Publisert på nettstedet Internastional Viewpoint, 13. august 2026. Av Adam Novak
EU-lederne går i retning av å fjerne asylretten for ukrainske menn mellom 23 og 60 år. Målet er å gjøre det lettere å mobilisere soldater og sikre at viktige samfunnstjenester fungerer i det femte året av Ukrainas kamp mot russisk imperialistisk aggresjon. Zelenskyj-regjeringa har bedt om denne endringa. Men det gjør ikke politikken riktig.
Den 26. juni 2026 foreslo EU-kommisjonen å forlenge EU’s Temporary Protection Directive (TPD) til mars 2028, samtidig som nyankomne ukrainske menn i alderen 23 til 60 år blir ekskludert fra ordninga. [ 1 ]
TPD gir en rekke rettigheter. Det betyr at man kan få opphold i et hvilket som helst EU-land med en gang, samt tilgang til arbeidsmarkedet, helsetjenester og skole. Man slipper dermed ventetid, mulig internering og begrensa oppholdstillatelser som ofte kjennetegner den vanlige asylbehandlinga. Forslaget fjerner disse rettighetene for nyankomne menn, og omdirigerer dem til de langsomme, usikre, individuelt vurderte prosedyrene som gjelder for alle andre som søker asyl i EU.
Rundt 4,4 millioner mennesker som er fordrevet fra Ukraina har midlertidig beskyttelsesstatus i EU. De fleste er kvinner og barn: voksne menn utgjør 27 %. Forslaget retter seg kun mot de som har krysset grensa irregulært siden restriksjonene trådte i kraft – færre enn 1000 personer i måneden ifølge Frontex.
Dette er ikke det eneste presset som utøves. Flere medlemsland har systematisk redusert den sosiale støtten som gjør midlertidig beskyttelse mye bedre enn asylsøkerstatus. Tyskland har flytta nye mottakere fra standard trygdenivå ned til den lavere satsen for asylsøkere. Irland har kutta ukentlige kontantutbetalinger og satt et tak på statlige overnattingsopphold til 30 dager.
Norge har begrensa muligheten for personer i statlige mottak til å få økonomisk sosialhjelp fra NAV, utover støtta de får gjennom mottaksordninga. Polen har innført ei ordning hvor man må kunne bekrefte skolegang for å få barnebidrag. Tsjekkia fjerner ytelser hvis ukrainere ikke finner arbeid innen 150 dager. Det er ikke lett når de fleste voksne som ankommer er kvinner i følge med barn eller sårbare forsørgede.
Den tsjekkiske journalisten Saša Uhlová har dokumentert virkningene av denne utviklingen gjennom fire år med journalistisk arbeid. Jurister og leger arbeider i jobber de er overkvalifiserte for. Eldre og kronisk syke som har behov for hjelp, blir utestengt fra offentlig støtte. Sosialarbeidere blir utbrent mens det offentlige tilbudet blir stadig dårligere. Og uregulerte utleiere tilbyr bolig i bytte mot husarbeid og seksuelle tjenester.
Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Michael O’Flaherty, publiserte et observasjonsdokument samme dag som EU-kommisjonens forslag, der han advarte om at «politikk som fremmer for tidlig retur» og «reduksjoner i sosial støtte» undergraver beskyttelsen for fordrevne ukrainere. Han bemerka at sivile tap i 2025 nådde sitt høyeste nivå siden 2022, og at «den nåværende realiteten på bakken i Ukraina ikke oppfyller betingelsene for en trygg og verdig retur».
Verneplikt er Ukrainas avgjørelse; flyktningloven er ikke instrumentet for å håndheve den.
Ifølge EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner er «dette hva Ukraina har bedt oss om å gjøre, og det er hva vi gjør».
Ukraina har rett til å bestemme sin egen mobiliseringspolitikk. Men å bruke TPD – en mekanisme for internasjonal beskyttelse – til å håndheve ukrainsk verneplikt for de som allerede er utenfor landet er en annen sak.
Klassedimensjonen rundt hvem som faktisk unndrar seg verneplikt er dokumentert av den ukrainske sosialistorganisasjonen Sotsialnyi Rukh,: et medisinsk fritak koster 37 000 amerikanske dollar; to vernepliktsoffiserer fra Kyiv oblast ble arrestert i august 2024 etter å ha samla inn over 1,2 millioner dollar i bestikkelser.
De som krysser Karpatene til fots eller vasser over Tisza til Romania er i hovedsak ikke de som hadde 37 000 dollar tilgjengelig. Ukrainas oligarker fortsetter å bevege seg fritt mens de gjemmer pengene sine og inngår avtaler. For dem er europeiske dører alltid åpne.
Ikke alle EU-land har gått med på unntaket. Slovakia og Ungarn – begge med store ukrainske migrantbefolkninger, og nesten ingen flyktninger og asylsøkere fra Afrika eller Asia – motsetter seg det. Frankrike, hvor den nasjonale asyldomstolen har anerkjent samvittighetsnekting som et mulig grunnlag for flyktningstatus, er også imot det.
Kommisjonens forslag krever et kvalifisert flertall på 15 av 27 stater som representerer 65 % av EUs befolkning; det er ennå ikke vedtatt.
Hva deportasjon fører til: dokumentasjon om russiske asylsøkere
Den menneskelige og politiske feilen i EUs asylpolitikk er mest synlig, ikke i behandlingen av ukrainske menn, men i den systematiske avvisninga av russiske asylsøkere som flykter fra krigen.
Tyskland har avvist 95 % av søknadene fra russiske menn i militær alder siden 2022. Tysklands føderale migrasjons-myndigheter viser til Putins påstand fra 2022 om at mobiliseringa var «fullført». Det var ikke sant da, og det er fortsatt ikke sant: Endringer i Russlands straffelov på slutten av 2025 fjerna domstolenes mulighet til å gi betinga straffer til desertører som hadde forlatt landet. Russere som har fått avslag på asyl og blir sendt tilbake, risikerer derfor nesten sikkert fengsel.
De baltiske statene har innført generelle restriksjoner. Finland avviser nå asylsøkere fra alle land ved landgrensen mot Russland. Estland nekter innreise til alle som har tjenestegjort i Russland, uavhengig av deserteringsstatus.
USA har gitt en konkret demonstrasjon av hva deportasjon under disse forholda fører til. I desember 2025 ble 64 russiske statsborgere deportert med én flyvning til Moskva. Alle mennene om bord fikk militærstevning ved ankomst; to ble arrestert på flyplassen – én antikrigsaktivist ble anklaga for å «rettferdiggjøre terrorisme», én desertør anklaga for å ha forlatt sin militære enhet. Deportasjonslistene hadde blitt sendt inn på forhånd til det russiske konsulatet. Nesten månedlige deportasjonsflyvninger har fortsatt siden.
I mellomtida er over 1800 mennesker fengsla i Russland på grunnlag av politisk motiverte anklager, og mer enn 1288 står overfor straffeforfølgelse, spesielt for antikrigsaktiviteter. OVD-Info , organisasjonen som overvåker disse sakene, ble utpekt som «ekstremistisk» av russiske myndigheter 4. juni 2026, noe som betyr at alle i Russland som støtter organisasjonen nå står overfor straffeforfølgelse. Den fortsetter å operere i eksil og vedlikeholder overvåkingsdatabasen som danner bevisgrunnlaget for de fleste asylsaker.
Organisasjonene som gjør det myndighetene ikke vil gjøre
Det europeiske nettverket for solidaritet med Ukraina (ENSU) krever «retten til asyl for russiske og belarusiske flyktninger, og asylsøkere fra andre konfliktsoner»; og motsetter seg «reduksjoner i sosiale ytelser for ukrainere under midlertidig beskyttelse [samtidig som det sikres] et rettferdig og likt system for sosiale ytelser».
Connection eV og Pro Asyl i Tyskland har bygget det juridiske rammeverket for beskyttelse av samvittighetsnektere og desertører. Connection e.V. forsøker nå å få kirkeasyl for Nikita Zvezdov, en 19 år gammel russisk desertør som risikerer å bli deportert.
Idite Lesom (Get Lost) opererer gjennom en anonym Telegram-bot for å gi menn i Russland råd om hvordan de kan unngå verneplikt og hjelpe desertører med å komme i sikkerhet. Rundt 60 % av dem de hjelper, forblir i skjul i Russland, ute av stand til å skaffe seg de internasjonale passene som trengs for å krysse grenser.
A Farewell to Arms (Proshchai Oruzhie), basert i Frankrike og grunnlagt av russiske desertører, støtter de som har nådd Europa. Russie-Libertés i Paris jobber med desertører som er stranda i Kasakhstan og Armenia som ikke kan få EU-visum.
Nettverket deserters.org etterlyser anerkjenning av desertering som asylgrunn i alle EU-land, og laissez-passer-dokumenter [midlertidige reisedokumenter] for de uten pass – som dekker både russiske og ukrainske desertører.
Hvordan politikken bør være
Midlertidig beskyttelsesstatus bør opprettholdes for alle mottakere fra Ukraina. De kutt i ytelsene som svekker denne beskyttelsen, bør reverseres i stedet for å utvides. Å opprettholde midlertidig beskyttelse for ukrainske menn svekker ikke Ukraina; det opprettholder en befolkning av kvalifiserte arbeidere, omsorgspersoner og fagfolk i vertslandea,som bidrar til disse økonomiene og med en tilknytning til Ukraina som vil være viktig for gjenoppbygginga.
Det samme kollektive hurtigspor-instrumentet bør gjelde for palestinere som er fordrevet av israelsk bombing. Det er, i den europeiske offentligheten, betydelig sympati for palestinere og reell sinne over myndighetenes halvhjerta reduksjon av samarbeidet med et regime som har en oppførsel Den internasjonale domstolen etterforsker for folkemord. Denne politiske følelsen har ikke blitt omsatt i politikk. Ingen EU-regjering har aktivert EU’s Temporary Protection Directive (TPD) for palestinere, ingen mainstream-politiker etterlyser det.
Russiske og belarusiske statsborgere som flykter fra krigen – desertører, antikrigsaktivister, samvittighetsnektere – bør få asyl, basert på den dokumenterte virkeligheten om hva Russland gjør mot dem de får tilbake.
Å gi beskyttelse til russiske krigsnektere er direkte skadelig for Putins krigsmaskineri. Å gjøre Europa til et genuint fiendtlig miljø for den russiske krigsinnsatsen betyr å ta inn de som nekter å være en del av den.
28. juni 2026
Fotnoter
[ 1 ] Direktivet om midlertidig beskyttelse (TPD), som ble aktivert i mars 2022 under rådsdirektiv 2001/55/EF, gir umiddelbar kollektiv beskyttelse til fordrevne personer uten krav om individuell asylvurdering. «Flyktning» i folkeretten refererer spesifikt til en person som er innvilga beskyttelse i henhold til flyktningkonvensjonen fra