mener når hun skriver at operasjonen sannsynligvis ikke vil bli utført «etter den statlige kvoteordninga», og generelt er helsetjenestene i russiske fengsler svært begrensa.

Sjøl skrev Halyna ikke mer om helsetilstanden sin i dette brevet. Men russiske frivillige besøkte henne for nesten ett år siden og slo alarm. De fortalte at de knapt kjente henne igjen.

De frivillige rapporterte at de hadde lykkes med å få levert medisinene, den ferske frukten og grønnsakene de hadde tatt med seg. Man kan bare håpe at disse faktisk nådde fram til Halyna, som sannsynligvis ikke hadde sett fersk mat på måneder, kanskje år.

Det viste seg også at fengselet trakk penger fra den beskjedne pensjonen hennes for kost og losji. Maten hun fikk var tilstrekkelig til å hindre sult, men lå langt under enhver rimelig standard for et sunt kosthold.

De frivillige bemerka at hun hadde store problemer med å bevege seg, sjøl når hun brukte stokk, og at hun hadde et presserende behov for å bli undersøkt hos nevrolog. Hun hadde problemer med høyt blodtrykk allerede før fengslinga. Siden da har hun mista betydelig med vekt og utvikla gastritt som følge av forholda i russisk fangenskap.

I et annet brev skrev hun også at hun var «lei av å kjempe mot smertene».

Samtidig skriver de frivillige at Halyna «har en utrolig livskraft som har hjulpet henne ikke bare til ikke å gi opp, men også til å støtte menneskene rundt seg».

Halyna Dovhopola (født 27.03.1955) var én av minst fire ukrainere på det okkuperte Krim som ble pågrepet av den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2019. Arrestasjonene kom kort tid etter at Kreml ble tvunget til å løslate 35 ukrainske politiske fanger for å få Volodymyr Tsemakh – et sentralt vitne og mulig mistenkt i MH17-saken – ut av rekkevidden til de nederlandske påtalemyndigheter. [ MH17-saken: nedskytinga av passasjerflyet Malaysia Airlines Flight 17 over Øst-Ukraina 17. juli 2014.]

Ut fra et intervju Dovhopola ga til et ukrainsk nettsted i mai 2014, er det tydelig at både hun og hennes voksne datter åpent hadde og uttrykte pro-ukrainske synspunkter.

I mars 2014 fortalte russiske soldater, som hadde tatt kontroll over området,til datteren hennes at dersom hun ikke fjerna de ukrainske tidskriftene og avisene hun solgte i kiosken sin, ville de sette fyr på kiosken med henne inni.

Familien var naturlig nok livredde. Halynas datter og hennes daværende eneste barnebarn klarte å komme seg bort og bosatte seg i Kyiv. Halyna forklarte den gangen at hun ikke så noen mulighet for sjøl til å forlate hjemmet sitt i utkanten av Sevastopol.

I et brev publisert av Graty i oktober 2021 beskrev Dovhopola arrestasjonen og det første avhøret hos FSB. Hun fortalte blant annet om en spesielt truende ordveksling.

FSB hadde tydeligvis bestemt seg for å framstille et besøk Dovhopola gjorde til Kyiv i 2019, som knytta til «spionasjevirksomhet». Dette var ikke tilfelle. Hun forklarte at hun hadde reist dit for å være til stede ved fødselen av sitt fjerde barnebarn.

«Jeg spurte: Har du noen gang vært i Kyiv? Han svarer: Jeg skal kjøre inn i Kyiv i en stridsvogn! Alt gikk svart for meg; «Og hvor mange mennesker, på begge sider, må dø for at du skal kunne kjøre inn i Kyiv i en stridsvogn?» Som svar fikk jeg bare stillhet.»

FSB hevda at Dovhopola, som bodde i Sevastopol, arbeida for Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR) og hadde samla inn «informasjon om et flyregiment i Svartehavsflåten».

Anklagene ble reist etter artikkel 275 i Russlands straffelov – «høyforræderi i form av spionasje».

Under den lukka rettssaken,ved den russiske okkupasjonsmyndighetens såkalte «byrett i Sevastopol», hevda påtalemyndigheten at Dovhopola hadde blitt «rekruttert av en representant for en fremmed stat til hemmelig arbeid for etterretningstjenesten under Ukrainas forsvarsdepartement».

Hun ble anklaga for å ha utført «etterretningsoppdrag med sikte på å samle inn informasjon om et sjølstendig flyregiment i Svartehavsflåten, dets kallesignaler og annen informasjon knytta til radiokommunikasjon».

Denne informasjonen skal ifølge påtalemyndigheten ha omfatta «statshemmeligheter, hvor videreformidling kunne brukes til å skade sikkerheten til Den russiske føderasjonen».

Nesten umiddelbart etter arrestasjonen ble hun ført til Moskva og holdt fengsla i Lefortovo-varetektsfengselet. Både der og seinere, da hun ble sendt tilbake til Sevastopol for rettssaken, ble hun utsatt for fysisk og verbal mishandling.

Det er ikke engang klart hvor mange rettsmøter som fant sted i denne lukkede prosessen. Mistanken om at saken var politisk motivert ble ytterligere styrka av at dommeren var Igor Kozhevnikov. Dette er en russisk statsborger som også leda skueprosessen mot Oleksiy Bessarabov og Volodymyr Dudka, hvor begge ble dømt til 14 års fengsel.

Den 24. mars 2021 ble Dovhopola dømt til 12 års fengsel og ytterligere ett års begrensning av friheten etter soning. Anken ble seinere avvist, uten at offentligheten fikk innsyn i sakens innhold.

I det tidligere nevnte brevet skrev Halyna:

«Vi venter her, og hver og en av oss kjemper for livet sitt, slik at vi ikke skal ‘dø i Russland’ bak piggtråden. Vi ber dere alle om ikke å glemme oss! Ære til Ukraina!»

Vennligst hjelp til med å skape oppmerksomhet rundt Halyna Dovhopolas fengsling. Dersom ditt land har diplomater i Russland, be dem om å bidra til saken. Halyna har nå vært fengsla i nesten sju år, og dersom Russland får det som det vil, vil hun bli holdt fanga i minst fem år til.

Men det forutsetter at hun overlever de grusomme forholda.

Vennligst skriv til Halyna!

Brevene må være skrevet på russisk, for hånd og handle om «ufarlige» emner. ChatGPT og andre tjenester har oversettelsesverktøy som kan hjelpe dersom det er vanskelig å skrive på russisk.

Adresse (kan skrives på russisk eller engelsk):

601395 РФ, Владимирская область, Судогодский район, п. Головино, ул. Советская, 50 «а», ФКУ ИК-1

Довгополая, Галина Павловна, г.р. 1955

På engelsk:

601395 Russian Federation, Vladimir Oblast, Golovino, Sovetskaya St, 50a, Prison Colony-1

Dovhopolaya, Galina Pavlovna, born 1955