Uttalelse fra Novaya Gazeta*

Publisert 30. oktober 2026 på Novaya Gazeta , av redaksjonen.

* 18+. DETTE MATERIALET (INFORMASJONEN) BLE PRODUSERT, DISTRIBUERT OG (ELLER) SENDT AV EN UTENLANDSK AGENT, INTERNETTPUBLIKASJONEN «NOVAYA GAZETA», ELLER ANGÅENDE AKTIVITETENE TIL EN UTENLANDSK AGENT, INTERNETTPUBLIKASJONEN «NOVAYA GAZETA».

Planleggingsmøte. oktober 2026. Moskva. Potapovsky Lane, 3. Foto: Anna Artemyeva / Novaya Gazeta

Vi ble drept.

9. november slår vi av lysene i hjemmet vårt, der vi har bodd i 30 år, stenger ned serverne og drar. Avisa er borte. Russiske myndigheter og russisk etterretningstjeneste tvang redaksjonen til å stanse driften.

Et liv på litt over tredve år med liv, sammen med landet og dets borgere, vil for oss ende på gata, uten midler til å overleve, under konstant trussel om undertrykking.

Våre år her var lykkelige – med kreativitet og håp, lesere, venner, tekster, filmer. Til tider var disse åra desperat bitre.

Bittert, fordi det var under dette regimets regjeringstid, og ikke i gangsterperioden på -90-tallet, at våre kolleger ble drept av politiske årsaker, for å oppfylle sin profesjonelle og samfunnsplikt: Igor Domnikov, Jurij Sjtsjekochikhin, Anna Politkovskaja, Stas Markelov, Anastasia Baburova, Natalja Estemirova.

Samtidig med utkastelsesbrevet deaktiverte de donasjonssystemet som tillot oss å motta donasjoner fra leserne våre. Med andre ord, de fratok oss alle midler. Fullstendig.

Dette er en koordinert operasjon. Ingen bør la seg overbevise av bankenes begrunnelse om at de handler etter interne selskapsregler. Dette er eksterne regler, etablert av det undertrykkende statsapparatet, av FSB-offiserer som har infiltrert alle organisasjoner. De anser landet som sin eiendom.

Etter utbruddet av fiendtlighetene ble vi, i likhet med alle andre journalister, fratatt muligheten til å rapportere om de viktigste og mest tragiske hendingene i vår tid. Det ble vedtatt lover som gjeninnførte sensur i landet. Denne sensuren spredte seg deretter til så å si alle aspekter av menneskelivet.

Myndighetene blokkerte alle våre nettressurser. Staten beslagla trykkpressa vår, og etterretningsoffiserer og sensorer, som var forskansa i andre kontorer, nektet å la oss publisere avisa. Mange av våre ansatte ble tvunget til å forlate landet.

Så fratok staten oss medieregistreringa vår, og tok dermed fra oss vår til å tjene til livets opphold gjennom eget arbeid.

Sjefredaktør Dmitrij Muratov*, vinner av Nobels fredspris, ble angrepet og holdt på å gjøre ham blind. Det ble ikke oppretta noen straffesak, sjøl om gjerningsmennene er kjent.

Så begynte journalistene våre å bli erklært som «utenlandske agenter», først og fremst sjefredaktøren.

Så ble det starta administrative saker mot redaksjonsledelsen.

I Tsjetsjenia ble vår spaltist Elena Milashina kidnappa og slått halvt i hjel.

Avisens sjefredaktør, Oleg Roldugin, ble tatt som gissel, anklaga for å jobbe som journalist. En rettssak kommer snart.

Det ble gjennomført et flere timer langt søk ved redaksjonen til Novaya Gazeta, og sjefredaktørens leilighet ble også ransaket.

I september i år ble hele redaksjonen erklært som «utenlandsk agenter», med mer enn hundre personer – journalister og forfattere – lagt til lista over deltakere.

I nesten fem år med ***, klarte vi å fortsette arbeidet mens vi var fullstendig omringa av sikkerhetstjenestene.

Nå er det over. Vi har havna i en «dødssone».

Novaya Gazeta-medgründer Dmitrij Muratov* på sitt kontor i Moskva-redaksjonen. 29. oktober 2026. Foto: Anna Artemyeva / Novaya Gazeta

Dette er ikke bare vår personlige historie. Det er historien om et land og et samfunn som blir utsletta på akkurat samme måte.

Dette gjøres av FSB, justisdepartementet, påtalemyndigheten og andre som privatiserte staten og tilranet seg makta. Et militærdiktatur har praktisk talt blitt bygget under dens dekke.

De sier de forsvarer den konstitusjonelle orden. Nei, den er grunnlovsstridig. Fordi Grunnloven har blitt voldtatt, slått og, med munnen limt igjen og knebla, kasta i fengsel i lang tid. Akkurat som tusenvis av borgere i sitt eget land som bare fulgte dens regler. Akkurat som titusenvis av andre borgere i landet som ble tvunget til å bli flyktninger, forlate hjemmene sine og flykte ut i det ukjente.

Slutt å si at dette ikke er Stalins 1937, og at undertrykkinga, på en eller annen måte, er «digital». Dette er statlig undertrykking. Og det er mennesker, ikke tall, som dør i celler. Punktum.

Menneskelivet har mista sin mening og blitt devaluert.

Ordet «grunnlov» framkaller sarkasme og latter. Fra alle. Også fra dommere. Spesielt fra dommere. Ingen tror at det er landets grunnleggende lov og at presidenten sverget ved den. Merk at offisiell propaganda for lengst har slutta å kalle presidenten for «grunnlovens garantist».

Menneskerettigheter og friheter er blitt avskaffa i landet, og beskyttelsen av dem er blitt likestilt med en forbrytelse. Valg og folkevalgte organer er de facto blitt avskaffa. Offentlige institusjoner er blitt demontert. Samvittighetsfrihet og menneskeverd er blitt tråkka på. Privatlivet er blitt snudd på vrangen av skitne hender.

Høres ikke artikkel 29 i Grunnloven, «sensur er forbudt», ut som en hån i dag? Domstolene er blitt ødelagt, sammen med loven og rettsstaten. Å fastholde sine egne overbevisninger er nå forræderi.

Men forræderi er når en stat bryter sin egen grunnlov. Og dette forræderiet er en pågående forbrytelse som for tida utspiller seg foran øynene på hele verden.

Mordet på Novaya Gazeta er ytterligere bevis på dette.

I alle disse åra har vi skrevet om nettopp dette. Så lenge vi kunne. Det er derfor vi slutta med det.

Takk til alle som hørte på oss.

Redaksjonen.