Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 10. august 2026. Av Halya Coynash
Rapporten Freedom in the World 2026 gir de russisk-okkuperte delene av Ukraina en lavere vurdering enn Nord-Korea, Gazastripen, Tibet og Afghanistan. Men dette er ikke nytt. Freedom House ga de russisk-okkuperte områdene like lav vurdering i 2025.
Den svært dystre totalvurderinga på -1/100 er, om noe, for sjenerøs. Den har ikke endra seg siden i fjor, til forskjell fra den raskt forverra menneskerettighetssituasjonen i hele det okkuperte området.
Freedom House ble ramma av de massive kuttene som den nye amerikanske administrasjonen innførte i 2020, og erkjenner at rapporten er forkorta på grunn av fortsatte budsjettbegrensninger. [årstallet 2020 tror vi er feilaktig, iflg statistikk. Men i 2025, da Trump fortok sin kraftig nedskjæring i bidrag til humanitære organisasjoner, skjedde det en reduksjon i bevilgninger til Freedom House på ca. 30 % i forhold til tidligere. Oversetter merknad]
Rangeringa i seg sjøl gjør det ganske klart hvorfor det er all grunn til å se særskilt på alle områdene som nå er under russisk okkupasjon. Frihetsnivået er hele 50 poeng lavere enn i [regjeringskontrollerte] Ukraina, som har statusen «delvis fritt» med 51/100. Russland er «ikke fritt», med en vurdering på 12/100. Det er likevel betydelig bedre enn avgrunnen Russland har dratt det ukrainske territoriet ned i. etter at det ulovlig tok kontroll over det, enten i 2014 eller i 2022. Det finnes bokstavelig talt ikke noe lavere nivå. Sjøl Tibet og Sør-Sudan ligger ett poeng høyere, med henholdsvis 0/100, mens Nord-Korea har 3/100.
Det er talende at de fleste spørsmåla Freedom House tydeligvis alltid stiller, for å kunne sammenligne land, virker surrealistiske når det gjelder okkupert territorium. Det er neppe overraskende at alle spørsmåla som skal måle graden av politisk pluralisme, rettsstat, forenings- og organisasjonsfrihet og sivile friheter, får den ene nullscoren etter den andre, 0/4. Det eneste unntaket, med 1/4, gjelder valg av ektefelle, familiens størrelse og så videre.
Det var et spørsmål som var spesielt relevant for de okkuperte delene av Ukraina. Freedom House spurte: «Endrer regjeringa eller okkupasjonsmakta bevisst den etniske sammensetninga av et land eller territorium for å ødelegge en kultur eller påvirke den politiske balansen til fordel for ei annen gruppe?» Begge åra var vurderinga -2, hvor detaljer er omtalt i Freedom in the World 2025.
Der ble det forklart at «den russiske regjeringa har tatt skritt for å etablere russisk etnisk dominans og straffe uttrykk for ukrainsk og krimtatarisk identitet i okkuperte områder.
Myndighetene har tatt skritt for å fjerne det ukrainske språket fra skolene og har forfulgt Den ortodokse kirka i Ukraina. På Krim har myndighetene slått brutalt ned på krimtatariske samfunn ved å forby Mejlis og forfølge krimtatariske aktivister.»
Rapporten omtaler også tvangsflytting av mennesker til andre okkuperte områder eller til Russland, og den tvangen som brukes for å få folk til å ta russisk statsborgerskap.
Freedom House forteller om en bevisst politikk som har ført til «ei tilstrømning av hundretusener av mennesker fra Russland, inkludert russiske soldater, sivilt personell og deres familier» når det gjelder Krim. Det virker sannsynlig at det samme skjer i hvert fall i noen andre okkuperte områder.
Det er svært bra at Freedom House omtaler hvordan Russland har dratt okkupert ukrainsk territorium ned på et nivå som er lavere enn i landa som en gang var kjent som «de verste av de verste».
Situasjonen har imidlertid blitt verre det siste året og fortsetter å forverres. En av de ytterligere konsekvensene av at Russland tvinger sitt statsborgerskap på ukrainere i okkuperte områder, er at landet deretter kan anklage ukrainske borgere for «forræderi» etter paragraf 275 i den russiske straffeloven. Dette skjer i et skremmende tempo, det blir rapporte om dommer på opptil 20 år ukentlig, om ikke daglig.
Ukrainere som bor på ukrainsk territorium, blir fengsla og får svært lange straffer for å sende penger for å hjelpe Ukrainas væpna styrker eller ukrainske veldedige organisasjoner. Et stort antall er også dømt for «forræderi» for angivelig å ha gitt informasjon om russisk militært personell og utstyr til Ukrainas militære etterretning eller sikkerhetstjeneste.
Antallet ukrainere som er dømt for «terrorisme», har også økt kraftig. Russland bruker politisk motiverte russiske rettsavgjørelser som begrunnelse for å stille krigsfanger, så vel som tidligere veteraner, for retten for «terrorisme» fordi de har tjenestegjort for landet sitt i bestemte avdelinger i Ukrainas væpna styrker.
Alle rettssaker om «forræderi» foregår bak lukka dører, og i det store flertallet av tilfellene kommer den eneste informasjonen om en person fra russiske eller russiske okkupasjonsmyndigheters kilder. Det er ofte ikke engang mulig å finne ut om det ble holdt «høringer» før den forhåndsbestemte dommen og straffen.
Russland skjuler i økende grad all informasjon om kommende rettsmøter. Dette gjelder blant annet «terrorisme»-saker ved Southern District Military Court, som i teorien ikke er lukka for offentligheten. Denne hemmeligholdelsen gjør det nesten umulig å følge «rettssakene» før dommen blir kunngjort.
I et stadig økende antall saker får vi ikke engang vite navna på personer som er dømt til 18, 20 eller til og med 22 år i høysikkerhetsfengsel. I løpet av den siste uka ble for eksempel to kvinner fra Zaporizjzja oblast – «K» (født i 1989) fra Tokmak og 56 år gamle «Tsj» fra Berdiansk – dømt til henholdsvis 12 og 14 år for å ha gitt donasjoner til Ukrainas væpna styrker. Ettersom kvinnene vises uten at ansiktene er sladda, virker det klart at
«rettssakene» og rapportene om dommene har som mål å terrorisere befolkninga. Mangelen på navn gjør det til og med vanskelig å arbeide for at en person skal løslates som del av en fangeutveksling.
Sjøl om antallet slike anonyme saker har økt, begynte de i løpet av Freedom Houses forrige rapporteringsperiode. Det samme gjorde den økende bruken av bortføringer i alle okkuperte områder, inkludert Krim. Der kan en person holdes uten kontakt med omverdenen, uten å bli formelt arrestert og tiltalt, i måneder eller enda lengre. FSB og påtalemyndigheten nekter vanligvis for enhver innblanding. I noen tilfeller later de som om personen ble pågrepet flere måneder etter datoen for bortføringa.
Det er med stor sannsynlighet samme nivå av lovløshet i alle okkuperte områder. Fram til ganske nylig var situasjonen likevel lettere å overvåke på det okkuperte Krim. En av grunnene var det modige arbeidet som ble utført av krimtatariske advokater og samfunnsjournalister og -aktivister fra menneskerettighetsbevegelsen Krim Solidaritet. Det har vært angrep mot sistnevnte siden 2017. Mange av de krimiske politiske fangene hadde tidligere rapportert til Krim Solidaritet om politiske rettssaker, væpna arrestasjoner og andre overgrep. De hadde også møtt opp ved rettssakene til andre politiske fanger og deltatt i andre solidaritetsaksjoner.
Russland begynte å angripe bestemte advokater som forsvarer politiske fanger allerede i 2017. Noen av dem har også fått advokatbevillingene sine fratatt for flere år siden.
Nå har Russland i praksis gjort det klart for alle advokater på det okkuperte Krim at dersom de forsvarer politiske fanger, kan de regne med å bli stempla som «utenlandske agenter», med alle problemene det medfører.
Situasjonen i noen områder som har vært under russisk okkupasjon siden 2022, har stadig blitt verre. I deler av Luhansk oblast har hele byer blitt fratatt telefonforbindelsen. Folk står dermed uten mulighet til å ringe etter ambulanse. Det er også et spørsmål om det i det hele tatt kommer en ambulanse, siden helsetjenestene også er redusert til et minimum. I Olesjky og andre okkuperte deler av Kherson oblast skaper russerne enten bevisst en humanitær katastrofe, eller nekter å gjøre tiltak som i det minste ville gjort det mulig for folk å evakuere på en trygg måte.
Lista kan bli lengre, og den vil forlenges så lenge det finnes ukrainsk territorium fortsatt er under russisk okkupasjon.