Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 22. september 2026. Av Halya Coynash
Når det gjelder russiske myndigheter, blir de aldri holdt ansvarlige, ettersom russiske domstoler har ignorert grufulle beretninger om seksuell tortur fra blant andre Natalia Vlasova og Yaroslav Zhuk.
FNs menneskerettighetsobservatører har dokumentert over tusen tilfeller av seksuell vold begått i forbindelse med Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, og mener slike forbrytelser fortsatt pågår. Det store flertallet av forbrytelsene ble begått av medlemmer av de russiske væpna styrkene, det russiske fengselsvesenet og FSB [føderal sikkerhetstjeneste]. Sjøl om de fleste av ofrene, så langt dokumentert, var menn, har forbrytelsene omfatta voldtekt, gruppevoldtekt og andre former for seksuelt misbruk av sivile, hvor ofrene her inkluderer ei fire år gammel jente og en 82 år gammel kvinne.
Funn gjort av FNs menneskerettighetsobservatører danner grunnlaget for den nye rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), med tittelen Sexual Violence in the Context of the Russian Federation Full-Scale Armed Attack against Ukraine. Studien fant at nesten tre fjerdedeler av tidligere ukrainske krigsfanger og nesten halvparten av alle sivile som ble pågrepet, opplevde seksuell vold ved mer enn én anledning.
FNs overvåkingsmisjon fant brudd på begge sider, men Danielle Bell, leder for oppdraget, understreket at mønsteret er svært forskjellig «i omfang og skala». Brudd fra ukrainsk militær, fengselstjenester og sikkerhetstjenesten [SBU] utgjorde bare 11 % av alle saker, hvorav nesten halvparten var begrensa til trusler om seksuell vold.
Det var dessverre også tilfeller av blant annet voldtektsforsøk, seksuelle overgrep, elektriske støt mot kjønnsorganene og nedverdigende seksuell behandling, hovedsakelig utført i de innledende fasene av fangenskapet. OHCHR-rapporten bemerker at den ukrainske regjeringa «har tatt en rekke konkrete skritt for å forhindre og håndtere slike brudd fra sitt personell. Dette er tiltak som blant annet juridiske reformer, direktiver på kommandonivå og regelmessig samarbeid med OHCHR og andre overvåkingsmekanismer. Likevel er det fortsatt få tiltak for å stille de ansvarlige til ansvar.»
Danielle Bell understreket også at Ukraina hadde gitt [dem] «uhindra tilgang» til krigsfangeleirene og andre steder der mennesker ble holdt i varetekt.
Alt dette står i sterk kontrast til Russland, som ikke samarbeider på noen måte. Dette gjelder heller ikke bare tilgang til krigsfanger og sivile gisler, mange av dem har vært fengsla siden 2022, uten at Russland engang innrømmer at de holdes fanget. Rapporten bemerker at «Den russiske føderasjonen har unnlatt å ta noen synlige skritt for å forhindre, etterforske eller straffeforfølge seksuell vold begått av dets personell.» Den har vedtatt lovbestemmelser som gir bred straffrihet for forbrytelser, inkludert seksuell vold, begått under militærtjeneste, og har ikke engasjert seg med OHCHR i spørsmålet om seksuell vold.»
Dette til tross for svært alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt av blant annet ei 4 år gammel jente og en 82 år gammel kvinne. I en sak beskrev en kvinne hvordan to russiske soldater brøt seg inn i familiens hjem i Kyiv oblast i 2022, og skjøt og drepte ektemannen hennes. Deretter gruppevoldtok de henne, og trua med å skyte henne foran hennes fire år gamle sønn hvis hun gjorde motstand.
Man bør ikke glemme at det neppe er overraskende at ingen blir holdt ansvarlige, når Russlands leder Vladimir Putin har overøst gjerningsmenn med hedersbevisninger og forfremmelser.
I april 2022 kom det stadig flere bevis på russiske overgrep i Butsja og andre områder i Kyiv-regionen, som på det tidspunktet var okkupert av Russland. Putin utstedte da et dekret der han hedra nettopp den 64. motoriserte infanteribrigaden, som man mente sto bak den grusomme torturen, voldtektene og drapene på sivile i Butsja.
Han hevda at menn som var mistenkt for alvorlige krigsforbrytelser, hadde vist «stort heltemot og dristighet, utholdenhet og tapperhet».
Det enorme omfanget av den seksuelle volden som er rapportert mot ukrainske krigsfanger og ukrainsk helsepersonell, viser tydelig at gjerningsmennene vet at de kan begå slike overgrep uten å bli straffa. (Å fengsle helsepersonell i en slik situasjon er for øvrig brudd på internasjonal lov.) Blant de tidligere krigsfangene og medisinsk personell som snakka med monitorene, hadde åtte menn og tre kvinner blitt utsatt for voldtekt, hvorav en av kvinnene ble gruppe-voldtatt.
Andre former for seksuell vold omfattet kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, elektriske støt mot kjønnsorganene, slag mot kjønnsorganene, tvungen nakenhet, elektriske støt eller slag mot nakne kropper, uberettigede kroppslige undersøkelser, nedverdigende behandling av seksuell karakter med mer.
Sjøl om temaet for denne OHCHR-rapporten spesifikt var seksuell vold, er dette bare én av formene for tortur og mishandling av krigsfanger og medisinsk personell. Mange av dem døde i russisk fangenskap eller kort tid etterpå, enten direkte av slag og andre former for tortur, eller på grunn av manglende medisinsk behandling. Ikke i ett eneste tilfelle har de ansvarlige blitt stilt til ansvar på noen måte.
Rapporten nevner også bruk av seksuell vold som torturmetode under avhør for å få fram ’tilståelser’. I okkuperte Kherson oblast utsatte FSB gjentatte ganger en mann, som ble tatt i 2022, for elektriske støt, inkludert i kjønnsorganene, og trua med å kastrere ham. Under avhøret voldtok de også mannen analt med en metallgjenstand og ga samtidig elektriske støt til anus og kjønnsorganer. Våren 2023, under avhør av en kvinne som var fengsla i Kherson oblast, holdt to russiske soldater henne nede mens en tredje soldat voldtok henne oralt.
FSB viser på en annen, dypt sjokkerende måte hvor sikre de er på at de kan opptre straffritt. OHCHR-studien bygde riktignok på tilfeller der menneskerettighetsobservatørene hadde mulighet til å intervjue ofrene personlig. Men vi kjenner nå til politiske fanger som har gitt rystende beretninger til russiske domstoler om nettopp slik seksuell vold.
Yaroslav Zhuk, en frivillig fra det okkuperte Melitopol, ble tatt til fange av russerne 17. juni 2022 og ble holdt isolert i mange måneder. Seinere klarte han å smugle ut et brev som beskrev torturen han hadde gjennomgått, noe som seinere ble gjentatt i retten. Blant torturformene var elektriske støt som ble gitt gjennom ledninger festa til kjønnsorganene og andre følsomme deler av kroppen. All slik vitneforklaring ble ignorert, og Zhuk sitter for tida i russisk fangenskap og soner en grusom dom på 14 år i et høysikkerhetsfengsel.
Natalia Vlasova ga også en russisk domstol ei detaljert beretning om torturen hun ble utsatt for, som inkluderte at tennene hennes ble filt ned og strømførende ledninger festa til deler av kroppen. Hun ble også systematisk voldtatt og fortalte om femten menn som kom for å bruke henne på denne måten. Som om torturen av henne ikke var nok, hevda de at de visste hvor hennes lille datter gikk i barnehage og trua med å gi henne en leke med sprengstoff.
Dette er bare to av mange slike saker der domstolene har sett bort fra forklaringer om seksuell vold og tortur, samt ugjendrivelige bevis på at anklagene mot ofrene er oppdikta.