Publisert på United 24 Media, 16. september 2026. Av Roman Kohanets
Russland har brukt villedende, tvangsprega og utnyttende praksis for å rekruttere utenlandske statsborgere til sine væpna styrker og sende dem for å kjempe i Ukraina, et mønster som i mange tilfeller tilsvarer menneskehandel .
Dette ble rapportert av Amnesty International i en orientering publisert på deres offisielle nettside 10. september.
«Graden av utnytting og tvang som ble brukt, fikk oss til å konkludere med at dette i mange tilfeller utgjør menneskehandel», uttalte Agnès Callamard, Amnesty Internationals generalsekretær, og la til at praksisen passer inn i definisjonen i FNs Palermo-protokoll.
Palermo-protokollen er FNs avtale mot menneskehandel fra 2000. Den la grunnlaget for den første internasjonalt avtalte definisjonen av menneskehandel. Definisjonen bygger på tre vilkår: Det må ha skjedd en handling som rekruttering eller transport, handlingen må ha blitt gjennomført ved tvang, svindel eller misbruk av sårbarhet, og formålet må ha vært utnytting.
Etter avtalen er offerets samtykke ugyldig dersom det er brukt svindel eller tvang. Derfor kan en signert kontrakt ikke hindre at rekrutteringa regnes som menneskehandel.
Amnesty Internationals undersøkelser dokumenterte hvordan rekrutterere lokket enkeltpersoner inn i de russiske væpna styrkene under falske forutsetninger, og utnytta de prekære omstendighetene til migranter og flyktninger som allerede befinner seg i Russland. De som ble utsatt for dette kom hovedsakelig fra lavinntektsland i det globale sør. .
Orienteringa baserte seg på intervjuer gjennomført i to ukrainske krigsfangeleirer mellom 2024 og 2026, med personer fra Brasil, Colombia, Cuba, Egypt, Sierra Leone, Sri Lanka, Somalia og Sør-Afrika.
Amnesty International samla også inn beretninger fra utenlandske statsborgere som for tida tjenestegjør i russiske styrker, deres familier, advokater og journalister.
Ifølge organisasjonen presenterte rekrutterere vanligvis militærtjeneste som en ikke-kamprelatert rolle, for eksempel arbeid på et militærkjøkken eller som sjåfør langt fra fronten.
To srilankiske menn trodde de hadde blitt ansatt som kokker, men ble sendt til frontlinjene og tatt til fange i løpet av få uker. «Omfanget av kampene er ufattelig. Du ser ikke ukrainske soldater, bare droner. Droner overalt», fortalte en av dem.
Amnesty International rapporterte at villedende stillingsannonser på nett og lokale agenter lurte rekrutter i hjemlandene sine med falske løfter om sivilt arbeid og rask tilgang til russisk statsborgerskap.
En sørafrikansk mann som søkte på nett om sjåførjobb i Polen ble bedt om å fly til Moskva, hvor dokumentene hans ble beslaglagt. «Han ble fortalt at han ikke skulle reise til Polen, og at han skulle bli soldat», fortalte kona hans til organisasjonen.
Orienteringa beskrev i detalj strenge restriksjoner som ble innført etter at kontraktene var signert. Rekrutter fra Brasil og Sri Lanka fortalte om hvordan pass og mobiltelefoner ble konfiskert før utplassering.
Pedro, en brasiliansk IT-profesjonell som ble rekruttert under påskudd av en godt betalt teknologijobb, fortalte at han ba kommandanten sin om å få dra og fikk beskjed om at «Hvis du prøver å rømme, vil du enten havne i fengsel, eller så vil vi drepe deg».
Amnesty International bemerka at de fleste verva ble utplassert i aktive kampsoner etter omtrent to ukers trening, med uten hensyn til manglende kampberedskap.
Organisasjonen understreket at rekrutterere utnytta flyktiningenes status som irregulære innvandrere og ventende straffeforfølgelse som våpen, og presenterte verving som et alternativ til fengsling og deportasjon.
Amnesty International oppfordra Russland til å stoppe denne brutale praksisen umiddelbart og oppfordra stater med borgere i faresonen til å utstede offentlige advarsler og ta ansvar.
Organisasjonen retta også en rekke anbefalinger til ukrainske myndigheter angående tredjelandsborgere som holdes som krigsfanger.
Tidligere rapporter indikerte at det innen midten av august 2026 var dokumentert minst 2982 rekrutter fra 37 afrikanske land , hvorav omtrent 486 var drept, med Kenya, Egypt, Ghana og Nigeria blant de største «bidragslanda».
Utenlandske statsborgere fra mer enn 40 land har siden blitt identifisert i russiske rekker, mange kanalisert inn gjennom svindel, etter å ha reist utenlands på jakt etter sivilt arbeid.