Motstandens ansikt: Historien om den politiske fangen Nasiba Saidova

Publisert på nettstedet Crimea Platform, 7. august 2026.

Livet før fengsling

Nasiba Saidova ble født 25. oktober 2006. Hun gikk sitt siste år på lærerhøyskolen og jobba som barnehagelærer i en barnehage i landsbyen Kholmivka, Bakhchisaray-distriktet. Hun hadde gifta seg kort tid før arrestasjonen.

Nasiba levde et vanlig, fredelig liv: hun jobba med sine studier, arbeida med barn, studerte arabisk og elsket å tegne. Som 19-åring la hun planer for framtida. Planer som de russiske okkupasjonsmyndighetene plutselig og brutalt avbrøt.

Forfølgelse

Russiske okkupasjonssikkerhetsstyrker pågrep henne 15. oktober 2025 under masse-razziaer mot hjemmene til krimtatariske kvinner. Etter å ha ransaka hjemmet hennes, ble hun ulovlig pågrepet og anklaga for angivelig involvering i aktivitetene til organisasjonen «Hizb ut-Tahrir.»[en muslimsk organisasjon som er forbudt i Russland, men ikke i Ukrainia. Oversetter merknad.]

Moren hennes sa at sikkerhetsstyrkene planta forbudt litteratur under ransakinga, noe som danna grunnlaget for de fabrikerte anklagene. Nasiba ble en av de første krimtatariske kvinnene som ble tiltalt av Russland, som en del av den såkalte «Hizb ut-Tahrir-saken».

Hun er sikta for «deltakelse i aktivitetene til en terrororganisasjon». Hvis hun blir dømt, kan hun risikere opptil 20 års fengsel.

Bak lås og slå

Etter arrestasjonen ble Nasiba Saidova plassert i varetektsfengsel nr. 1 i Simferopol, hvor hun fortsatt holdes under dårlige forhold. «Domstolen», oppretta av okkupantene, forlenger jamnlig hennes tid i varetekt, noe som fratar henne muligheten til å vende tilbake til familien og sitt normale liv.

Den unge kvinnen ble holdt i ei fuktig og kald celle, uten varme eller varmt vann, noe som førte til at hun ble syk. I januar 2026 mista Nasiba bevisstheten i fengselet, men heller ikke etter det fikk hun ikke riktig medisinsk behandling.

Som 19-åring skulle hun fullføre studiene, jobbe med barn og leve et vanlig liv. I stedet blir hun tvunget til å kjempe for helsa og friheten sin bak lås og slå. Menneskerettighetsforkjempere understreker at varetektsoppholdet utgjør en reell trussel mot hennes liv og helse.