Publisert på nettstedet Mediazona, 14.juli 2026. Av Alla Konstantinova
«Kvinner blir ikke innkalt, og det er heller ingen planer om å gjøre det i framtida», svarte Russlands forsvarsdepartement høsten 2022 på rapporter om at kvinner som var underlagt militærtjeneste, etter starten av den «delvise mobiliseringa», også hadde begynt å motta innkallingspapirer.
Den gang tilskrev myndighetene det hele som en «tekniske feil». Etter flere rolige år gjentar situasjonen seg: Russiske kvinner blir igjen innkalt til oppmøte på militærkontorer. Siden starten av sommeren har kvinner i hopetall publisert på eksempler på dette på sosiale medier. Noen blir også invitert til militære treningsleirer, noe loven uttrykkelig forbyr. Tre kvinner fortalte Mediazona hva som skjedde med dem etter at de mottok innkallinger på nett.
«De fortalte meg at innkallingene «sendes ut av AI, og den kan ikke se kjønnet ditt». Oksana
Jeg gikk gjennom den militære avdelingen på universitetet , med spesialisering i «radiorelé og troposfærisk kommunikasjon». Kort sagt, jeg er signalspesialist.
Jeg hadde aldri mottatt ei innkalling siden jeg ble uteksaminert, og så dette kom som et lynnedslag. Da tekstmeldinga kom i begynnelsen av juli: «Du har fått utstedt en innkalling til militæret,» antok jeg at det var en slags svindel. Jeg husker at jeg var bekymra i begynnelsen av krigen, men alle rundt meg sa: «Kom igjen, hvis de noen gang begynner med kvinnene, betyr det at alle andre allerede er ved fronten.» Men nei….
Meldinga inneholdt en lenke til registeret over innkallinger. Du går til nettstedet – det finnes en lenke til det på Gosuslugi [digital plattform for statlige tjenester] – og du kan åpne sjølve innkallinga i elektronisk form. Årsaken til innkallinga ble sagt å være : «for å delta i aktiviteter knytta til militære treningsleirer». Men ifølge loven kan ikke kvinner innkalles til militær trening i det hele tatt.
Jeg er gravid, og hele situasjonen har sjølsagt ramma meg hardt. Naturligvis er jeg også bekymra for babyen. Hvis de tar meg, er det slutten på svangerskapet mitt med en gang. Sjøl om en utsettelse fra militærtjenesten ifølge loven først trer i kraft fra uke 22.
Jeg ringte militærkontoret og forklarte at jeg er kvinne og gravid. Burde jeg kanskje ta med en attest som bekrefter graviditeten? De sa at innkallingene «sendes ut av AI, og den kan ikke se kjønnet ditt», men «kom inn likevel». De sa at jeg ikke trengte en lapp fra gynekologen min, bare passet mitt og militærtjeneste-kortet mitt. De ville fylle ut noe, og deretter sende meg til et kontor «for en prat».
Samme dag, etter midnatt, forsvant innkallinga mi fra registeret. Jeg antok at nettstedet hadde feila. Om morgenen, før jeg dro til militærkontoret – jeg planla ha med meg moren min – bestemte jeg meg for å dobbeltsjekke, men innkallinga var fortsatt ikke der. Det er ikke lenger mulig engang å be om journalen min fra registeret: siden bare står «spinner» med ordene «laster inn data».
Jeg ringte sekretæren deres. De spurte hvem jeg var og sa at jeg måtte ringe et annet nummer slik at de kunne «sjekke databasen». Jeg har ikke tenkt å ringe, eller å dra til militærkontoret. Man vet aldri, og jeg vil helst ikke utsette meg sjøl for mer stress.
Hvem kan bli innkalt?
Russlands regler for militær registrering slår fast at kvinner kan innkalles ved mobilisering dersom yrket deres står på den offisielle lista over «militære spesialiteter», som skal registreres.
Lista omfatter: kommunikasjon (radioteknikk og kommunikasjon, kringkasting og fjernsyn, installasjon av kommunikasjonsutstyr, antennearbeid), IT, optisk og akustisk måling og meteorologi, medisin, trykking, kartografi.
Da den «delvise mobiliseringa» starta i september 2022, sa Forsvarsdepartementet at den ikke gjaldt kvinner, og at de ikke ville bli innkalt i framtida. Likevel dukket det opp rapporter om kvinner som sjøl da ble innkalt. Særlig i St. Petersburg, hvor distriktsadministrasjonene insisterte på at dette var «tekniske feil» .
I mars 2026 kom det ei stevning til Karina Samarina, en lærer fra Volgograd, som skrev om det på sosiale medier. Etter at historien spredte seg, ble stevninga trukket tilbake ettersom Samarina ikke er underlagt militærtjeneste i det hele tatt. I tillegg beklaga en ansatt ved vernepliktskontoret og forsikra henne om at hun hadde blitt «blanda sammen med en mann» fordi telefonnumrene deres var like.
«Jeg forstår at dette ikke bare handler om å «oppdatere opplysningene mine». Anastasia
Jeg jobber som sykepleier på en privat klinikk. Det begynte 9. juni, da jeg fikk ei innkalling om å komme inn og «oppdatere opplysningene mine».
Som en med antikrigssynspunkter som følger nyhetene, forsto jeg med en gang at det ikke er en god idé å dra til et miltærkontor på et tidspunkt som dette. Jeg kontakta Idite Lesom [også kjent som Get Lost, en frivillig organisasjon som hjelper russere med å unngå å bli sendt i kamp]. De råda meg til å ta ei sykemelding og bekrefte opplysningene mine per post i stedet, noe jeg gjorde. De mottok definitivt brevet, jeg sendte det med mottakningsbevis.
Så, 1. juli, kom det ei ny innkalling som beordra meg til å møte opp 6. juli. Statusen er nå «fristen er utløpt». Noen kan ha prøvd å ringe meg, men jeg svarer ikke på ukjente numre. Jeg har spurt rundt blant mine gamle klassekamerater; så langt er jeg den eneste som har mottatt noe.
Når det gjelder den andre innkallinga, har jeg absolutt ingen planer om å møte opp. Jeg forstår at dette ikke bare handler om å «oppdatere opplysningene mine»: registeret viser at alle opplysningene mine er oppdaterte, og i tillegg har jeg bekrefta dem skriftlig etter den første innkallinga.
«De sa: ‘Siden du har et lite barn, trekker vi stevninga tilbake’». Natalya
Jeg er 30 år. Min førstegrad gjør meg til signal- og radioingeniør med militærtjenesteplikt. Jeg jobba i felten i mange år; akkurat nå er jeg i fødselspermisjon og registrert ved et miltærkontor i regionen vår, sør i Russland.
Jeg hadde aldri fått en innkalling før, dette var min debut. Den kom natta til 1.–2. juni. Jeg åpna den og så at jeg skulle møte på militærkontoret 5. juni; den oppgitte grunnen var «for å bekrefte militærtjenestedokumenter».
Om morgenen begynte jeg å ringe militærkontoret. Vakthavende offiser sa at de «mest sannsynlig» ville at jeg skulle komme slik at de kunne melde meg på militære treningsleirer, og siden den typen innkallinger ble håndtert av «en bestemt person», burde jeg snakke med ham. Han ga meg mannens telefonnummer.
Naturligvis kom jeg ikke gjennom, sjøl om jeg prøvde i to dager. Så jeg gikk tilbake til å ringe kontorets generelle linjer. For å være ærlig, visste jeg ikke engang, på tidspunktet for den første samtalen, at kvinner med en spesialisering i militær registrering ikke lovlig kan sendes til treningsleirer. Jeg fant det ut seinere, etter å ha googlet det.
Andre gang trua jeg med å gå til aktoratet, med mindre de raskt kobla meg til noen som kunne forklare hva i all verden som foregikk. De ga meg nummeret til visemilitærkommissæren. Han tok telefonen, og jeg begynte umiddelbart å legge fram situasjonen i klare vendinger. Jeg fortalte ham at jeg hadde en nyfødt baby i armene mine, og at jeg ikke skulle til noe militærkontor for å bli meldt på treningsleirer – det er imot loven. Hvis de insisterte, ville jeg hente inn aktoratet, og vi ville finne ut hvem som er ansvarlig, og hvor lovlig alt dette var.
Da begynte mannen i den andre enden å trekke seg tilbake: «Vi innkaller ingen kvinner til militær trening.» Likevel var det første han nevnte at min personlige fil ikke inneholdt noen registrering av min sivilstatus – det faktum at jeg er gift. Sjøl om jeg hadde sendt inn alle dokumentene, og arbeidsgiveren min hadde oppdatert opplysningene mine hos militærkontoret tidlig i fjor høst. Så sa han: «Hva snakker du om? Vi ville bare sjekke opplysningene dine! Greit, siden du har et lite barn, trekker vi innkallinga.» Og ganske riktig, dagen etter ble innkallinga trukket tilbake. Men jeg sa rett ut til dem: Jeg skal ikke til noe militærkontor, ellers må vi ordner opp dette på en annen måte. Forresten, mine kvinnelige kolleger, -signalspesialister, fikk samme innkalling og dro heller ikke.
Hva de håpet på å oppnå, forstår jeg ikke. Jeg tipper at militærkontorene har en slags rekrutteringskvote og ønsker å vurdere mobiliseringsreserven personlig. Etter det er det bare et sjansespill for dem; å spille dum og se hvem som kjenner rettighetene sine, hvem som møter opp og hvem som ikke gjør det.
Redaktør: Anna Pavlova