Publisert må nettstedet Mediazona, 19. oktober 2026. Av Olga Romashova
I juli 2025 henta russiske soldater 68 år gamle Halyna Bekhter fra hjemmet hennes i den russiskokkuperte delen av Zaporizjzja-regionen i Ukraina. Kort tid etter ble hun dømt for landsforræderi. Ifølge etterforskerne hadde hun overført penger til den ukrainske hæren.
I brev forteller medinnsatte at Bekhter ikke lenger klarer å spise eller ta vare på seg sjøl. De mistenker at hun har en fremadskridende demenssykdom. Til tross for dette fikk påtalemyndigheten gjennomslag for en strengere straff. Bekhter er nå på vei til å bli frakta til en straffekoloni.
Mediazona ser nærmere på det som er kjent om saken hennes.
Halyna Bekhter og ektemannen bodde i landsbyen Reichenfeld (som het Plodorodne fram til 2025) i Zaporizjzja-regionen i Ukraina, ifølge Lyudmila Huseynova, grunnleggeren av menneskerettighetsorganisasjonen Numo, Sestry («Kom igjen, søstre!»). Landsbyen ble okkupert helt i begynnelsen av Russlands fullskalainvasjon. Sommeren 2022 flykta Bekhters datter til den delen av landet som er under ukrainsk kontroll, men de eldre foreldrene ble igjen.
Huseynova fortalte Novaya Gazeta Europe at ekteparet Bekhter aldri skjulte sitt pro-ukrainske standpunkt. Dette førte til konflikter med noen av naboene deres, som støtta Russland. I november 2024 tok det russiske militæret derfor ekteparet inn til avhør, men slapp dem seinere fri.
I juli 2025 ble Halyna Bekhter pågrepet. Huseynova, som har kontakt med familien, forteller at en nabo som hadde uttrykt støtte til Putin, angav henne. Bekhter hadde sagt til naboen: «Våre folk kommer snart tilbake. Da får vi se hva du har å si!»
Ifølge Numo, Sestry ble Bekhter først holdt fanga i Melitopol, deretter i landsbyen Jakymivka i Zaporizjzja-regionen. Hun oppholdt seg ei tid i Donetsk før hun ble overført til varetektsfengsel nr. 1 (SIZO-1) i Simferopol på Krim. Ektemannen hennes døde i hjembyen deres i januar 2026.
I mars 2026 dømte den regionale domstolen i Zaporizjzja, som er oppretta av okkupasjonsmyndighetene, 68 år gamle Bekhter til 11 års fengsel for «landsforræderi». Ifølge etterforskerne brukte hun i juli 2023 en ukrainsk bankapp til å overføre penger til en konto knytta til Ukrainas væpna styrker. Beløpet tilsvarte 1 240 rubler, eller rundt 15 dollar.
Påtalemyndighetene mente at straffen var for mild og anka. De ba om at hun i stedet skulle dømmes til 16 års fengsel. I juli skjerpa den første ankedomstolen for allmenn jurisdiksjon straffen til 12 og et halvt år. Da ankesaken ble behandla var det allerede kjent at Bekhter hadde utvikla symptomer på demens i varetekt.
I mai, to måneder etter dommen, publiserte menneskerettighetsorganisasjonen ZPCh («For menneskerettigheter») utdrag fra et brev som en medinnsatt av Bekhter i Simferopol hadde skrevet:
«Hun har det ikke bra. Hun nekter rett og slett å spise. Vi må dra henne bort til bordet etter armene. Om kvelden lar jeg potetene være hele. Til lunsj moser jeg dem og varmer dem opp. Vi må holde henne fast ved bordet, to stykker, så hun ikke løper sin vei. Noen ganger gir vi henne den første skjea sjøl, så hun får smake og spiser minst halvparten.
Hun klarer ikke lenger å skrive noe. Det ser ut som om Alzheimer er i ferd med å utvikle seg
Hun vasker seg ikke. Hun går inn i dusjen fullt påkledd og kommer ut igjen fullt påkledd.»
I et seinere brev fra juli 2026, som Novaya Gazeta Europe siterte, skrev den medinnsatte at Bekhter, som er 176 centimeter høy, veide 50 kilo.
«Hun ligger i senga hele tida, skifter ikke klær, forstår ikke hva hun skal gjøre i dusjen og har ikke lenger kontroll over kroppsfunksjonene sine. Hun klarer ikke å ha kontroll på avføringa, skrev kvinnen. Hun ba om at det ble sendt bleier for voksne.
Bekhter er nå under transport fra varetektsfengselet til en straffekoloni. Ifølge Mediazonas kilder har transporten allerede vart i mer enn tre uker. Det er fortsatt ukjent hvor hun skal sendes.
Kort tid før transporten beskrev en medinnsatt Bekhters tilstand slik:
«Hun er bare skinn og bein. Hun har ikke en eneste muskel igjen. Hun klarer ikke å styre avføringa, og jentene vasker henne og vasker klærne hennes. Hun har mista forstanden fullstendig. De mater henne med skje og moser all maten, for hun har ikke en eneste tann igjen. Hun kommer ikke til å overleve transporten. Hva slags rettferdighet kan vi i det hele tatt håpe på?»
Det siste brevet om Halyna Bekhter ble mottatt 12. oktober. Det var skrevet av hennes tidligere medinnsatte Larisa Belyaeva fra straffekoloni nr. 15, et transittfengsel i Samara-regionen. Belyaeva ble dømt for å ha kjøpt ukrainske krigsobligasjoner.
«Vi ble transportert med et Stolypin-tog uten større problemer. Det triste er at de har plassert Halja og meg i hver vår celle her. Jeg klarte ikke å overbevise etterforskerne om at hun trenger pleie. Jeg aner ikke hvem som skal ta seg av henne nå. Dette er min første «arbeidspause» på seks måneder.»
Belyaeva skrev til Russlands menneskerettighetsombud, Yana Lantratova, og beskrev alt som skjer med Bekhter. Hun har ikke fått noe svar.
Russiske okkupasjonsdomstoler dømmer jamnlig eldre ukrainere for å ha støtta den ukrainske hæren økonomisk. De dømmer dem til fengselsstraffer på over ti år.
I juli ble 63 år gamle Vitalij Iljin dømt til 12 års fengsel. I september fikk 69 år gamle Natalja Nadeina den samme straffen. I august ble en 74 år gammel kvinne dømt til 14 år i en straffekoloni. Ingen vet noe om hvordan det går med denne kvinnen.