Publisert på nettstedet Byline Times, 26.juni 2026. Av Brynn Tannehill
Når guvernøren i det russisk-okkuperte Krim erklærer unntakstilstand, hva er alternativene for Ukraina?
Mesteparten av de siste fire månedene har krigen med Iran flytta oppmerksomheten bort fra Ukraina. Den rådende oppfatninga har lenge vært at krigen i Ukraina i beste fall er fastlåst, og i verste fall at Russland over tid kan trette ut Ukraina gjennom «menneskebølge»-taktikk, der landet utnytter sin overlegne tilgang på soldater.
For noen måneder siden skifta imidlertid maktbalansen mot Ukraina på grunn av at de har flere langtrekkende droner av høyere kvalitet langtrekkende drone, en fordel som sannsynligvis ville begynne å skape store problemer for Russland. Og nå gjør den akkurat det, på den verste mulige måten for Vladimir Putin.
I løpet av de siste to månedene har ukrainske langtrekkende droner påført den russiske petroleumsindustrien store skader. Denne industrien står for om lag 20 prosent av landets BNP. Dette kulminerte i midten av juni da ukrainske droner påførte Kapotnya oljeraffineri store skader, bare 15 km fra sentrum av Moskva, for åpen scene foran en etnisk-russisk befolkning som hadde vært blitt møysommelig skjerma fra krigens realiteter.
Etter år med en krigsboom står den russiske økonomien overfor en resesjon. Dette til tross for høye oljepriser og lettelser i amerikanske sanksjoner, og til tross for å ha vært en «bensinstasjon som utgir seg for å være et land», har Russland blitt nettoimportør av raffinerte petroleumsprodukter.
Mens Russland intensiverer angrepene mot Kostjantynivka, har de russiske tapene ved fronten fortsatt å være høye. De mista i løpet av våren i gjennomsnitt omtrent 1300 soldater per dag. De fleste skyldes droner, hvor omtrent to tredjedeler ble drept i kamp og en tredjedel alvorlig såra.
Disse tallene er ikke bærekraftige for Russland; Kamptapene overstiger nå konsekvent nyrekruttering av soldater. De tærer også i betydelig grad på det russiske forsvarsbudsjettet, hvor rekrutterings- og dødsbonuser utgjør en stor (og økende) del av utgiftene. Det går nå troverdige rykter om en ny upopulær massemobilisering til høsten, etter at valget til Dumaen er gjennomført.
Langt bak de russiske frontlinjene i Ukraina er mellomdistansedroner i økende grad på jakt etter russiske militære lastebiler, tankbiler for drivstoff og tog. Russisk logistikk blir i betydelig grad ramma av angrep. Større droner og andre våpen har også angrepet viktige bruer som utgjør hovedårene mellom Russland og de okkuperte områdene.
Det har vært spekulasjoner om hva målet er med Ukrainas avskjæringskampanje. Og nå har det blitt klart: Ukrainas strategi gjør det åpenbart at de har til hensikt å avskjære Krim, noe som gjør det uholdbart for Russland å holde på halvøya.
Ukraina har systematisk retta angrep seg mot luftvern, elektrisk infrastruktur, drivstoffforsyninger, drivstofftransport og russiske transportmidler for drivstoff og varer til Krimhalvøya. Det finnes bare noen få effektive kanaler for å levere varer og drivstoff dit og Ukraina gjør alle disse veiene stort sett uframkommelige.
Motorveien R-280 forbinder Krim med Rostov ved Donu i Russland, gjennom okkuperte ukrainske områder (Mariupol og Melitopol), og ned til Krim. Motorveien er under intens, døgnkontinuerlig ukrainsk drone- og artilleriild. Dette har gitt den kallenavnet ‘Dødens motorvei’, på grunn av store skader på militær logistikk, drivstoff-konvoier og sivil trafikk.
Ukraina har ødelagt de få jernbane- og kjøretøybruene til Krim langs den nordlige ruta, nær byene Armiansk, Chonhar og Henichesk langs motorveiene M17 og M18.
Krim kunne ha blitt støttet via sjøveien, men denne veien er også blitt avskåret. Ukrainske luft- og marinedroner har gjort ethvert forsøk på å komme inn eller ut av havner på Krim til en nærmest sjølmordhandling, og den russiske marinen har trukket seg helt tilbake til Novorossijsk i Russland. I tillegg har ukrainske droner nå satt ut av spill de siste fergene som lenge har vært brukt av Russland for å frakte store kjøretøy over Kertsjstredet.
I tillegg har Ukraina ødelagt bruene over Nordkrimkanalen. Etter at Russland ødela Kahovka-demningen i 2023, er det nærmest umulig å krysse denne vannveien uten å bruke broer. Dette skjerper Russlands logistiske knipe, noe som gjør etterforsyning av enheter vest for kanalen og sør for Kherson, svært vanskelig. Det finnes allerede bevis for at dette fungerer: Russiske enheter har trukket seg tilbake fra uholdbare posisjoner på Kinburn Spit.
Krim er nå effektivt avskåret, og det sterkt svekka russiske luftforsvaret gjør det sårbart for ytterligere angrep.
Før de erklærte unntakstilstand fredag, hadde russiske myndigheter allerede innført portforbud og forbudt sivile å kjøpe bensin. Mesteparten deler av halvøya er ramma av strømbrudd, redusert strømforsyning eller strømrasjonering.
Tilgangen til vann, som allerede var knapp etter at Russland ødela Kakhovka-demninga og tørrla Nord-Krim-kanalen, blir nå aktivt rasjonert etter at elektriske brønnpumper har blitt slått ut
Dette har ført til at russiske sivile har flykta fra Krim via Kerch-brua. Denne brua ble utsatt for et lastebilbombe-angrep fra Ukrainas sikkerhetstjeneste i 2022 og kan nå bare brukes av lette kjøretøy. Lastebiler og tog har forbud mot å krysse den delvis reparerte brua.
Satellitter viser trafikkork på 10 km mens folk venter på å få komme inn på brua. Etter at russisk luftvern har blitt svekka utarmet har Ukraina advart russiske sivile om å forlate stedet før de river brua ned igjen.
Russland sto overfor et lignende logistisk mareritt i 2022, i Kherson på høyre (nordlige) bredd av Dnepr-elva. De valgte å trekke seg sørover og sprengte Kakhovka-demninga bak seg. Men nå er det ikke lenger et alternativ, i dette tilfellet, å trekke seg tilbake til en mer fordelaktig posisjon.
For det første var det å ta Krim det sentrale strategiske poenget med invasjonen av Ukraina helt tilbake i 2014. Siden den gang har den blitt brukt som «Den russiske rivieraen» hvor velstående etniske russere drar for å tilbringe sommerferien sin. Det er kronjuvelen i den russiske okkupasjonen: Krim har dyp strategisk og symbolsk verdi for Russland.
På samme måte kan ikke Russland gi fra seg sine posisjoner langs venstre side av Dnepr. Elva danner en naturlig barriere som hindrer framrykking for begge sider.
Siden 2022 har elva stort sett vært en barriere som holder Russland ute av Kherson oblast. I dag, med en logistikk under stort press på russisk side, er det i økende grad en barriere som holder ukrainere ute. Kort sagt er russiske forsvar bygget rundt elva, og det er vanligvis en dårlig idé å forlate dine forsvarsposisjoner uten kamp.
Ukraina har imidlertid heller ikke gode alternativer. Å bare prøve å sulte de russiske okkupantene for drivstoff, mat og vann til de drar, vil nesten helt sikkert ikke fungere, med utgangspunkt i hvor viktig Krim anses å være for Russland.
Beleiringene av Stalingrad og Leningrad (St. Petersburg) under andre verdenskrig viser også hvor villige russerne tradisjonelt har vært til å tåle «smertepunkter» for å holde på områder de anser som verdifulle, sjøl om det bare er symbolsk. Ukraina kan heller ikke regne med å opprettholde denne situasjonen med overlegenhet når det gjelder droner i mer enn noen få måneder til, på grunn av hastigheten på russisk innovasjon, tilpasning og den truende massemobiliseringa.
Å sette i gang et angrep over elva mot tungt befesta russiske posisjoner er nesten helt sikkert å gå et skritt for langt, sjøl med russiske styrker som er svekka av måneder med logistisk isolasjon. Å gå rundt elva og befestningene med et slags amfibieangrep eller raid er en mulighet, men det er ekstremt vanskelig. Amfibieangrep kan avverges til sjøs, er taktisk teknisk utfordrende, og å holde dem forsynt er veldig krevende sjøl for det amerikanske militæret.
Ukraina mangler evnen til å flytte store mengder tropper og forsyninger over vann fra Mykolaiv oblast. Lett infanteri uten støtte er ekstremt sårbart for motangrep fra tyngre styrker, og hele forsøket kan raskt ende i en fiasko som en ny «Grisebukta-invasjon».
Ukraina har vært fast bestemt på at de vil ta tilbake Krim siden krigen starta, og gjentok dette sjøl når alt så mørkt ut. Med utgangspunkt i alle faktorene nevnt ovenfor, tror Ukraina sannsynligvis at de har et mulighets-vindu i de kommende månedene.
Med tanke på hvor viktig Krim er for Russland, og muligheten for å avslutte krigen med en strategisk seier, mener jeg at det ikke er et spørsmål om «hvis» Ukraina vil forsøke å utnytte dette, men om «hvordan» og «når».