Publisert på FB-sida til Internasjonal Network in Support of Ukraine, 20-august 2026
I motsetning til en utbredt myte ønsket ikke USA å bryte opp Sovjetunionen. George Bush oppfordra ukrainere til å forbli under Moskvas styre.

Bevar Sovjetunionen
Tidlig i 1991 forsøkte George H. W. Bush-administrasjonen bevisst å opprettholde Sovjetunionen under ledelse av Mikhail Gorbatsjov.
Washington frykta en kaotisk og voldelig oppløsning. Man var særlig bekymra for at de nye uavhengige statene skulle få kontroll over atomvåpnene som befant seg på deres territorier.
Støtte til et «sterkt sentrum» i Moskva ble ansett som den beste veien for landets overgang til kapitalisme.
Bushs løfte til Gorbatsjov
I juli 1991 kom Bush til Moskva for et toppmøte med Mikhail Gorbatsjov. Lederne hadde lange uformelle samtaler ved Gorbatsjovs residens utafor Moskva.
Bush forsikra Gorbatsjov om at det ikke var i USAs interesse at Sovjetunionen skulle bryte sammen. Bare en radikal minoritet av republikanerne mente noe annet.
Han overbeviste Gorbatsjov om at han ville arbeide for å få ukrainerne til å gå bort fra et krav om uavhengighet under sitt besøk i Kyiv to dager seinere.
«Chicken Kyiv-talen»
Bush kom til Kyiv 1. august 1991. Fra talerstolen i parlamentet i det ukrainske SSR oppfordra han representantene til å støtte Gorbatsjov og avvise tanken på løsrivelse fra Russland.
«Men frihet er ikke det samme som uavhengighet. Amerikanere vil ikke støtte dem som søker uavhengighet for å erstatte et fjernt tyranni med et lokalt despoti. De vil ikke hjelpe dem som fremmer en sjølmorderisk nasjonalisme basert på etnisk hat.»
Reaksjoner på talen
Ukrainske tilhengere av uavhengighet ble sjokkert over talen. Ivan Drach, lederen for Rukh-partiet, uttalte at Bush så ut til å ha blitt «hypnotisert» av Gorbatsjov.
«Bush kom hit i praksis som Gorbatsjovs budbringer. […] Han hørtes mindre radikal ut enn våre egne kommunistiske politikere i spørsmålet om Ukrainas statlige suverenitet.»
William Safire, journalist i The New York Times, ga talen tilnavnet «Chicken Kyiv». Slik gikk den inn i historien.
Hele Vesten mot Ukraina
I 1990 sa Margaret Thatcher at det å åpne en ambassade i Ukraina ville være som å «åpne en ambassade i Québec eller California».
Helmut Kohl sa at Ukraina var «statens hjerte», og at uavhengighet var uaktuelt for landet. Han foreslo overfor Jeltsin at han skulle «øve innflytelse på den ukrainske ledelsen».
François Mitterrand sa at man ikke kunne risikere Gorbatsjovs reformer for stater «som ikke hadde eksistert som uavhengige stater på 400 år».
Uavhengighet til tross for Vesten
Tre uker etter Bushs besøk, 24. august 1991, erklærte Ukraina sin uavhengighet.
Dette skjedde ikke på grunn av en «plan» fra USA, men i strid med Washingtons plan. Ukraina viste at landet kunne handle sjølstendig og bestemme sin egen vei. Det tvang verden til å forholde seg til det ukrainske folkets ønske om å ha en uavhengig stat.
Det var først etter folkeavstemninga i desember 1991 at land rundt om i verden begynte å anerkjenne Ukrainas uavhengighet.
Frykten for Russlands sammenbrudd
Nei, i motsetning til det mange tror, ønsket ikke USA å oppløse Sovjetunionen. Tvert imot forsøkte USA og andre NATO-land å forhindre sammenbruddet.
På samme måte er teoriene om at «NATO ønsker å bryte opp Russland» ikke noe mer enn konspirasjonsmyter. Vesten frykter Russlands sammenbrudd av de samme grunnene: kaos, revolusjon, atomvåpen og flyktninger.
Ingen andre har sterkere interesse av å beseire Russlands invasjon enn Ukraina sjøl.