Publisert på nettstedet Ukrainske Pravda, 14. juli 2026. Av Analee Pepper
For mange overlevende kan det være like vanskelig å snakke om konfliktrelatert seksuell vold som å leve gjennom det. År etter hendingene som er beskrevet her, fortsetter noen å slite med traumer, frykt og de varige konsekvenser av det de opplevde under okkupasjonen.
Konfliktrelatert seksuell vold inkluderer voldtekt, trusler om voldtekt, seksuell tortur, tvungen nakenhet, seksuell ydmykelse og andre former for seksuell vold begått i situasjoner med væpna konflikt, okkupasjon eller fengsling.
Som framhevet i FNs generalsekretærs årsrapport for 2025 om konfliktrelatert seksuell vold, «LHBTQ+-personer var i akutt risiko for seksuell vold, spesielt i fangenskap.»
Sjøl om konfliktrelatert seksuell vold fortsatt, i stor grad, er underrapportert på verdensbasis, har FN dokumentert tilfeller som rammer kvinner, menn, jenter, gutter og personer av ulike kjønn i forbindelse med Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, inkludert i interneringsinstitusjoner og okkuperte områder.
Erfaringene til LHBTQI+-overlevende i de okkuperte områdene av Ukraina viser hvordan konfliktrelatert seksualisert vold kan henge sammen med diskriminering på grunn av faktisk eller antatt seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller kjønnskarakteristika. Dette skaper ekstra hindringer for trygghet, rehabilitering, rettferdighet og støtte.
«Overlevende etter konfliktrelatert seksualisert vold er ingen ensartet gruppe. De har ulike erfaringer, behov og livssituasjoner. Derfor må hjelpen ta utgangspunkt i den enkelte og møte hver overlevende med verdighet og omsorg», skrev FNs generalsekretær António Guterres i sin rapport for 2025.
«Jeg skal vise deg at menn er mye bedre.»
To måneder før frigjøringa av Kherson ble Olena (navnet er endra), ei ung lesbisk kvinne, pågrepet av russiske soldater mens hun jobba som butikkassistent. Under ei ransaking av hjemmet hennes fant soldatene et ukrainsk flagg og et LHBTQ+ regnbueflagg.
Etter å ha fått vite at hun var lesbisk, ble hun pågrepet og ble avkrevd informasjon om andre LHBTQ+-personer i byen.
Da Olena nekta å samarbeide, ble hun slått og trua med seksuell vold.
«Jeg skal vise deg at menn er mye bedre,» sa en soldat til henne mens hun var bundet og ute av stand til å bevege seg.
Overgrepene fortsatte under påfølgende fengslinger. Til dags dato har Olena ikke rapportert forbrytelsene til politimyndighetene.
«Hvis vi møtes igjen, vil jeg voldta deg.»
I mai 2022 ble Andrii (navnet er endra), som tilhører LHBTQI+-miljøet og bodde i det okkuperte Kherson, stansa av russiske soldater på vei hjem fra jobb.
Det som begynte som rutinemessige avhør, eskalerte raskt til seksualisert vold.
Ifølge hans vitnemål berørte, med tvang, en soldat ham under klærne uten samtykke og trua ham med voldtekt:
«Hvis vi møtes igjen, vil jeg voldta deg.»
Sjøl om situasjonen bare varte i noen minutter, varte virkninga. Som en sivil, som levde under okkupasjon, hadde Andrii ingen realistisk måte å motsette seg overgrep eller søke beskyttelse på.
Når vold og diskriminering møtes
Erfaringene til Olena og Andrii viser hvordan konfliktrelatert seksualisert vold kan ramme LHBTQI+-personer sammen med diskriminering. Det forsterker traumene og øker stigmatiseringa.
«Det vi ser i disse vitneforklaringene er ikke en rekke isolerte hendinger. På tvers av ulike personer og perioder med okkupasjon, dukker lignende mønstre opp: ulovlig fengsling, tortur, seksuell vold, ydmykelse og forsøk på å bryte ned mennesker gjennom frykt. Disse historiene minner oss om at konfliktrelatert seksuell vold ikke bare kan brukes mot enkeltpersoner, men også for å skremme lokalsamfunn og markere kontroll over sivilbefolkninga,» sier Vitalii Matvieiev, leder for Projector.
For mange overlevende varer konsekvensene lenge etter overgrepene. Fysiske skader, psykiske traumer, frykt og stigmatisering kan prege dem i mange år. Frykt for hevn, å bli avslørt eller å måtte gjenoppleve overgrepene gjør også at mange ikke søker hjelp eller rettferdighet.
Flere beboere på krisesentre for internt fordrevne LHBTQI+ -personer fortalte oss at de hadde overlevd konfliktrelatert seksuell vold under okkupasjonen, men ikke hadde rapportert forbrytelsene. De frykta at det å si ifra ville utsette dem for ytterligere vold, diskriminering og stigma.
Å sette overlevende i sentrum
Rehabiliteringa ser forskjellig ut for hver enkelt overlevende. Noen er i stand til å snakke, mens andre trenger tid. Tilgang til psykologisk behandling, medisinske tjenester, juridisk bistand og sosial støtte kan være like avgjørende, som ønsket om rettferdighet.
«Ingen overlevende skal måtte velge mellom å søke rettferdighet og beskytte sin egen sikkerhet. Vi må sikre at tjenestene er trygge, inkluderende og tilgjengelige for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller kjønnskarakteristikker,» sier Analee Pepper, senior rådgiver for kvinnebeskyttelse, innen konfliktrelatert seksuell vold.
Mens Ukraina fortsetter arbeidet for rettferdighet og gjenoppbygging, må de overlevendes behov stå i sentrum.
Overlevende etter konfliktrelatert seksuell vold er ikke ei homogen gruppe, og deres erfaringer, risikoer og behov for rehabilitering kan variere i betydelig grad. De samme prinsippene som i økende grad styrer støtten til andre grupper av overlevende, må også gjelde for LHBTQI+-overlevende.
I ei tid hvor rettighetene til LHBTQI+-personer utfordres i mange deler av verden, er det viktigere enn noen gang å stå fast ved retten til lik beskyttelse og lik tilgang til rettferdighet for alle overlevende.
Sammen med ukrainske myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk av overlevende støtter FN arbeidet med å styrke hjelpetilbudet, bedre tilgangen til rettferdighet og sikre at hjelpen er trygg, inkluderende og tar utgangspunkt i de overlevendes behov.
Ingen som har overlevd konfliktrelatert seksualisert vold, skal bli stående uten hjelp.