Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 19. juni 2026. Av Halya Coynash
I minst én propagandavideo blir det vist separate graver, som ved begravelsen var individuelle og merka med navn. Men de graves opp igjen uten noen form for verdighet, som om de bare var kasta ned i jorda.
Kirkegården ved Lisna Dacha ble oppretta av myndighetene i Sievierodonetsk for å begrave dem som ble drept av russiske styrker tidlig i 2022, og de som døde, men som ikke kunne begraves på grunn av det russiske angrepet på byen. Foto fra Luhansk regionale militæradministrasjon.
Fire år etter at Russland lot det regne bomber og artilleriild over Sievierodonetsk* i Luhansk oblast, har deres ‘Etterforskningskomité’ begynt å bruke likene av de som ble drept under månedene med Russlands beleiring i et kynisk stunt for å forsøke å omskrive de historiske fakta. Okkupantene gjennomfører oppgravninger og hevder at sivile ble drept «som følge av ukrainsk aggresjon».
Det russiske statskontrollerte pressebyrået TASS hevder at «Fram til 2022 var Sievierodonetsk under kontroll av ukrainske væpna styrker [sic!]. Etter at russiske styrker gikk inn i byen, fortsatte de nasjonalistiske divisjonene, ifølge etterforskerne, å gjennomføre gjengjeldelser mot sivilbefolkningen, og skjøt innbyggere for deres intensjon om å få russisk statsborgerskap og for deres appell om humanitær hjelp. Mange byboere, som søkte ly for ukrainsk artilleribeskytning, gjemte seg i kjellere som ble stedet hvor de døde.»
Dette tullet vil utvilsomt være det de påståtte rettsmedisinske undersøkelsene hevdes å ha fastslått. Men dette er påstander som ikke samsvarer med dokumentasjon fra perioden.
Det russiske narrativet forsøker å flytte ansvar for dødsfall under beleiringa over på Ukraina. Dette skjer i en større kontekst der Russland i flere år har forsøkt å skylde egne krigsforbrytelser på ukrainske styrker.
I 2022 brukte FSB en ung kvinne som hadde blitt tvangsdeportert til Russland og tydelig snakka under press for å skylde på ukrainske forsvarere for Russlands bombing av et fødehjem 9. mars 2022. Siden da har et stort antall ukrainske krigsfanger blitt torturert til å «tilstå» på video om påståtte angrep på sivile, før de blir dømt til grusomme fengselsstraffer.
Russland har innført en nesten total informasjonsblackout i Sievierodonetsk og de nærliggende Luhansk oblastbyene Rubizhne og Lysychansk. I tillegg til restriksjonene på ethvert territorium under russisk okkupasjon, ser de tre byene ut til å ha vært spesielt isolerte, hvor okkupantene til og med har kutta også mobilkommunikasjonen.
Dette betyr imidlertid ikke at Russland kan finne opp ei ny fortelling om «ukrainsk aggresjon» og seriøst håpe å bli trodd. Donbas Realities har gransket informasjon som lenge har vært tilgjengelig om hvordan massegravplassen ved Lisna Dacha, nær Sievierodonetsk, så ut, hvor sannheten er svært forskjellig fra den nye russiske versjonen. Sjøl om Russland nå prøver å endre navn og dødsdatoer på de enkle trekorsene, slik de gjorde i 2014, vil ikke dette hjelpe. Det finnes betydelig videomateriale fra det aktuelle tidspunktet, som bekrefter hvordan kirkegården oppsto og når de som ligger der ble drept.
De fleste gravene har datoer fra mars til juni 2022, hvor tidspunktet – våren 2022 – blir bekrefta i russiske rapporter. Aggressorstaten kan nå ikke lenger tilbakedatere en revidert versjon av disse hendingene, da det rett og slett finnes for mye solide bevis.
Dette inkluderer rapporter fra denne tida som tydeliggjør at massegravplassen ble organisert av lokale myndigheter i første halvdel av april 2022. Oleksij Kharchenko, leder for Luhansk regionale militæradministrasjon, forklarte 12. april 2022 at en ny gravlund var nødvendig fordi alle eksisterende gravlunder lå utafor byen og ikke kunne nås på grunn av russisk beskytning.
Den russiske offensiven og den bevegelige frontlinja hadde gjort det umulig å bruke de eksisterende kirkegårdene. De nye gravene var for både de som ble drept i krigen og de som hadde dødd en «normal død». Kirkegården var nødvendig fordi likhusene var for fulle, og det lå lik også i kjellere som måtte begraves.
I perioder der det var en pause i beskytning, forklarte Kharchenko, gjennomføre kommunale arbeidere begravelser, hjulpet av frivillige, hvor likene ble lagt i nylig gravde graver. Han understreket at alle som ble drept eller hadde dødd en naturlig død, ble gravlagt i separate graver, hvor gravene ble registrert i et register. De fleste av de døde var blitt gjenkjent.
På det tidspunktet snakka Kharchenko om rundt 400 begravelser i løpet av de første 48 dagene av Russlands fullskala-invasjon. Alt dette ble gjentatt i en videorapport for FREEDOM.Live 19. april 2022, hvor de nye gravene var filma.
Fram til juni 2022 var russerne engasjert i angrep på Sievierodonetsk, med bomber, artilleriild osv., og det er rett og slett absurd å antyde at ukrainerne som ble gravlagt i Lisna Dacha ble drept av ukrainske soldater fordi de ønska å få russiske pass.
De første dødsfallene og skadene fra russiske angrep fant sted 28. februar, og de fortsatte i de neste fire månedene, inntil Ukrainas væpna styrker ble tvunget til å trekke seg ut av byen. Angrepene ble dokumentert, med bilder og videoer, av Luhansk regionale militæradministrasjon og andre. Bildene aleine kan kanskje ikke bevise i avgjørende grad hvem som forårsaket en bestemt ødeleggelse. Men de gir de ubestridelig informasjon om tid og sted, og dette er lett å sammenligne med informasjon om hvem som hadde kontroll over byen og hvem som angrep den.
I slutten av juli 2022, da Sievierodonetsk allerede var kommet under russisk okkupasjon, rapporterte Kharchenko at det fantes rundt 600 graver på kirkegården i Lisna Dacha.
I andre deler av Luhansk oblast som var under russisk beleiring, som Rubizhne, var situasjonen enda verre, skrev han, hvor hundrevis av lik ble begravet i umiddelbar næret av sine egne hjem. Dette var ikke tilfelle i Lisna Dacha nær Sievierodonetsk, hvor folk fikk separate graver med navn og minst oppgitt begravelsesdato. Dette kan sees på det ovennevnte opptaket og andre opptak. Men ikke på russiske propagandavideoer.
I det som Vesti.TV produserte, er målet tydelig ikke bare å hevde at Ukraina var ansvarlig for dødsfall forårsaket av russisk beskytning osv., men også å hevde at lik bare ble kasta i jorda. Dette ville faktisk vært den typen massegrav som russerne etterlot seg da de ble tvunget til å trekke seg tilbake fra Bucha og andre deler av Kyiv oblast. I dette tilfellet har Russland tydd til unødvendige og dypt respektløse gjenoppgraving av graver for å produsere propagandaløgner, som har som mål å nekte seg for ansvar for alvorlige krigsforbrytelser.