Publisert på nettstedet Human rights in Ukraine, 31. juli 2026. Av Halya Coynash
Russlands ‘landsforræderirettssaker’ i det okkuperte Krim ser alle ut til å komme fra samme samlebånd. Dommen mot Oleksandr Hlukhoiedov er en av tre som ble utstedt på grunnlag av praktisk talt identiske anklager.
Hvis Russland får vilja si, vil Oleksandr Hlukhoiedov være 84 år gammel når han løslates fra en russisk fengselskoloni, med høy sikkerhet, å møte ytterligere et år med «begrensa frihet». Hvis han overlever, noe som lite sannsynlig, med utgangspunkt i de forferdelige forholda i alle russiske straffeanstalter. Hlukhoiedov er den siste av et stort antall ukrainere fra det okkuperte Krim som har fått massive straffer for dypt feilaktige anklager om ‘landsforræderi’, etter fullstendig hemmelige ‘rettssaker’ hvor det eneste som er sikkerhet er at det ender med dommen «skyldig» og en lang straff.
Det ser ikke ut til at man visste noe om Oleksandr Hlukhoiedov (født i 1959) før okkupasjonsmyndighetenes «aktor i Sevastopol» og «Sevastopol byrett» kunngjorde dommen hans 29. juli. Hlukhoiedov ble dømt på grunnlag av to anklager: ‘statsforræderi’ etter artikkel 275 i Russlands straffelov, og ‘ulovlig kjøp og besittelse av eksplosiver (artikkel 2221 § 3a)).
Det ble hevda at han hadde blitt ‘rekruttert’ av en tjenestemann fra Ukrainas sikkerhetstjeneste [SBU] i desember 2022 mens han var i Volyn oblast (i det vestlige Ukraina). Angivelig, på instruks fra denne tjenestemannen, hadde han, etter å ha returnert til okkuperte Sevastopol, utført «visuell observasjon» og fotografert utplasseringssteder for Svartehavsflåtens båter og «midler til deres forsvar», og deretter videreformidla denne informasjonen til sin ‘kontaktperson’.
Han skal også ha utført overvåking av biler som tilhørte russisk militært personell, etter instruks fra sin «SBU-kontakt». Deretter skal han ha kjøpt en hjemmelaga, fjernstyrt sprengladning og gjemt den på et skjulested i byen.
All denne «kriminelle aktiviteten» ble angivelig stoppa av det russiske FSB [sikkerhetstjenesten] i januar 2025, som sannsynligvis er da Hlukhoiedov først ble tatt i forvaring.
Det er uklart når han offisielt ble arrestert, ettersom de fleste av Russlands ‘landsforræderisaker’ i okkuperte Krim de siste årene har begynt som tvungne forsvinninger. Personen holdes vanligvis i flere måneder, noen ganger over et år, uten noen offisiell status. Slike perioder brukes til å tvinge fram ’tilståelser’, enten gjennom fysisk tortur eller gjennom psykisk press og trusler mot personen eller hans/hennes familie.
Anklagene ligner svært mye på de fleste av Russlands «forræderisaker» i okkuperte områder, inkludert den ekstra anklagen om «sprengstoff». Den russiske FSB begynte å legge til anklager om våpen eller sprengstoff allerede i 2015. I sakene mot en rekke politiske fanger besto det eneste «beviset» av usannsynlige mengder sprengstoff, ammunisjon eller en gammel pistol som FSB hevda å ha «funnet».
Sjøl om det aldri har hatt noen betydning for dommen hvor godt det kunne bevises at slike «bevis» var planta eller fabrikkert, var det i det minste fram til 2022 en viss mulighet for å avdekke metodene som ble brukt til å fabrikere bevisene, og sørge for at de ble kjent.
Nå er det en viss grad av hemmelighold rundt alle politiske rettssaker i okkuperte områder, og dette er aller tydeligst i det stadig økende antallet «forræderisaker».
Disse sakene går for lukkede dører, og det er ofte vanskelig å fastslå hvem de siste ofrene er, langt mindre å vurdere anklagene mot dem.
Det er like foruroligende at det ikke ser ut til å ha vært noen rettsmøter i det hele tatt. Hvis dommen ble avsagt 29. juli, slik det er opplyst, må dette være saken som omtales her.
Det vil i så fall bety at det første «rettsmøtet» endte med domsavsigelse. «Dommer» Igor Vladimirovitsj Kozjevnikov dømte den ukrainske mannen, som er i pensjonsalder, til 18 års fengsel med høyeste sikkerhetsnivå, ett års begrensa bevegelsesfrihet og en bot på 400 000 rubler.
Dommen kan fortsatt ankes. Det virker imidlertid lite sannsynlig at Hlukhoiedov hadde en uavhengig forsvarer. Og hvis han erkjente straffskyld, hvorfor gjorde han det?
Det er foreløpig umulig å finne ut av. Dessverre er det heller ingen grunn til å tro at 66-åringens rett til en rettferdig rettergang på noen måte ble respektert.
Anonyme ofre
Vi kjenner i det minste navnet på Oleksandr Hlukhoiedov. I et stadig økende antall rettsaker på okkupert territorium er heller ikke det kjent. Den 29. juli rapporterte det berykta ‘Krim-SMERSH’ at to andre krimborgere, som Telegram-kanalen drevet av kollaboratøren Oleksander Talipov kalte ‘ukrainske agenter’, var blitt dømt for de samme to anklagene som Hlukhoiedov.
En navnløs ‘domstol’ dømte én mann til 21 års fengsel med maksimal sikkerhet; den andre til 22 år. Talipov samarbeider tydeligvis med okkupasjonsmyndighetene, som antakelig ga ham videoen der en av mennene åpenbart resiterer en ’tilståelse’ han sannsynligvis har blitt tvunget til å lære utenat.