Publisert av Ukraine Solidarity Network (USA), 31. august 2026. Uttalelsen er utarbeida på forespørsel fra International Solidarity Network for Ukraine.
Etter hvert som Russland trapper opp angrepene sine, mens Ukrainas motstand holder stand og fredsforhandlingene er i en blindvei, trenger det ukrainske folket internasjonal solidaritet fra antikrigsfolk i like stor grad som tidligere. Ukrainas militære og sivile motstand er forankra i arbeiderklassen som står i frontlinja og ved produksjonslinjene og kjemper for Ukrainas nasjonale eksistens, for demokrati, for sosial og økonomisk politikk i flertallets interesse og for en rettferdig fred.
Global solidaritet med Ukrainas kamp for å overleve er like viktig som solidaritet med Palestina i møte med Israels folkemord, etniske rensing og annektering.
Mye av ansvaret for den blodige militære fastlåste situasjonen i Ukraina skyldes USAs nedskjæring av støtt til Ukrainas forsvar. Dette gjelder spesielt manglende evne til å sørge for desperat tiltrengt forsvar mot Russlands ballistiske missilangrep.
Mens russiske bakkeoffensiver på frontlinjene i stor grad har stoppa opp siden høsten 2022, har Russland gradvis akselerert omfanget av bombardementet av sivile og sivil infrastruktur. Dette skjer langt bak frontlinjene, med økende sivile tap med de økende angrepene på skoler, sykehus og boligbygg; strøm-, varme-, vann- og kloakkinfrastruktur; og havne-, jernbane- og logistikksentre. Russiske soldater jakter og dreper sivile gjennom «menneskesafari» ved hjelp av FPV-droner (førstepersonsperspektiv) i Kherson og andre lokalsamfunn nær frontlina. Med USAs omdirigering av Patriot-missiljavskytingsfly til krigene i Midtøsten og den resulterende uttømminga av forsyninger, har Ukraina blitt stående uten et effektivt forsvar mot Russlands terrorangrep fra missiler.
Russland forventes å mobilisere ytterligere 500 000 nye tropper til en kommende offensiv etter det ritualiserte parlamentsvalget 18.–20. september, hvor det eneste antikrigspartiet er utestengt. Nord-Korea utplasserer 50 000 tropper, 120 ballistiske missiler og seks missilutskytningsramper for å bli med i Russlands bakke- og luftoffensiver. I tillegg til å fortsette å selge russiske komponenter til våpensystemer, har Kina i år dobla sine kjøp av russisk olje. Inntekter fra olje og gass er avgjørende for å finansiere den russiske krigsmaskinen, og står for 25–30 % av Russlands føderale budsjett, hvorav militæret har brukt 40–50 % årlig siden fullskala invasjonen av Ukraina starta i februar 2022.
Russland og deres ekkokamre anklaga Ukraina i slutten av juli for «eskalering» med sikte på å slå sammen krigene i Ukraina og Iran, etter at ukrainske droner bomba iranske lasteskip som transporterte militære forsyninger fra Iran til Russland i Kaspihavet. Disse ukrainske luftangrepene var sjølforsvar. Iran gikk inn i krigen på Russlands side for fire år siden sommeren 2022 da de begynte å trene russiske droneoperatører på Krim og i sjølve Iran i bruk av angrepsdronene de leverte til Russland.
USA har kutta militær og økonomisk bistand til Ukraina siden begynnelsen av 2025 da Trump tiltrådte, og europeisk bistand ikke er tilstrekkelig til å oppfylle det Ukraina ber om og trenger. På tross av dette har Ukraina utvikla sin egen betydelige militærindustrielle kapasitet. Landet produserer nå mesteparten av ammunisjonen sin sjøl og har bygget en innovativ og effektiv dronestyrke. Overvåkings- og angrepsdroner har gjort frontlinjene uframkommelige for de uopphørlige russiske bakkeoffensivene. Dette skjer mens konstante forbedringer i Ukrainas mellom- og langdistansedroner har gjennomfør «militære aksjoner» i Russland, som har svekka Russlands olje- og gassraffinering, eksportkapasitet, militærproduksjon, våpendepoter og forsyningslinjer alvorlig.
Dødsfare, eskalering og mangel på livsnødvendigheter
Til tross for krigens fastlåste tilstand, øker eskalerende luftangrep fra begge sider ødeleggelsene og tapene i begge land. De mest troverdige estimatene viser at det totale antallet militære og sivile tap har oversteget to millioner. Russlands tap på slagmarken er nærmere 1,5 millioner, inkludert 500 000 drepte. Ukrainas militære tap er så mange som 600 000, inkludert opptil 140 000 drepte. Det bekrefta FN-tallet for ukrainske sivile tap er over 68 000, inkludert nesten 17 000 drepte. 2026 har det høyeste antallet sivile tap siden den første måneden av Russlands fullskala invasjon. De bekrefta totalene tar ikke hensyn til sannsynligvis titusenvis flere ukrainske sivile som døde under den blodige beleiringa av Mariupol i 2022 og i de russisk-okkuperte områdene, hvor en nøyaktig telling fortsatt er umulig inntil disse områdene er frigjort.
Livet for folk i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina er desperat. Titusenvis av ukrainske barn har blitt bortført/kidnappa til Russland og plassert i et stort nettverk av leirer for ideologisert russisk historisk indoktrinering, kulturell utsletting og militær trening. Ethvert uttrykk for ukrainsk eller krimtatarisk identitet straffes hardt med tunge fengselsstraffer, tortur og omfattende beslaglegging av eiendom. Ukrainske og krimtatariske bøker brennes, og deres kulturelle gjenstander ødelegges. Menneskerettighetsgrupper anser denne politikken som prega av folkemord og blant den mest undertrykkende i verden på grunn av den totale undertrykkinga av politiske og sivile rettigheter, samt den demografiske manipulasjonen gjennom etnisk rensing av ukrainere og krimtatarer og rekruttering av russiske nybyggere.
For de som overlever blir livet vanskeligere. Ukrainere finner tomme hyller i dagligvarebutikker på grunn av russisk bombing av lagerbygninger. De står overfor en femte dødelig vinter med enda større kutt i strøm, varme og vann. Fattigdomsraten har økt fra 5 % før krigen til 25–30 % i dag. Russiske familier og lokalsamfunn merker krigens kostnader i form av falne soldater, høye renter, inflasjon, kutt i sosiale tjenester på grunn av militære prioriteringer og økende økonomiske begrensninger, og mangel på forbruksvarer, inkludert lange køer for bensin.
Folk i det globale sør føler også konsekvensene av denne krigen ettersom Russland og Ukraina bomber hverandres havner og fartøy i Svartehavet. Dette kveler korneksporten og øker verdens matusikkerhet, som allerede har blitt ramma av «super» El Niño som bringer tørke eller ødeleggende flom til mange landbruksregioner i verden. Russland avviste nylig Ukrainas foreslåtte «kornvåpenhvile» i Svartehavet.
Fastlåste forhandlinger
Den fastlåste krigen krever våpenhvile og forhandlinger om en permanent fredsavtale. Ukraina er villig, men ikke Russland. Den ukrainske regjeringa og et flertall av befolkninga er, ifølge troverdige meningsmålinger, villige til å inngå kompromisser for en våpenhvile ved den nåværende kontaktlinja, Men dette med en forutsetning om at den nasjonale statusen til de russisk-okkuperte områdene skal bestemmes diplomatisk, ikke militært, over tid. Ukraina er villig til å gi avkall på NATO-medlemskap, hvis sammenlignbare sikkerhetsgarantier mot ytterligere russisk aggresjon gis i en annen form.
Russland, derimot, har ikke vist noen kompromissvilje. De insisterer på at Ukraina må trekke seg ut av resten av territoriene som Russland har hevda å ha annektert, før forhandlingene kan starte. Russlands president Vladimir Putin, utenriksminister Sergej Lavrov og Kremls talsperson Dmitrij Peskov har gjentatte ganger sagt at Russland vil ta disse territoriene med militærmakt hvis Ukraina ikke overgir dem.
Journalister siterer kilder i Kreml og rapporterer at Putin beordra sikkerhetstjenestene sine til å iverksette skjulte handlinger for å «implodere NATO og EU innenfra» i 2026. Putin håper at «hybridkrigføring» mot Europa sammen med framveksten av høyreekstreme pro-russiske politiske partier vil undergrave europeisk støtte til Ukraina.
Russisk «hybridkrigføring» mot europeiske land har mange fasetter. Den har inkludert cyberangrep, et droneangrep på et ukrainsk fraktfly på Leipzig flyplass i Tyskland, russiske luftangrep på ei vannkraftdemning og en høyspent kraftledning i Sør-Ukraina som forårsaket stor strømmangel – og mangel på reint vann i deler av sørlige Moldova. Det har vært forpurrede attentatforsøk i Polen, inkludert mot en person med dobbelt statsborgerskap i Ukraina og USA. Russlands «skyggeflåte» av oljetankere har slept ankere over havbunnen for å skade undersjøiske kraftledninger, datakabler og gassrørledninger i Østersjøen. Russland har drevet fram anti-ukrainske demonstrasjoner og voldelige overgrep i Polen, gjennomført påvirknings-operasjoner og gitt materiell støtte til høyre-ekstreme pro-russiske politiske partier og kandidater i Moldova, Romania, Tyskland, Polen, Frankrike, Italia, Storbritannia og andre land. Og det har vært en rekke droneangrep rundt militærbaser, flyplasser og kraft- og vann-infrastruktur i Latvia, Litauen, Estland, Polen, Moldova, Romania, Tyskland, Danmark, Norge, Sverige, Belgia, Nederland, Storbritannia og Irland.
Russiske stridsvogner, vestlige banker og innenlandske oligarker
Europas reaksjon har vært tvetydig. Sjøl om regionen delvis har fylt hullene etter tilbaketrekkinga av amerikansk bistand, kan den fortsatt ikke godta en plan om å bruke Russlands nesten 250 milliarder dollar i frosne eiendeler til å hjelpe Ukraina. De begrenser seg til små utbetalinger av «uventa» renteinntekter fra disse eiendelene.
I mellomtida holder den amerikanske administrasjonen tilbake både militær og økonomisk bistand. Den har også pressa Ukraina til å avstå land til Russland for å få på plass en «freds»-avtale. Avtalen ville i praksis dele Ukraina mellom USA og Russland, slik at begge kunne utnytte landet. Den ville også åpne for at amerikanske selskaper igjen kunne delta i den russiske olje- og gassindustrien.
Denne amerikanske imperialistiske tilnærminga til Ukraina ble eksemplifisert tidlig i august da Trump sa nei til Zelenskyjs forespørsler om militærhjelp. Nei til Patriot-missiler, nei til lisenser slik at Ukraina kunne bygge sine egne Patriot-missiler, og nei til å utvide Starlink-funksjonaliteten for Ukraina til russisk territorium for å hjelpe landet med å angripe russiske missilprodusenter. Trump la til at under mineralavtalen han tvang Ukraina til å godta i fjor, «kan vi gå inn der når som helst vi vil, ta stort sett hva vi vil».
Vi bør ikke ha noen illusjoner om den sjølerklærte «konverteringa» til Laura Loomer, den høyreekstreme influenceren og Trump-hviskeren. Loomer har sine egne agendaer som ikke er Ukrainas. I Ukraina promoterte hun sin antimuslimske, hvite nasjonalistiske agenda ved å si at det var «forfriskende» at hun ikke hadde sett noen muslimer i Ukraina. Faktisk er andelen muslimer i Ukraina dobbelt så høy som i USA. Hun erklærte at Ukraina er en villig amerikansk alliert i krigen mot Iran, sjøl om Zelenskyj har sagt at Iran-krigen gagner Russland og skader Ukraina. Høyreekstreme ideologer som Loomer har ingenting positivt å tilby Ukraina.
Den ukrainske arbeiderklassen som støtter Ukrainas motstand mot Russlands invasjon og okkupasjon trenger solidaritet fra sine likestilte i fagforeninger og progressive sosiale bevegelser rundt om i verden. De står ikke bare overfor russiske stridsvogner og vestlige banker, men også innenlandske oligarker med profitt- og korrupsjonsplaner som fortsatt er lite beskatta, etterforska eller regulert under Zelenskyj-regjeringas nyliberale politikk.
Det er et godt tegn for det ukrainske demokratiet at gateprotester har påvirka myndighetenes handlinger. Det så vi i fjor, da protestene bidro til å forsvare statens antikorrupsjonsbyråer. I år pågår det demonstrasjoner mot det militære lederskapet og soldatenes tjenestevilkår. Det protesteres også mot økte priser på kollektivtransport og foreslåtte endringer i arbeids- og sivilloven. Disse endringene vil svekke rettighetene til arbeidere, kvinner, LHBTQ+-personer, mennesker med funksjonshemming og uavhengige journalister.
Den bemerkelsesverdige frivillige sjølorganiseringa og det gjensidige hjelpearbeidet i det ukrainske folket under krigen kan ikke forventes å erstatte bærekraftige statlige programmer for bolig, inntekt, helse og utdanning. Vår internasjonale solidaritet bør omfatte å kreve at vestlige banker og regjeringers lån og tilskudd til Ukraina av er betinga av en nyliberal politikk som undergraver den sosiale og økonomiske tryggheten til det ukrainske folket. Vi bør kreve sletting av Ukrainas urettferdige utenlandsgjeld, samt ei økning i tilskudd i stedet for lån for å opprettholde og forbedre ukrainske sosiale tjenester. Vi bør kreve at vestlige regjeringer sørger for våpensystemene som Ukraina trenger for å bekjempe Russlands aggresjon.
Folk-til-folk solidaritet
Etter hvert som vi krever endringer i våre egne regjeringers politikk, bør vi også samarbeide direkte med ukrainske fagforeninger, sosialister og progressive i prosjekter innafor utdannings- og materielle bistandsprosjekter. Internasjonale debatter på venstresida om krigen i Ukraina inkluderer i altfor liten grad stemmene til ukrainske venstreorienterte. Vi bør tilby flere arenaer der de kan presentere sine analyser av krigen og hva de trenger for å opprettholde sine bevegelser mot utenlandsk imperialisme og innenlandsk reaksjon.
Progressive antiimperialister samarbeider også med ukrainske venstreorienterte for å samle inn og distribuere materiell hjelp til ukrainske fagforeninger og sosiale bevegelser for å hjelpe dem med å dekke grunnleggende behov for ukrainere, som medisinsk utstyr og dieselgeneratorer, solcellepaneler og varmepumper for strøm og oppvarming.
I november og desember er en internasjonal solidaritetskonvoi til Ukraina et stort initiativ fra frivillige organisasjoner og fagforeninger, organisert av International Network of Solidarity with Ukraine (INSU), som Ukraine Solidarity Network (US) er tilknytta. Konvoien har som mål å levere kritisk materiell hjelp og styrke den globale solidariteten mellom arbeiderklassen og den ukrainske arbeiderklassen.
Konvoien, som opererer som en internasjonal «bakkeflotilje», vil ha sørlige kolonner som avgår fra Barcelona og Italia, en sentral kolonne som kommer fra Irland og Storbritannia, og en nordlig kolonne som starter i Norge. Kolonnene vil være vertskap for arrangementer langs transittrutene for å mobilisere internasjonale fagforeninger, feministiske nettverk, miljøorganisasjoner og LHBTQ+-grupper i en samla holdning av antiimperialistisk solidaritet. Kolonnene vil møtes i Polen før de krysser grensa til Ukraina for større distribusjonsstopp i Lviv, Kyiv og hardt ramma regioner i det krigsherja øst.
Vi oppfordrer alle til å bidra til denne innsatsen. For å donere og bli involvert, kan du besøke den internasjonale solidaritetskonvoien til Ukraina på https://solidarityconvoyukraine.com/ .
31.august 2026