To unge ukrainere dømt til 15 og 20 år for fiktiv ‘internasjonal terrorisme’ nær det russisk-okkuperte Melitopol

Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 24. juli, 2026. Av Halya Coynash

Russiske forsøk på å framstille jernbane-partisaner som ‘internasjonale terrorister’ ville uansett være absurde. Det hele blir enda mer surrealistiske gitt den påståtte grunnen til at sabotasje ikke fungerte.

Melitopol under russisk okkupasjon og maskingevær Foto publisert av Hromadske Radio
Melitopol under russisk okkupasjon. Foto publisert av Hromadske Radio

Russlands sørlige distrikts militærdomstol har dømt to svært unge menn fra okkuperte Zaporizjzja oblast til henholdsvis 20 og 15 års fengsel. Anklagene står ikke i forhold til de påståtte handlingene, sjøl om de faktisk skulle hadde funnet sted. Det er dessuten tvilsomt om de påståtte jernbane-sabotasjene i det hele tatt kunne ha skjedd, ettersom jernbanesporet det gjaldt ikke var i bruk – noe de to unge mennene utvilsomt visste.

Tiltalen mot Pavlo Hortenko (født 8. desember 2002) og Jevhen Tsjukhno, som antas å være ett år eldre, ble sendt til den sørlige distrikts militærdomstolen i oktober 2025. Da skrev Memorials støtteprosjekt for politiske fanger at Hortenko seinest hadde blitt bortført i desember 2024, mistenkt for «spionasje».

Alt tyder imidlertid på at begge mennene hadde vært i russisk fangenskap siden april 2024. Det er uklart hvor lenge de ble holdt fullstendig isolert, før det ble reist tiltale. Slike perioder, der en person verken har noen offisiell status eller er registrert som fengsla, er særlig farlige og brukes ofte av FSB til å presse fram «tilståelser» gjennom tortur og andre former for tvang.

RIA-Sør opplyser at det nesten ikke fantes informasjon om saken før dommene ble avsagt. I praksis kom ingen opplysninger før dommene ble kunngjort, noe som trolig var bevisst. Pressemeldinga fra 14. juli 2026, der dommene ble offentliggjort, oppga begge mennenes fulle navn.

Nettstedet som fulgte sakens gang, skjulte derimot navnene deres, slik at ingen interesserte kunne møte opp under rettsmøtene. Det hadde heller ikke tidligere vært meldt om «pågripelser», publisert videoopptak av «tilståelser» eller vist fram påståtte «etterforskningsskritt» på det angivelige åstedet.

Memorials støtteprosjekt for politiske fanger visste så lite om saken at de bare kunne føre Tsjukhno og Hortenko opp på lista over «andre ofre for politisk undertrykking», der det foreligger sterke indikasjoner på politiske motiver og alvorlige saksbehandlingsfeil.

Tiltalen ble oversendt den sørlige distrikts militærdomstolen i oktober 2025, og dette ser ut til å ha vært den første informasjonen som ble kjent. De to mennene ble anklaga for å ha planlagt en sabotasjeaksjon mot et jernbanespor, i nærheten av okkuperte Melitopol. De ble tiltalt for forsøk på internasjonal terrorisme etter artikkel 361, del 1 og 2, ulovlig besittelse av sprengstoff etter artikkel 222.1, del 1 og 4, samt deltakelse i en terrororganisasjon etter artikkel 205.4, del 2, i Russlands straffelov.

Tiltalen, slik den ble framstilt av påtalemyndigheten og domstolen i landet som innleda fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022, ville vært komisk dersom saken ikke var så alvorlig. Ifølge påtalemyndigheten oppretta «andre personer på ukrainsk territorium», som handla på vegne av den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU) og andre deler av Ukrainas væpna styrker, en terrororganisasjon en gang mellom 24. februar og mars 2022. Tsjukhno skal ha slutta seg til denne «terrororganisasjonen» i mars 2022. Ifølge tiltalen lovet han å følge ledernes ordre om å sprenge jernbanen i Zaporizjzja oblast, når tog med forsyninger til de russiske væpna styrkene passerte.

De russiske okkupasjonsmyndighetene hevder dermed at jernbanepartisaner – enten de faktisk fantes eller bare var oppdiktet – drev med «internasjonal terrorisme». Men hensikten med denne aktiviteten skulle derimot være å hindre Russlands ulovlige transport av våpen, militært materiell og personell gjennom okkupert territorium.

Etter artikkel 361 i Russlands straffelov – en lov okkupasjonsmakta ikke har rett til å bruke på okkupert territorium – regnes dette som terrorhandlinger begått utafor Russland. Det omfatter «eksplosjoner, ildspåsettelser eller andre handlinger som setter russiske borgeres liv, helse, frihet eller sikkerhet i fare». Formålet skal ifølge loven være å forstyrre fredelig sameksistens mellom stater og folk, eller å skade Russlands interesser.

Påtalemyndigheten hevda videre at Tsjukhno måtte skaffe seg en medskyldig, og at han gjennom overtalelse og trusler fikk Pavlo Hortenko med. Hortenko skal deretter ha henta sprengladninger fra et skjulested og opprettet et nytt skjulested.

Problemet med tiltalen er ikke bare dens åpenbare ulovlighet og de absurde anklagene. I de fleste tvilsomme sakene om påståtte sabotasjeplaner på okkuperte Krim, har FSB hevda å ha stansa aksjonene før de ble gjennomført. I denne saken fant den påståtte eksplosjonen ved jernbanesporet nær landsbyen Trudove aldri sted, fordi jernbanelinja ikke var i bruk. Dette er noe både de to mennene og den angivelige «terrororganisasjonen» som ga dem ordre, må ha visst.

Det ble holdt rundt åtte rettsmøter i denne såkalte rettssaken, noe som tyder på at minst én av de tiltalte avviste anklagene. Det finnes ingen opplysninger om hvorvidt de hadde uavhengige advokater, og det er all grunn til å anta at saken var prega av en rekke alvorlige prosessuelle feil. Rettssaken ble leda av «dommer» Aleksandr Vasiljevitsj Generalov, som tidligere har deltatt i en rekke politisk motiverte domfellelser av krimtatarer og andre ukrainske politiske fanger.

Jevhen Tsjukhno ble dømt til 20 års fengsel i en høysikkerhetskoloni. De fem første åra skal han sone i fengsel, den strengeste typen straffeanstalt i Russland. Den ukrainske statsborgeren, som har vært holdt fanget av Russland siden april 2024, ble også ilagt en bot på hele 750 000 rubler.

Pavlo Hortenko ble dømt til 15 års fengsel i en høysikkerhetskoloni. Også han skal tilbringe de fem første åra i fengsel. I tillegg ble han ilagt en bot på 600 000 rubler.

Dommene kan og bør ankes, sjøl om utfallet i slike saker som regel ser ut til å være avgjort på forhånd.