Publisert på nettstedet The Insider, 27. mai 2026. Av Viktoriia Ponomareva, med bidrag fra Tetiana Popova.

Ukrainske myndigheter sier at de har til hensikt å evakuere innbyggerne i Olesjky, en by på den russisk-okkuperte venstrebredden av Dnipro-elva i Ukrainas Kherson-region. Ei humanitær krise utspiller seg i byen, der innbyggerne er avskåret fra strøm, gass og vann og opplever mangel på mat og medisiner. Konstant beskytning, russiske FPV-droneangrep og minelagte veier har gjort en sikker evakuering nesten umulig. The Insider undersøker forholda i den okkuperte byen og de ukrainske myndighetenes planer om å evakuere innbyggerne.

«Vi må få folkene ut»

Ukrainas menneskerettighetskommissær i parlamentet, Dmytro Lubinets, har bedt Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) om hjelp til å evakuere innbyggere fra det okkuperte Olesjky. Anmodningen gjelder opprettinga av en humanitær korridor og sikkerhetsgarantier for dem som ønsker å forlate området. Lubinets oppfordra også det internasjonale samfunnet til å sikre tilgang for internasjonale oppdrag til den okkuperte byen.

Som ombudsmannens kontor opplyste til The Insider, dreier forhandlingene seg for tida om mulige løsninger for å få mennesker trygt ut av Olesjky og nærliggende bosetninger. Ukraina har allerede overlevert ICRC ei liste over innbyggere som trenger hjelp.

– Fra et juridisk perspektiv må evakueringstiltak organiseres i samsvar med internasjonal humanitærrett, med hensyn til sikkerhetsfaktorer og den operative situasjonen, uttalte kontoret.

Kontoret understreket behovet for en snarlig evakuering på grunn av ei rask forverring av den humanitære situasjonen. Siden begynnelsen av februar har ombudsmannens sekretariat mottatt 127 henvendelser fra lokale innbyggere.

– En betydelig del av sivilbefolkninga har vært tvunget til å tilbringe lange perioder i kjellere og tilfluktsrom på grunn av systematisk beskytning og bombing. Blant dem som fortsatt befinner seg i byen er barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelser og mennesker som trenger medisinsk hjelp.

Det er viktig å merke seg at folk ikke kan evakuere på egen hånd.

– Det er vanskelig å reise fordi det ikke finnes sikre evakueringsruter: veiene er minelagt, det finnes kontrollposter, såkalte filtreringstiltak gjennomføres, og det finnes ingen organiserte humanitære korridorer. Under disse forholda har folk havna i en situasjon der de ikke kan forlate området på en trygg måte.

7. mai bekrefta ICRC at organisasjonen var klar til å bistå med evakueringa. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjentok seinere oppfordringa om internasjonal involvering 12. mai, og beskrev situasjonen i de okkuperte delene av Kherson-regionen, inkludert Olesjky og omkringliggende byer og landsbyer, som kritisk.

– Det er nettopp fra denne delen av det okkuperte territoriet at det er særlig vanskelig å evakuere mennesker, forklarte han.

– Det er viktig at internasjonale organisasjoner, alle som kan bidra, engasjerer seg aktivt. Vi har diskutert prosessen i detalj. Jeg er takknemlig overfor alle som forsøker å hjelpe: våre partnere, de regionale myndighetene i Kherson, ombudsmannen og regjeringsteamet, sa han.

Tetiana Hasanenko, den eksilerte lederen for Olesjkys militæradministrasjon, opplyste at rundt 2 000 mennesker fortsatt befinner seg i byen, inkludert 47 barn.

– Byen har levd uten gass, strøm eller innlagt vann i fem år nå. Siden 4. mai har det ikke kommet noen matleveranser til Olesjky. I april var det tre til fire uker uten leveranser og sist vinteren i halvannen måned. Vi må få folkene ut, sa hun.

Olesjky har vært under russisk okkupasjon siden de første dagene av fullskalainvasjonen. Etter ødelegginga av Kakhovka vannkraftdemning i 2023 ble byen nesten fullstendig oversvømt, noe som etterlot innbyggerne uten innlagt vann. Siden slutten av 2025 har byen også vært ramma av matmangel.

– All maten som på en eller annen måte kommer inn til Olesjky blir solgt, og prisene er svært høye, sjøl målt etter standarden til de såkalte russiske rubler, sa Hasanenko.

Sjøl når innbyggerne har penger, er det vanskelig å få tilgang til dem. Hasanenko fortalte at det ikke finnes fungerende minibanker i Olesjky eller de omkringliggende landsbyene, noe som gjør at folk ikke kan få tatt ut ukrainske trygdeytelser eller utbetalinger fra okkupasjonsmyndighetene. Hun sa at folk må overlate bankkortene sine til tilfeldige sjåfører som skal til større okkuperte byer som Skadovsk, uten noen garanti for at sjåførene kommer tilbake med pengene.

– Det finnes ingen myndighet i Olesjky. Det er fullstendig umulig å klage eller få noen form for hjelp. Folk er rett og slett blitt etterlatt der for å kjempe for å overleve, sa hun.

Å forlate byen har blitt en betalt tjeneste, sa hun. Noen frivillige evakuerer fortsatt mennesker gratis, men de fleste sjåfører krever betaling.

– Jeg dømmer ingen. Folk risikerer det mest verdifulle de har, nemlig livet sitt, ved å reise inn og ut av byen, la hun til.

Hasanenko fortalte at 20 ambulanser ble sprengt i Olesjky-området mellom oktober og april. Ett angrep tok livet av tre helsearbeidere som forsøkte å levere drivstoff til generatorer ved et sykehus.

Ifølge administrasjonssjefen har evakuering fra Olesjky blitt «en enveiskjørt vei». Folk setter seg inn i hvilket som helst kjøretøy de kan finne i håp om å unnslippe, uten å vite om de vil klare det.

– I noen tilfeller kom også ambulanser som evakuerte mennesker under beskytning. Og de måtte gå tilbake til Olesjky til fots, og dermed igjen risikere livet, sa hun.

Den omfattende mineøegginga av området utgjør en ytterligere fare. Hasanenko fortalte at miner begynte å bli lagt ut allerede ved kampenes begynnelse, langs elva, i våtmarksområdene og i nærliggende områder, men at situasjonen nå er blitt langt verre.

– Tettheten av miner øker ikke bare hver måned, men hver eneste dag. Det er uklart hvorfor russerne minerer veiene. Deres logikk er umulig å forstå. Hvis de hadde hatt logikk, ville de aldri ha kommet til landet vårt, sa hun.

De russiske okkupasjonsmyndighetene forklarer på sin side forbudet mot å forlate området med henvisning til «angrep» fra Ukrainas væpna styrker. Innbyggerne får beskjed om at humanitære korridorer ikke er et alternativ fordi den ukrainske siden angivelig ville beskyte folk.

– Det er akkurat det de skriver i sine Telegram-kanaler, sa Hasanenko.

Sjøl de som klarer å forlate Olesjky forblir ofte på okkupert territorium, i steder som Radensk, Kostohryzove eller Skadovsk. Hasanenko fortalte at mange er redde for å reise til områder kontrollert av Ukraina på grunn av konstant russisk propaganda, som overbeviser folk om at «Russland har erobra nesten hele Ukraina» og at «ingen venter på dem» i områder kontrollert av Kyiv.

– Jeg kan ikke si at det er trygt der. Det forekommer angrep der også, og mennesker blir drept. Men det er fortsatt tryggere enn i Olesjky fordi det ligger lenger unna vannet. Vi må få folk bort fra den umiddelbare faren. Vi må sørge for at de har nok mat, sa hun.

Samtidig fortalte Hasanenko at noen innbyggere fortsatt håper å kunne fortsette bo hjemme til krigen slutter og så vende tilbake til sitt gamle liv, til tross for den konstante beskytninga og den humanitære katastrofen. Etter flere år under okkupasjon har mange også utvikla alvorlige psykiske traumer.

En kvinne sa til meg: «Jeg vet allerede at jeg kommer til å dø her.» Hun sa: «Du kan ikke forestille deg hvilken tilstand jeg var i da jeg hadde snakka med naboen min, og tjue minutter seinere hang naboens tarmer over gjerdet. Jeg vet at jeg kommer til å dø her. Jeg vil ikke dra noe sted. Jeg kommer til å dø – enten i mitt eget hjem eller på den veien.»

– «Jeg kommer til å dø – enten i mitt eget hjem eller på den veien.»

Droneblokade og lik i gatene

Ut fra droneopptak tatt av den 34. marineinfanteribrigaden ser Olesjky nesten fullstendig ødelagt ut etter fire år med kamper. Noen boligblokker er jevna med jorda, mens andre delvis har kollapsa etter eksplosjoner. Opptak fra 22. mars 2026 viser utbrente leiligheter og nedrevne balkonger; opptak fra 20. april viser bomba hus og delvis sammenraste tak.

Journalisten Zarina Zabrisky, som har bodd og arbeida i Kherson siden våren 2023, fortalte at hun begynte å dokumentere situasjonen på den okkuperte venstrebredden av Dnipro seint i 2025. Med «venstrebredden» menes østsiden av Dnipro-elva i Kherson-regionen, hvor store områder fortsatt er under russisk okkupasjon. Hun sa at den humanitære krisa for lengst har spredt seg langt utover Olesjky aleine.

– Problemet er at ikke bare Olesjky, men også Hola Prystan og andre byer i praksis er under en blokade av droner og miner, sa hun.

Hun fortalte at veiene rundt bosetningene er minelagt, at kjøretøy regelmessig blir sprengt, og at enhver bevegelse innebærer risiko for droneangrep. Som følge av dette er det nesten umulig å levere mat, medisiner og drivstoff til byene. Sykehuset i Olesjky har slutta å fungere.

– Det ble drevet med generator, men nå er det umulig å få inn bensin. Folk har gått tom for medisiner, sa Zabrisky.

De døde har blitt et eget problem. Uten strøm fungerer ikke kjøleanleggene i likhuset.

– Likene ligger bare der. Det ble ikke gitt tillatelse til å flytte dem, for eksempel til Henitsjesk, sa Zabrisky.

Tetiana Hasanenko, leder for Olesjkys militæradministrasjon, fortalte at byens likhus i praksis slutta å fungere etter ødelegginga av Kakhovka-demninga. Bygninga ble skada under oversvømmelsen og har gjentatte ganger blitt ramma av beskytning.

Hun la til at lik de siste månedene har blitt plassert i sykehusets kjeller, ganske enkelt fordi det var den eneste bygningen med tykke vegger som var igjen i byen. Det er forbudt å begrave døde uten rettsmedisinsk undersøking, men det nærmeste rettsmedisinske teamet befinner seg i byen Kalantsjak.

– Det betyr at man må reise langs denne dødens vei med et lik – tilgi min kynisme – bare for å risikere å miste levende mennesker også. Ingen ønsker det, sa hun.

Hasanenko fortalte at hun kjenner en kvinne som opplevde å få sønnen drept om vinteren. I desember ble kroppen hans sendt til Kalantsjak for rettsmedisinsk undersøkelse, men det finnes ingen måte å få den tilbake på.

– Mannen er fortsatt ikke blitt begravet, fordi det er umulig å få kroppen tilbake til Olesjky, og moren vil ikke gå med på at han bare blir dumpet et eller annet sted der. Hvilken garanti finnes det for at noen i det hele tatt vil begrave ham? sa hun.

Hun la til at det er umulig å fastslå det nøyaktige antallet døde. Administrasjonen forsøker å føre sitt eget register, men det omfatter bare bekrefta tilfeller.

– Vi samler inn denne informasjonen for vår egen del, men den er ufullstendig. Vi registrerer bare bekrefta tilfeller: når vi kjenner personens fødselsdato og bosted i Olesjky-samfunnet, sa hun.

Ifølge Hasanenko er noen av de døde fortsatt uidentifiserte. – Det finnes mennesker som rett og slett ble liggende der, på dødens vei, og det er alt, sa hun. Det ligger også fortsatt lik i gatene som brytes ned etter hvert som været blir varmere.

– Det ligger lik av russiske soldater der. Løshunder drar dem bort. De har blitt kjent med smaken av menneskekjøtt. Og disse hundene begynner å jage levende mennesker, sa hun.

En innbygger, fortalte Hasanenko, hadde alltid med seg mat når hun syklet rundt i byen i håp om å kunne distrahere hundene dersom de angrep.

– Men de reagerte ikke på brød. For en hund som allerede kjenner smaken av menneskekjøtt, vil ha et menneske. Det er fryktelig. Folk i Olesjky kjenner hverandre, og hvis noe skjer, vil noen i det minste frakte et lik til sykehuset på en trillebår. Men denne katsapnjaen er ikke ønska av verken vår side eller deres side, sa hun.

Innbyggere rapporterer også om lik i gatene i lokale Telegram-kanaler. Et innlegg fra 24. mars lyder:

«Bildet kan være falskt, men det faktum at det ligger lik der og at sultne hunder gnager på dem, er sant. De ødela en femetasjes bygning hvor det befant seg droneoperatører. De fortsatte å angripe bygget til det kollapsa Etterpå lå kroppene til rasjistene spredt rundt, mens hunder tygget på dem. Sivile prøver å unngå stedet fordi synet er fryktelig.»

«Du tror kanskje ikke på det, men Olesjky er et mareritt. Vi vet fortsatt ikke hvor mange mennesker som har dødd av kulde, sult eller mangel på medisiner. Jeg snakker med dem som ble igjen, og det får blodet til å fryse i årene. Og dere oppfordrer folk til ikke å tro på det! Ja, man skal ikke tro på alt, men dessverre gjelder ikke det i dette tilfellet.»

«De vil ikke overleve enda en vinter»

Den frivillige Ksenia Arkhipova beskrev hvordan evakueringa fra Olesjky nå gjennomføres. Hun har evakuert innbyggere fra den okkuperte venstrebredden siden starten på fullskalakrigen. De siste månedene, sa hun, har evakueringene blitt spesielt vanskelige og er avhengige av korte tidsvinduer når minerte veier fortsatt kan brukes.

– Vi griper øyeblikket når veien i Olesjky er rydda for miner. Jeg vet alltid når det skjer. Ambulanser kjører dit for å frakte såra til Skadovsk, fordi sykehuset vårt ikke kan gi behandling eller utføre alvorlige kirurgiske inngrep, som amputasjoner. I Olesjky blir mange mennesker sprengt av miner, kalt «kronblader», inkludert barn. Og når ambulansene forlater Olesjky, forstår vi at veien er blitt rydda for miner og at det finnes ei åpning, sa hun.

«Kronblader» viser til PFM-1 antipersonellminer, små sovjetutvikla spredningsminer som har en form som minner om et blad eller et blomsterblad. De er spesielt farlige for sivile fordi de kan være vanskelige å oppdage.

Arkhipova sa at det blir stadig vanskeligere å organisere evakueringer fordi byen nesten fullstendig er avskåret fra kommunikasjon, og enhver bevegelse fortsatt er ekstremt farlig.

Hun anslo at det nå kan være færre mennesker igjen i Olesjky enn tidligere tall har antyda.

– Jeg tror det er rundt 1 500 mennesker der, og sjøl det er kanskje i overkant, sa hun.

Barn er en særlig bekymring. Mange foreldre er redde for å evakuere fordi de mangler russiske dokumenter og frykter at russiske myndigheter kan ta barna deres dersom de forsøker å reise. Likevel fortsetter frivillige å prøve å overtale folk til å dra, med løfter om hjelp til bolig og dokumenter etter evakueringa.

Arkhipova fortalte at tilsammen 153 mennesker er blitt flytta til tryggere steder gjennom alle evakueringsoperasjonene. Men situasjonen i byen fortsetter å forverres. Hun sa at sjøl kommunale arbeidere blir utsatt for beskytning og droneangrep.

– Den 12. mai ble det sluppet en eksplosiv ladning fra en drone. Et kommunalt arbeidslag kom ut iført oransje vester. De var sju personer. Ladninga kom fra en russisk drone, og en kvinne ble drept. De andre fikk splintskader, og en mann mista et øye, sa hun.

Forrige vinter, fortalte Arkhipova, frøs mange innbyggere i leilighetene sine, med innendørstemperaturer på bare rundt 3 til 5 grader Celsius.

– Det finnes ingen gass, ingen strøm, ingenting de kan varme hjemmene sine med. Folk i private hus har allerede hogd ned alt de kunne, til og med frukttrær. De bygde vedovner og brente alt tilgjengelig treverk. De vil ikke overleve enda en vinter. Vi må få dem ut før vinteren kommer, så mange som mulig, alle som er villige til å reise.