Publisert på nettstedet The Insider, 25. juli 2026. Av Nikita Aronov
Russiske reisebyråer gjør ei oppsummering av første halvdel av sommeren, og resultatene er dystre. Hotellbookingene i juni gikk ned med 15 % fra ifjor til år. Situasjonen er alvorlig, ikke bare på det okkuperte Krim og langs den oljeforurensa kysten rundt Tuapse, men på tvers av alle turistmål fra Bajkalsjøen til Kaliningrad. Midt i droneangrep, drivstoffkrise, stadige flyplasstengninger og en generell nedgang i levestandarden, har russerne fullstendig revurdert sin tilnærming til sommerferier. Reisene har blitt billigere og kortere, hvor langt flere utflukter blir planlagt i siste liten.
Turoperatører har gjort ei oppsummering av starten på sommeren, og resultatene er nedslående. I juni ble det booket 15 % færre hotellrom i Russland enn året før, mens bestillingene for juli og august var ned 10 %. Andelen av nettbestillinger som ble kansellert har allerede nådd 20 %.
Ifølge tallene for i fjor sommer rangerte Krasnodar kraj først i bookinger (20,3 % av totalen), mens Krim kom på fjerdeplass (4,7 %). Resultatene fra første halvdel av denne sommeren viser allerede tydelig at trenden har snudd. Moskva (15 %) og St. Petersburg (12 %) var de ledende regionene for bookinger i juni, mens Krasnodar kraj (11 %), ramma av droneangrep og oljesøl, bare kom på tredjeplass. Krim, som lider av strømbrudd og bensinmangel samtidig som halvøya er på randen av fullstendig isolasjon, klarte ikke å komme inn på topp ti. Krim har havna bak Moskva oblast (5 %), Tatarstan (3 %), Nizjnij Novgorod (3 %), Sverdlovsk (3 %), Rostov (2 %), Samara (2 %) og Kaliningrad (2 %).
På en pressekonferanse holdt av den russiske reiselivsbransjeunionen (RST) sa bransjerepresentanter at prisene siden begynnelsen av året generelt hadde blitt hevet med gjennomsnittlig 10–15 % fra år til år. De la imidlertid til at «så tidlig som i mai økte antallet spesialtilbud kraftig over hele linja, mens en trend mot lavere priser fikk fart».
Som Marina Goncharenko, administrerende direktør for B2B-hotellbookingplattformen Bronevik.com, bemerka på RSTs pressekonferanse i juni: «For første gang på mange år falt også den gjennomsnittlige prisen per overnatting. Den gjennomsnittlige dagsprisen er nå 5600 rubler, en nedgang på 3 % fra i fjor.» Trenden er den samme for juli og august.
RST-president Ilya Umansky oppsummerte resultatene fra første halvdel av 2026 separat. Etter å ha analysert data fra Travelline, en IT-plattform for hotelldrift, fant han ut at antallet bestillinger for mai–september hadde falt med 5,4 % sammenligna med i fjor.
Nedgangen er sjølsagt mest uttalt på Krim. Tidlig i juli registrerte Travelline en nedgang på 41 %, selv om tallet siden har blitt sterkt utdatert. Regioner som i teorien burde ha nytt godt av Krims kollaps, mista også kunder. Stavropol kraj opplevde en nedgang i bestillinger på 14,8 %, mens Kaliningrad oblast gikk ned med 9 %.
Umansky konkluderte med at «det innenlandske turismemarkedet har gått inn i en korreksjonsfase» – en populær eufemisme i den russiske ordboka som betegner en økonomisk nedgang. Umansky tilskriver sektorvis resesjon til fire faktorer: synkende forbrukeraktivitet, styrkinga av rubelen (som har gjort ferier i utlandet billigere), masseforsinkelser av fly og stengninger av flyplasser. Dette på grunn av droneangrep (eller «transportrestriksjoner», ifølge den offisielle eufemismen), og «den bekymringsfulle situasjonen med forsyninger av drivstoff for veiturisme».
Det russiske turistmarkedet begynte å oppleve problemer i starten av året – sjøl før de ukrainske væpna styrkene starta sin kampanje med langsiktige angrep. En representant for turistnæringa ved navn Viktor (navnet ble endra på hans forespørsel): «Kjøpekrafta i Russland har falt kraftig. I tillegg ble det innført en turistskatt i 2025. Folk ser den politiske og økonomiske situasjonen og kutter ned på utgifter de kan klare seg uten foreløpig.»
Ifølge Viktor var det hotellene som ikke økte prisene, som klarte seg best.Problemet er at nesten alle av dem innfører prisøkninger. For det første var 2024 det beste året i historien til Russlands innenlandske turistindustri: etterspørselen var enorm. Som et resultat forventa markedsaktørene noe lignende i 2025 og tidlig i 2026 og hevet prisene sine.
Det var også underliggende årsaker til prisøkningene, fortsetter kilden til The Insider . Lønnskostnadene har økt kraftig. Og fra og med i år er små hoteller som opererer under Russlands forenkla skattesystem pålagt å betale moms.
Krim: rabatter, generatorer og gratis bensin
«Hotelleiere har innsett en enkel sannhet: «null turister» er skumlere enn «ingen inntekter». Og de oversvømmet markedet med tilbud med rabatter på opptil 50 %. På reisebestillingsplattformer begynte hoteller i Jalta, Alusjta og Sevastopol å tilby rabatter på opptil 40–50 %», skriver den lokale avisa Ruinformer , som beskriver situasjonen på det okkuperte Krim.
Som et resultat av Ukrainas vellykka kampanje for å avskjære halvøya, har turisttrafikken til Krim falt katastrofalt. Dette har blitt anerkjent på delstatsnivå: Den russiske regjeringa bevilger 3,7 milliarder rubler til Krim og ytterligere 584,5 millioner rubler til Sevastopol for å støtte turistnæringa. Regjeringas nettsted sier at pengene er ment «til engangsutbetalinger til ansatte i mer enn 4600 selskaper som opererer i turistnæringa».
Uten statlig støtte kan ikke hoteller på Krim engang refundere kunder som har kansellert bestillingene sine. Sergei Makovey, leder av Krims hotellforening, forklarte til journalister at forskuddsbetalinger for sesongen ofte allerede er brukt på oppussing og mat. Likevel insisterte han på at «pengene vil bli refundert i sin helhet» når myndighetene kommer opp med et opplegg for å hjelpe hotelleiere.
Uten statlig støtte kan ikke hoteller på Krim engang refundere kunder som har kansellert bestillingene sine
Misfornøyde kunder klager allerede. «Det har gått 13 dager siden jeg sendte inn refusjonsforespørselen min. Ikke noe svar å få noen steder. Det ser ut til at jeg ikke kommer til å få pengene mine tilbake, og jeg må også gå til retten», skrev en kunde i chatten for hotellet Jalta-Intourist.
«Av åpenbare grunner måtte jeg avbestille reservasjonen min på et feriested i Saki. Eieren har ikke refundert forskuddsbetalinga min på nesten en måned. Hun sier at hun ikke kan forlate feriestedet for å dra inn til byen og overføre pengene til kortet mitt», sier en annen turist.
I mellomtida fortsetter antallet personer som ikke er villige til å feriere uten strøm, men med droneangrep å øke. Ifølge nyere tall, sitert av Ruinformer, er 79 % av bestillingene på Krim nå kansellert. På noen hoteller kansellerte 90 % av kundene sine opphold i juni.
I tillegg til rabatter prøver hoteller å lokke turister ved å reklamere for sin «uavhengighet» fra sentralisert strøm- og vannforsyning – og lover ferierende tilgang til generatorer, private brønner og fiberoptisk internett. Noen har lansert en kampanje med «gratis bensin», der de tilbyr minst 10 liter ved bestilling av to netter eller mer.
Turister kommer fortsatt til sørkysten av den okkuperte halvøya. Jalta tiltrekker seg kunder til eksklusive hoteller utstyrt med reservegeneratorer, til priser som kan sammenlignes med billigferier i Sotsji – rundt 13 000–15 000 rubler per natt. Beregovoye (Feodosia) markedsfører seg med begrunnelsen at «det er et rolig sted som ikke havner i nyhetene for angrep og nødsituasjoner».
Krasnodar kraj: oljesøl og luftverns-varsler
Det kan virke som om Kuban [området hvor Krasnodar Kraj ligger] burde plukke opp turistene som har forlatt feriene på Krim. I stedet har olje i havet, droner i lufta og bensinkøer på veiene også sin effekt på det russiske fastlandet.
Flyplasser sør i landet innfører med jamne mellomrom «Kovjor-varsler» [luftvernsvarsler], som stanser drifta i flere timer på grunn av trusselen fra droner, og ordet har allerede blitt en del av sjargongen til turistnæringens arbeidere. Viktor sier at dette er en av grunnene til at Sotsji knapt har nytt godt av nedgangen i besøkende til Krim: «Det er generelt alvorlige transportproblemer der. Kystveien ble aldri bygget, ikke alle vil ta pendlertog til hotellet sitt, og trafikkorkene forverres av de konstante «Kovjor»-varslene på den lokale flyplassen.»
En annen faktor er prisene. Kostnaden for å feriere i Sotsji har steget kraftig ved to anledninger de siste åra. Den første økninga kom under Covid-pandemien, da utenlandsreiser ble suspendert, og den andre under den innenlandske turismeboomen i 2024. Som et resultat, sier Viktor, har feriestedet nå «mange eiendommer med priser som ikke samsvarer med kvaliteten». Og ifølge RST-data , mellom 1. mai og 8. juli, «opplevde Sotsji og Tuapse nedgang fra i fjor til år».
I Tuapse er imidlertid hovedfaktoren forurensning som følge av en større brann på et oljedepot – resultatet av et vellykka angrep fra de ukrainske væpna styrkene i april. Lokale myndigheter hevder at strendene er rydda opp, men lokale sosiale medier sier noe annet. Som kanalen My Tuapse Telegram spurte i midten av juni: «Primorsky-stranden ble sjekka for fyringsolje, og alt ble rydda opp, men kommer resten av kystlinja bare til å forbli ‘svart’?» I et annet innlegg fra juli bemerka kanalen: «Munningen til Tuapse-elva er dekket av olje, som strømmer og vind fører med seg til havet, og så lurer vi på hvorfor det å svømme i havet føles som å ta et Naftalan-bad …»
I mellomtida vender turister tilbake til Anapa, som praktisk talt ble stengt ned forrige sesong etter et fyringsoljesøl seint i 2024. Ifølge RST-data mottok Anapa 25 % flere turister fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juli enn i samme periode i fjor. Og i juni, ifølge den russiske turoperatørforeningen (ATOR), dobla antallet bestillinger seg fra år til år.
Med Krims kollaps og miljøkatastrofen i Tuapse som bakteppe, fortsetter Anapa å komme seg. Men det er fortsatt langt unna nivåene i 2024, sier en bransjekilde i The Insider : «Dette er et av få reisemål der etterspørselen har økt kraftig. Men i fjor ble Anapa i hovedsak stengt ned på grunn av fyringsoljesølet. Så økninga kommer fra et ganske lavt utgangspunkt. Sjøl med en så imponerende vekst er antallet ferierende der fortsatt lavere enn i 2024.»
Etter den katastrofale 2025-sesongen introduserte mange hoteller i Anapa rabatter, i noen tilfeller så høye som 35–40 %. ATOR nevner rimelige all-inclusive-ferier som en av vekstfaktorene. Og Anapa har all-inclusive-alternativer for ethvert budsjett – på både femstjerners og trestjerners hoteller. Viktor forklarer at ikke alle turister drar til Anapa for å bade: «Det er et ganske stort utvalg av hotellrom der, og for mange ferierende er ikke bading hovedattraksjonen. Dessuten rydda de virkelig opp strendene og rensa en ganske stor mengde sand.»
Offisielt anses strendene i Anapa å være rensa for fyringsolje. Men ferierende som skriver på sosiale medier rapporterer jamnlig om oljeforurensning.
«For dem som spør om fyringsolja: Dessverre fant vi spor av fyringsolje som var dårlig dekket til. Noe av fyringsolja var rett og slett gravd ned i sanda. Havet hadde skylt den fram igjen, og man kunne se poser og rester av nett.»Forresten, etter en kraftig storm ble nesten alt skylt tilbake i havet. Jeg prøvde å ta på det med fingrene – og de ble virkelig klissete og var vanskelig å vaske av», skriver en ferierende .
En annen blogger sier at hun alltid har feriert i Anapa på ubebygde strender fordi de var roligere og mindre overfylte. Men det har nå blitt umulig: «Først dro vi til vår vanlige ubebygde strand og fant fyringsolje. Noen steder var det ferske flekker, andre steder hadde den allerede trukket inn. Pluss råtten tang.»
Ferier diskuteres også aktivt på foreldreforum. «Jeg avlyste Anapa i juni. Vi bestemte oss for å dra til Tyrkia igjen. Hjemme hører man stadig vekk luftangrepsvarsler og eksplosjoner – det vil man egentlig ikke når man er på ferie», innrømmer et medlem av Babyblog-forumet .
Kaliningrad taper uansett
Ved første øyekast burde det som skjer på feriestedene ved Svartehavet ha vært en virkelig velsignelse for turistnæringa i Kaliningrad. Men det har ikke vist seg å være tilfelle. Ved starten av sommeren hadde lokale hoteller nesten 20 % færre bestillinger enn året før.
Nedgangen ble seinere mindre uttalt, men Kaliningrads turistindustri håper nå i beste fall å motta like mange ferierende i år som i fjor. Ingen forventer vekst. Lokale bedrifter rapporterer en nedgang på 40–50 % i turisttrafikken fra organiserte grupper. De påpeker også at sjøl det mest populære hotellet fortsatt «har rom tilgjengelig i midten av juli, noe som i utgangspunktet aldri skjer».
Sjøl det mest populære hotellet har rom tilgjengelig i midten av juli, noe som i utgangspunktet aldri skjer.
Hvorfor har ikke ferierende bytta fra Svartehavet til Østersjøen? Bading i vann med 19 °C vil ikke appellere til alle. Men det er ikke hovedfaktoren, forklarer Viktor. Prisene i Kaliningrad oblast ble pressa opp ganske kraftig i 2024–2025, og det har nå slått tilbake.
Det er også et annet problem: «Kaliningrad oblast er sterkt avhengig av flyreiser. Det finnes tog, sjølsagt, men folk som har råd til en anstendig ferie flyr dit. Og med de konstante «Kovjor»-varslene kan du ende opp med å miste deler av ferien din.»
Baikalsjøen: en drivstoffkatastrofe
Baikalsjøen er blant turistdestinasjonene som er hardest ramma i år – også som følge av vellykka ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier, som har påvirka sjåførenes tilgang til bensin.
Marina Grigoryeva er leder av komiteen for turisme, feriesteder, rekreasjon og gjestfrihet ved det østsibirske handels- og industrikammeret. Hun anslår at 20–45 % av hotell- og turisthyttebestillingene har blitt kansellert på grunn av drivstoffkrisa. Hun tror at hvis bensinrasjoneringa på bensinstasjoner fortsetter, vil 90 % av turister fra andre regioner avlyse turene sine til Bajkalsjøen.
Hvis bensinrasjoneringa på bensinstasjoner fortsetter, vil 90 % av turister fra andre regioner avlyse turene sine til Baikalsjøen.
Problemet er at turismen rundt Baikalsjøen er sterkt avhengig av bensin. De viktigste turistattraksjonene ligger 200–350 kilometer fra nærmeste flyplass eller jernbanestasjon. I tillegg trenger passasjerbåter og motorbåter som opererer på innsjøen også drivstoff.
Elvira Tokareva, administrerende direktør i turoperatøren Baikal Nord, sier at «folk må vente i kø for drivstoff i opptil 12 timer.» Og båt- og helikopteroperatører øker prisene, noe som presser kostnadene langt over det som var forventa da turene ble bestilt, forklarer Tokareva:
«Antallet bestillinger synker. Turister er sannsynligvis bekymra for at utflukter kan bli avlyst. Totalt sett er situasjonen svært dyster.Sjølsagt håper vi at ting på en eller annen måte vil forbedre seg. Vi har et oljeraffineri i Irkutsk oblast som kan dekke behovene våre. Men det viser seg at mesteparten av drivstoffet har blitt sendt ut av regionen, til Moskva og det sentrale Russland. Regionen vår produserer dette drivstoffet, men kan ikke bruke alt.»
På den andre sida av Baikalsjøen, i Burjatia, er situasjonen ikke bedre. Dmitrij Belozerov, leder for turoperatøren Ves Baikal («Hele Baikal»), forklarer at turismen rammes både av stigende bensinpriser og av drivstoffrestriksjoner. Hver ti rublers økning i bensinprisen legger til 1000 rubler til kostnaden for en utflukt fra Burjatia til Olkhonøya. Ifølge ham «kan du bare kjøpe 30 liter om dagen, mens en tur fra Burjatia til Olkhonøya krever 150–200 liter.» Hans eget selskap har bare nok drivstoff igjen til noen få turer til.
Innbyggere i den regionale hovedstaden Ulan-Ude har også slutta å reise til Baikalsjøen, legger Belozerov til, fordi de rett og slett ikke har noe sted å kjøpe nok bensin til en lang reise. Normalt utgjør lokale innbyggere hoveddelen av besøkende til Baikalsjøen i juni. Men starten på denne sesongen har blitt fullstendig ødelagt av drivstoffmangel, innrømmer Vadim Kopylov, nestleder i Sibir Baikal Tourism Association. Hvis bensin ikke blir tilgjengelig i løpet av de neste dagene, sier han, vil hele sesongen være tapt.
Tidligere ordfører i Irkutsk, Viktor Kondrashov, hans familie eier Port Olkhon-hotellet, fortalte journalister at hotellene allerede har blitt tvunget til å kutte ned på bemanninga. Ansatte blir sendt ut i ulønna permisjon, og hotellene ansetter ikke lenger sesongarbeidere de vanligvis ville ha tatt inn for den fire måneder lange høysesongen med turisme.
Nærmere hjemmet
Den samme Forbes- rapporten sier imidlertid at drivstoffkrisa har påvirka elvetransporten over hele landet, fra Lena til Oka. En båteier fra Tarusa fortalte journalister at han må stå i lange køer for å fylle drivstoff. Samtidig har prisen for den ti minutter lange båtturen fra Tarusa til Polenovo allerede steget fra 1100 til 1300 rubler. Volga-cruiseskip har også problemer med å fylle drivstoff i Tver-området.
Drivstoffmangelen har påvirka bussturer og veiturisme over hele landet, fortalte en annen kilde i bransjen til The Insider . På grunn av logistiske problemer velger russere i økende grad korte turer innafor sine egne eller nærliggende regioner:
«Antall reiser «nærmere hjemmet» begynte å øke i tida etter pandemien. Og hver nye periode med transportforstyrrelser får folk til å lure: «Vil jeg klare å komme meg hjem?» «Kovjor-varsler», krisa i Midtøsten, bensinmangel – alt dette har forsterka trenden. Det er åpenbart at de destinasjonene som drar mest nytte av dette er de som ligger i nærheten av større byer: Moskva, Leningrad, Tula, Kaluga, Tver og Novgorod oblaster.»
Viktor peker på den samme trenden. Hoteller som ligger i nærheten av større byer – i Den gylne ring rundt Moskva, samt landhoteller i Moskva- og Leningrad-regionene – har gjort det relativt bra. «Man kan ikke si at de har nytt enormt godt av dette. Kvalitetseiendommer har alltid vært etterspurt om sommeren, i helgene og uansett i skoleferiene. Men de har i det minste ikke tapt noe. Etterspørselen etter sommerleirer i folks hjemregioner har også økt.»
Bensinmangel kan imidlertid oppstå sjøl i hjertet av Russland. I en spalte om bilturer rundt «Den gylne ring» klager en spaltist fra Delovoy Peterburg over tomme bensinstasjoner og råder reisende til å «ta med seg ei bensinkanne».
Vi tar ferie seinere
Hovedtrendene i årets turistsesong er kortere turer og bestillinger i siste liten. RST-sjef Umansky bemerka i sin gjennomgang av første halvår at gjennomsnittlig antall netter per bestilling hadde falt med 6,9 % sammenligna med i fjor. Med andre ord, folk ferierer ikke bare sjeldnere, men feriene deres har også blitt kortere.
En nærmere titt på tallene fra hotellbransjeplattformen Travelline, som Umansky viser til, viser at den gjennomsnittlige lengden på reiser i Russland som helhet knapt har endra seg det siste året. Men jo verre situasjonen er på et bestemt feriested, desto færre netter tilbringer turistene der i gjennomsnitt.
På Krim falt for eksempel den gjennomsnittlige oppholdslengden fra 5,67 netter sommeren 2025 til 5,46 i 2026. I Kaliningrad oblast falt den fra 3,66 til 3,54 netter. I Anapa økte den derimot fra 4,51 til 5,55 netter, mens den i byene i «Den gylne ring» økte fra 2,15 til 2,22.
Reise i siste liten kan også måles ved hjelp av en indikator bransjen kaller «bookingvinduet» – tida mellom å gjøre en reservasjon og starten av en reise. Ifølge Travelline falt bookingvinduet i Russland fra 36,9 dager i fjor sommer til 35,2 dager i sommer. Det er imidlertid viktig å huske på at Travelline ikke betjener alle hoteller, og ikke alle hotellene de betjener henvender seg primært til turister.
Kilder i turistbransjen sier at bookingvinduet har krympa mye mer dramatisk. Data fra ATOR viser at mens det i fjor lå på 45–60 dager, har det i år falt til et gjennomsnitt på 21–25 dager.
Viktor sier at nedgangen starta for omtrent seks måneder siden, og hotellrommene bestilles nå ei uke i forveien, eller til og med bare én til tre dager før ankomst: «I fjor kunne hoteller forutsi belegg, i hvert fall i månedene med høy etterspørsel. Nå kan de ikke det. Når uforutsette omstendigheter oppstår, endrer folk planene sine. Og for mange er det beste alternativet rett og slett å utsette ferien.»
For mange er det beste alternativet rett og slett å utsette ferien
En annen faktor som skjuler omfanget av nedgangen er bestillinger for høstsesongen. Som RST rapporterer , har russerne i år begynt å bestille ferier i september–oktober enda tidligere: bestillingsvinduet for denne perioden har økt med ni dager, til 132 dager. Planlagte høstferier er også lengre enn de var i 2025.
Både ferierende og turistnæringen setter store forhåpninger til høstens «fløyelssesong». Hoteller på Krim oppfordrer kunder til ikke å kreve refusjon nå, men i stedet flytte reisene sine til seinere datoer. Og 15–20 % av ferierende benytter seg av tilbudet . Dessuten fortsetter russerne å bestille hoteller på den okkuperte halvøya for august og høsten.
I Russland håper man at ting på en eller annen måte vil bli bedre før sesongen er over: bensin vil bli tilgjengelig igjen, ukrainske droneangrep vil stoppe, bedrifter vil unngå konkurs, og ferierende vil komme. De samme håpene gjenspeiles i rapporter fra hele landet – fra Bajkalsjøen til Kaliningrad.