Publisert på nettstedet Crimea Platform, 08. juli 2026
Russland engasjerer systematisk unge mennesker – både ukrainske ungdommer i midlertidig okkuperte områder og utenlandske ungdommer – for å fremme sine politiske og ideologiske mål. Og de ser på dem som instrumenter for å utvide sin innflytelse og fremme historiefortellinger som er lojale mot Kreml. Til tross for Moskvas retorikk om det «fiendtlige Vesten», er en betydelig andel av disse initiativene spesielt retta mot et internasjonalt ungdomspublikum.
Historisk propaganda inntar en sentral plass i denne strategien. Gjennom initiativer som gjelder utdannings-, kultur- og ungdomsorienterte programmer mer generelt, fremmer Russland en forvrengt tolkning av historien for utenlandske unge. Dette skjer ved å romantisere den sovjetiske fortida og fremme myter om Sovjetunionens «storhet», «broderfolks enhet» og Russlands såkalte «frigjøringsoppdrag». Disse fortellingene er utforma for å fremme positive oppfatninger av russisk statspolitikk, samtidig som de gradvis normaliserer militarisme og framstiller krig som et legitimt og berettiget instrument for politikk mellom stater.
Denne aktiviteten utføres blant annet gjennom de offisielle nettverkene til det russiske utenriksdepartementet. I 2008 oppretta den russiske presidenten «Rossotrudnichestvo». Dette et et byrå underlagt Russlands president og det russiske utenriksdepartementet, med oppdrag å utvide Russlands globale innflytelse. For dette å oppnå dette har byrået utvikla et nettverk av såkalte «russiske hus», som fungerer som arenaer for kulturelle, pedagogiske og historiske programmer.
Disse sentrene opererer over hele EU, Asia, USA og Afrika. Siden 2014 har de i økende grad fungert som kanaler for å spre russisk propaganda til utenlandske publikum. Under påskudd av å fremme «nasjonenes enhet» gjennom kulturelle og pedagogiske arrangementer, utsetter de utenlandske besøkende for forvrengte fortellinger om Ukrainas historie og søker å legitimere okkupasjonen av Krim.
Et eget aktivitetsområde for «Russiske hus» er rekruttering av utenlandske unge til å delta i programmer ved International Children’s Center Artek [på Krim]. Leiren, som før Ukrainas uavhengighet var et symbol på sovjetisk barndom, har nå blitt et instrument for ideologisk påvirkning. I 2025 vedtok, ifølge okkupasjonsmyndighetene, deltakere i Arteks programmer fra mer enn 67 land den såkalte «Barnas fredserklæring». Dette er en appell retta til statsoverhoder og barn over hele verden – som deretter ble sendt til FNs generalsekretær.
Situasjonen endra seg imidlertid i juni 2026, da de ukrainske forsvarsstyrkene starta en kampanje for å svekke fienden. Dette inkluderte en rekke angrep på bruer og transportveier, infrastruktur for drivstoff, militært utstyr og militære fasiliteter som Russland har brukt til å føre sin aggresjonskrig mot Ukraina siden 2014.
Som følge av dette ble okkupasjonsmyndighetene tvunget til å utsette de vanlige møtene i Artek og andre barneleirer på halvøya til 1. september. Samtidig førte dette til at de fant fram til nye former for å engasjere unge mennesker. I slutten av juni kunngjorde nettverket «Russiske hus» lanseringa av en internasjonal konkurranse med tittelen «Shared Memory». Folkemordet på det sovjetiske folket utført av nazistene og deres medsammensvorne under den store fedrelandskrigen.»
Konkurransen er åpen for russiske statsborgere og utenlandske statsborgere mellom 14 og 35 år, med frist 25. september. Deltakere som velges ut til den fysiske fasen av arrrangementet vil besøke minnesteder og delta i workshops leda av «ledende eksperter», -identiteten til disse er ikke offentliggjort. I praksis er disse «ekspertene» som oftest representanter fra Russland.
Vinnere i alderen 14–17 år får vitnemål og egne sertifikater som gir dem prioritet til å delta i temasamlingene «Uten foreldelsesfrist» ved de russiske barnesentrene Artek og Okean. Vinnere i alderen 18–35 år får sertifikater som gir dem gratis plass på minneturen «Minnesteder».
Alt dette viser at Russland ikke har forlatt sitt ideologiske arbeid med unge mennesker; snarere har de tilpassa det til nye omstendigheter. Ved å utvide slike initiativer til et internasjonale publikum, søker Russland å dyrke et nettverk av personer som sympatiserer med Kreml, utafor landets egne grenser og å fremme sine egne historiske og politiske fortellinger.
Disse handlingene er en del av en bevisst og systematisk statspolitikk som har som mål å omforme unges syn og involvere dem i spredninga av russiske historie-fortellinger, og dermed forsøke å legitimere okkupasjonen av Krim. Rekrutteringa av unge, inkludert utenlandske statsborgere, har som mål å fremme en positiv oppfatning av okkupasjonen i det internasjonale informasjonsrommet. Samtidig skal virkeligheten på halvøya skjules, hvor sivilbefolkninga – inkludert Ukrainas urfolk – fortsatt utsettes for systematisk forfølgelse og undertrykking.
Videre bryter tilstedeværelsen av utenlandske statsborgere på den midlertidig okkuperte Krimhalvøya ikke bare med regler i ukrainsk nasjonal lovgivning, men også de grunnleggende prinsippene i folkeretten, inkludert respekt for staters suverenitet og territorielle integritet.
Derfor bør en sentral prioritet for det internasjonale samfunnet være å forhindre at barn rekrutteres til den Russland-annonserte konkurransen og andre initiativer som brukes for å rettferdiggjøre Russlands krig mot Ukraina.