Hvordan russisk etterretning mislyktes i en sabotasjeplan på Leipzig flyplass

Publisert på nettstedet The Insider, 8. oktober 2026. Av Roman Dobrokhotov, Christo Grozev . Dette er en felles etterforskning med Der Spiegel.

Etter den mislykka sabotasjeoperasjonen på Tysklands Leipzig/Halle lufthavn tidlig i august, navnga mange medier, med henvisning til kilder i rettssystemet, noen av gjerningspersonene og rapporterte om sannsynlig involvering av Russlands militære etterretningstjeneste (GRU). De klarte imidlertid ikke å legge fram konkrete bevis. The Insider ikke bare fant direkte bevis på at sabotasjeoperasjonen var organisert av GRU, men identifiserte også flere operatører i Leipzig-planen, som tidligere hadde vært knytta til sabotasjeoperasjoner i Polen.

UR-82072, den mest sannsynlige An-124 involvert i dronesabotasjen, avbilda her i Gdańsk i 2022 Foto: Andrzej Otrębski, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons

På kvelden 4. august styrta en drone med eksplosiver inn i vingen på et ukrainsk fraktfly, av typen An-124, som sto parkert på Leipzig/Halle lufthavn i den tyske delstaten Sachsen. Enheten eksploderte ikke, og dronen falt til bakken, hvor den ble oppdaga flere timer seinere av en bussjåfør. På det tidspunktet var flyet tomt, men kort tid før hendelsen hadde det transportert ammunisjon fra Frankrike via Leipzig. Man kan bare spekulere i omfanget av den ødeleggelsene dersom sabotasjehandlinga hadde klart å forårsake eksplosjonen av et fly lasta med ammunisjon.

Innenriksminister Alexander Dobrindt sa at politiets etterforskning og etterretningsdata pekte på russisk ansvar for angrepsforsøket. Medieoppslag, som siterte kilder med kjennskap til etterforskninga, identifiserte de mistenkte som Oleg L. og Andrei K., begge angivelig knytta til GRU. En av de mistenkte ble rapportert å ha latvisk statsborgerskap, en detalj bekrefta av latviske etterretningsmyndigheter, men ingen ytterligere detaljer eller støttende bevis ble lagt fram på det tidspunktet.

Nå har imidlertid The Insider klart ikke bare å identifisere gjerningsmennene, men også å bevise GRUs involvering i organiseringa av sabotasjeoperasjonen.

Hvordan GRU organiserte (og mislyktes i) sabotasjeoperasjonen i Leipzig

På en kald morgen i januar 2026 gikk GRU-oberst Denis Smolyaninov (til høyre på bildet under) gjennom Moskva i interessant selskap — sammen med knivkasteren (som også tilfeldigvis er diakon i den ortodokse kirken) Vladimir Trofimov (til venstre) og våpenhandleren Andrei Usachev (midten). Det er uklart hva gruppen diskuterte denne dagen, men Usachev ser ut til å ha hatt informasjon å dele med militær etterretningsoffiser Smolyaninov.

Denis Smolyaninov (høyre) med knivkastertrener Vladimir Trofimov (venstre) og våpenhandler Andrei Usachev (midten) Foto: The Insider

Andrei Usachev, 54, begynte sin militære karriere i Russlands fallskjermstyrker. I 2000 ble han dømt til ni år for et væpna ran som fant sted på et vekslingskontor, og etter løslatelsen gikk han inn i våpenproduksjon og våpenhandel. Usachevs selskap, «Oruzheynaya Palata», blomstra opprinnelig opp etter å ha blitt leverandør til den russiske nasjonalgarden. Men i 2023 avslørte rapporter at deres «Vyzhigatel»-system viste seg å være intet annet enn en billig kinesisk drone — SkyfendHunter SHH100 — som var importert ulovlig til Russland. Usachev forlot selskapet, men hans ekspertise innen militære droner var fortsatt høyt etterspurt — og det er derfor han tiltrakk seg oppmerksomheten til Russlands militære etterretningstjeneste.

Usachevs interesse for droner var ikke bare teoretisk. Hans faktureringsregistre, innhenta og gjennomgått av The Insider, viser at Usachev ringte 13. juli 2026 Oleg Levushkin, en bekjent fra byen Pskov. Til hverdags var Levushkin kjent som motorsyklist og forretningsmann som drev et lite firma som importerte te, kaffe og krydder. For GRU hadde imidlertid Levushkin en viktigere ressurs: latvisk statsborgerskap, som betydde at han kunne komme fritt inn i EU.

Levushkin handla ikke aleine. Hans medhjelpere var de som faktisk utførte den mislykka sabotasjeoperasjonen — og de viste seg å være kjente for The Insider fra en separat sabotasjeoperasjon som fant sted for to år siden.

Belarusiske kriminelle og brannstiftelsen i Leroy Merlin

Ifølge etterforskninga var Levushkins medskyldige den direkte gjerningspersonen bak den mislykka sabotasjeoperasjonen i Leipzig: Andrei Karshakov. Han er en statsborger av Republikken Belarus, bosatt i Russland (den samme «Andrei K.» som etterforskninga refererte offentlig til).

Rapportering fra tyske medier har indikert at spor av Karshakovs DNA ble funnet på en antenne som, ifølge etterforskerne, ble brukt til å forsterke dronens signal mens operatøren styrte den mot målet.

Dette var ikke Karshakovs første sabotasjehandling. Det viser seg at han hadde deltatt i ei brannstifting i den polske byen Łódź to år tidligere. Den 25. juli 2024 ble ei hylle med plantevernmidler og insektmidler påtent i Leroy Merlin hypermarked. Brannmennene slukka brannen iløpet av en time, og anslår skadene til 200 000 zloty (omtrent 45 000 euro). Den sannsynlige årsaken ble angitt som brudd på lagringsreglene. På det tidspunktet viet ikke polske medier særlig oppmerksomhet til hendelsen.

Politiet la imidlertid merke til to mistenkelige personer som hadde vært i Łódź på det tidspunktet. The Insider identifiserte dem takket være videoer der de ble fanga opp på kamera mens de tok ut penger fra en lokal minibank. En av dem viste seg å være den nevnte Karshakov, og den andre var en annen belaruser, Maksim Lapunov (han endra offisielt etternavn, men klarte på en eller annen måte å fortsette å bruke sitt gamle pass under navnet Maksim Kolosov).

Flyrapporter indikerer at Lapunov var involvert i Leipzig-sabotasjen. Den 19. juli 2026, to uker før dronen ble oppdaga på den tyske flyplassen, fløy Lapunov fra St. Petersburg til Ankara og deretter til Beograd, alt på samme dag. Ifølge kilder i rettshåndhevende organer i et europeisk land som snakket med The Insider, har Lapunov sannsynligvis reist fra Serbia til Tyskland.

Det kan ikke utelukkes at det var andre deltakere i Leipzig-sabotasjen. Data fra grenseoverganger viser at Karshakov ofte reiste med sine medsammensvorne, også belarusere bosatt i Russland: Vyacheslav Aysin, tidligere politibetjent Denis Shulgan, og Roman Kovalevsky (som har en rulleblad i Russland som inkluderer tyveri og ran). Rollen til Karshakovs medhjelpere i Leipzig-sabotasje er fortsatt uklar, men det er interessant å merke seg at Aysin regelmessig besøkte Tyskland — inkludert byen Leipzig.

Kriminelle i tjeneste for GRU

GRU-oberst Smolyaninov ble født i 1976 i Tsjeljabinsk, hvor han ble uteksaminert fra «Tsjeljabinsk høyere militære flyskole for navigatører». Deretter tjenestegjorde han i Smolensk før han fikk videre opplæring ved GRU-akademiet i Narodnogo Opolcheniya-gaten i Moskva. Han flytta etter hvert til St. Petersburg, hvor han begynte å arbeide ved GRUs 172. kommando- og rekognoseringssenter, hvor arbeidet hans hovedsakelig var fokusert på Ukraina.

Smolyaninov var involvert i rekruttering av kriminelle til å utføre oppdrag i utlandet. Allerede i 2023 rapporterte det uavhengige russiske etterforskningsmediet Dossier Center hvordan han hadde rekruttert nynazister, som tidligere var dømt for drap, til å arbeide som agenter i Ukraina.

Blant kriminelle rekruttert av Smolyaninov var noen virkelige stjerner fra den russiske underverdenen. For eksempel tidligere GRU-offiser Vladimir Borisov, med kallenavnet «Praporshchik. Han hadde grunnlagt den organiserte kriminelle gruppa Falcon-95 i St. Petersburg på 1990-tallet og benytta flere metoder han lærte i etterretningstjenesten. Dette inkluderer avanserte avlyttingsteknikker og profesjonell sminke for leiemordere, utarbeida av spesialister fra Lenfilm filmstudio. Til tross for utallige mord, kidnappinger og fiendtlige oppkjøp av flere virksomheter, klarte gjenglederen å unngå alvorlige anklager i retten, og fikk kun en betinga dom.

I 2014 forsøkte Borisov å opprette sitt eget private militærselskap. Dette forsøket ser ut til å ha lagt grunnlaget for samarbeidet med Smoljaninov. På den tiden hjalp GRU aktivt til med å opprette slike selskaper for å skjule sine egne operasjoner.

Men i motsetning til avdøde Jevgenij Prigozjin, som også hadde en kriminell bakgrunn fra St. Petersburg, oppnådde Borisov lite.

I 2017 ble han etterlyst i forbindelse med en ulovlig overtakelse av det statlige Instituttet for arkitektur- og byggeprosjektering. Han gikk i skjul i Bulgaria, men ble utlevert til Russland i 2021.

Borisov ble antatt å sone en fengselsstraff i Russland. The Insider har imidlertid bekrefta at han ble løslatt kort tid etter sin første fengsling og fikk utstedt et nytt pass, som han siden har brukt til sine omfattende reiser i utlandet.