Publisert på nettstedet EU-observer, 12. november 2026. Av Wester van Gaal, Amsterdam

Etter hvert som det blir kaldere og mørkere, tenker jeg på mine ukrainske venner.
Russiske bombekampanjer i år har retta seg mot strøm- og varmeanlegg, i håp om å bryte moralen og la ukrainere sitte i kulda og mørket når vinteren kommer.
Bare denne helgen førte angrep på høyspentstasjonene rundt hovedstaden til at 80 til 85 prosent av Kyivs forbrukere ble uten strøm. Og det kunne blitt mye verre.
I fjor gikk folk uten strøm og oppvarming store deler av vinteren. Det var ofte de eldre, som bodde i dårlig isolerte gamle hus, som led mest da temperaturen sank til minus 20 grader.
Staten har så langt ikke lykkes med å gå bort fra det sovjettidas regulerte system til et mer desentralisert og mer robust energisystem. Men det betyr ikke at ukrainere ikke allerede har begynt å bygge opp deler av dette sjøl.
Jeg besøkte landet i mai for å dokumentere hvordan folk forberedte seg på en ny skremmende vinter, ved å bygge spesialtilpassede reservesystemer i hagene sine, bodene sine; på takene deres.
Over hele landet bidro små solenergi-anlegg og batterilagringssystemer for å holde sykehusene i drift og sørget for at barna ikke måtte sitte i mørket i skolens bomberom for lenge.
Nye energi-kooperativer har dukket opp over hele Kyiv for å samle knapp kunnskap i et land hvor energisystemet fortsatt er avhengig av noen få gigantiske kraftverk fra sovjettida.
Vi snakker ikke nok om dette hjemme, men mange av disse lokale og kommunale prosjektene kunne ikke vært gjennomført uten EU-lån.
Kyivs Green Dim-program, som hjelper leilighetsblokker med å installere reine reserveenergisystemer som delvis kan drives uavhengig av nettet (noe gjør dem mer motstandsdyktige mot strømbrudd forårsaket av russiske angrep), finansieres 80 prosent av EUs Ukraina-anlegg.
Da Viktor Orbáns Ungarn holdt tilbake EU-lånet på 90 milliarder euro tidligere i år, måtte nye søknader suspenderes nesten umiddelbart. Med bare litt bedre finansiering, «kunne vi gjort fire ganger så mye», sa en konsulent for prosjektet og krigsveteran til meg.
Kampen om Ukrainas finansieringsgap på 70 milliarder euro for 2027 er allerede i gang. «Det blir en veldig, veldig hard vinter for landet,» sa Tysklands forbundskansler Friedrich Merz ved ankomst til et toppmøte i Dublin torsdag, i forkant av de avsluttende forhandlingene ved slutten av måneden.
Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Bulgaria — som alle gladelig mottar milliarder fra EUs regionale fond til egne veier, jernbaner og strømnett — ønsker å stå utenfor ethvert nytt lån, slik de tre første også gjorde i fjor.
Deres ledere skjuler seg på kynisk vis bak språket om økonomisk forsiktighet og avspenning, og anklager de som støtter ny finansiering for overdreven militarisme. Men det er russisk aggresjon som driver denne krigen, ikke europeiske penger.
Det er derfor viktig å huske at mye av EUs pengestøtte ikke har noe med kampene å gjøre, men brukes til å holde varmen og lysene på i ukrainske hjem, noe som bidrar til å bevare en viss normalitet under krigstid.
Skreller man bort all den sjølrettferdige tåkepraten, ser man hva disse pasifistene, som finansieres gjennom EU midler, egentlig driver med: De bidrar til å forsterke Vladimir Putins angrep på den ukrainske kampviljen og på uskyldige sivile, som må gjennom enda en lang, mørk og bitende kald vinter.
Som en innbygger i Kyiv fortalte EU-observer i mai: «Kulda var verst. Etter en stund klarer du ikke å fungere lenger.»