Publisert på nettstedet til PRIO 25. august 2026. Artikkelen «Fra statshelter til sosiale pariaer? Sivil ansettelse og frivillig tjeneste i Russlands krig i Ukraina,» av Sergey Alexeev, er publisert i Journal of Peace Research, et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift utgitt av Oxford University Press og eid og vert av Peace Research Institute Oslo.
Russiske jobbsøkere som oppgir at de frivillig tjenestegjorde i krigen i Ukraina, har betydelig mindre sannsynlighet for å høre fra arbeidsgivere enn sammenlignbare menn som har gjennomført rutinemessig militær verneplikt*,* ifølge en ny artikkel publisert i Journal of Peace Research, et ledende tidsskrift eid av Peace Research Institute Oslo (PRIO).
Studien finner et slående gap mellom den russiske statens framstilling av frivillige soldater som patriotiske helter og hvordan de mottas i det sivile arbeidsmarkedet.
Søkere som signaliserte at de ønsket å tjenestegjøre frivillig i krigen, fikk tilbakemelding på 36,7 prosent av søknadene, mot 55 prosent for ellers tilsvarende søkere som hadde gjennomført vanlig obligatorisk førstegangstjeneste.
«Den russiske staten feirer disse veteranene som helter, men arbeidsgivere ser ut til å fortelle en annen historie,» sa studiens forfatter, Sergey Alexeevr .«Frivillige som opplyste at de hadde tjenestegjort i krigen, hadde betydelig mindre sannsynlighet for å bli kontakta av arbeidsgivere.»
Måling av holdninger gjennom atferd
Å måle holdninger til krigen inne i Russland er vanskelig fordi sensur kan gjøre konvensjonelle undersøkelser upålitelige. Bere det å nevne ordet ‘krig’ kan kriminaliseres i Russland. I stedet for å spørre russerne hva de mener, undersøkte studien hvordan arbeidsgivere faktisk oppfører seg.
Under feltarbeid i 2025 ble 60 matchede par av fiktive CV-er sendt til ledige stillinger på to store russiske rekrutteringsplattformer. Kandidatene ble matchet på alder, utdanning og arbeidserfaring; den avgjørende forskjellen var om CV-en deres oppga frivillig kontraktstjeneste i krigen eller rutinemessig militær verneplikt.
Studien fastslår ikke hvorfor arbeidsgivere reagerte forskjellig. Mulige forklaringer inkluderer bekymringer om traumer eller problemer med tilpasning til arbeidsplassen, omdømmerisiko eller negative holdninger til dem som frivillig deltar i krigen.
Funnene tyder likevel på at Kremls offentlige hyllest av frivillige soldater ikke uten videre gjenspeiles i det sivile livet. De kan også peke på utfordringer framover. ettersom et økende antall veteraner ønsker å reintegreres i det russiske samfunnet og arbeidsmarkedet.