Fra nettsida Salidarnast.info, publisert 13. mai, 2024
Et ferskt intervju med den nye styrelederen i Federation of Trade Unions of Belarus (FTU), Yuri Senko, viser tydelig i hvilken retning organisasjonen beveger seg. I stedet for å beskytte interessene til medlemmene, søker FPB å komme så nær som mulig modellen til kinesiske fagforeninger, og ignorerer internasjonale standarder for faglig arbeid, og rettighetene til belarusiske arbeidere.
Faktisk har FPB for lengre tid utvikla seg til en beskyttelse-skjerm som skjuler de virkelige problemene som arbeiderne står overfor. Fagforeningenes deltakelse for å finne løsninger på presserende problemer, som Senko hevder, viser seg å være mer formell enn reel. Dette fordi grunnleggende rettigheter blir krenka i landet, inkludert retten til å slå seg sammenog streike. Det er også tegn på på at det foregår tvangsarbeid.
Alt dette ble nevnt på fjorårets internasjonale arbeidskonferanse, og hvor paragraf 33 i ILO-charteret ble brukt mot Belarus.(Denne paragrafen åpner for bruk av boikott og sanksjoner. Bare brukt to ganger i historien, mot Myanmar og Belarus. Oversetters merknad) Utnevnelsen av den tidligere lederen av tollkomiteen, og ambassadøren i Kina, til stillingen som formann for FPB ble gjennomført for å styrke posisjonen til den pro-statlige fagforeningsføderasjonen på internasjonalt nivå. Mest sannsynlig, med tanke på å forsøke å oppheve paragraf 33, som er skammelig for landet.
I intervjuet hans innrømmet Senko at dette emnet er smertefullt for FPB: «Hele verden er idag på jakt etter nye løsninger som vil beskytte mot ubegrunnet, uriktig og urimelig press på arbeidere, på staten, på folk, på alt som er skapt i landet i dag. For eksempel godtar vi ikke politikken til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, som dessverre har slutta seg til et slikt press mot mange land, inkludert Belarus. Vi, sammen med arbeiderne, viser at Belarus er et unikt land som har sikret arbeidernes rettigheter.»
Med «å sikre arbeidernes rettigheter» mener Senko trolig det faktum at nesten et halvt hundre fagforeningsaktivister sitter i fengsel i Belarus, og ødeleggelsen av fagforeningssenteret til den belarusiske kongressen for demokratiske fagforeninger (BCDP), som er et alternativ til FPB? Eller massedemonstrasjoner med påfølgende arrestasjoner av arbeidere ved dusinvis av bedrifter som tillot seg å kritisere det nåværende regimet i landet?
Det er ikke noe overraskende i denne tankens flukt når du ser med hvilken frykt en fagforeningsfunksjonær snakker om opplevelsen til All-China Federation of Trade Unions:
«Sjølsagt er det mye å lære. I Folkerepublikken Kina jobbes det konstant for å maksimere oppfølginga av hele den kinesiske arbeiderklassen, fra fagbevegelsens side. Denne oppgaven ble gitt av Kinas kommunistparti. Og vi, belarusere, Federation of Trade Unions of Belarus, forstår at jo flere medlemmer det er i fagbevegelsen, jo mer kan vi klargjøre spørsmål fra våre fagforeningsmedlemmer.»
Eksemplet med kinesiske fagforeninger er imidlertid mer en advarsel for belarusere enn et forbilde. I stedet for å beskytte arbeidernes interesser, fungerer kinesiske fagforeninger ofte som organer for å kontrollere og undertrykke arbeidernes rettigheter. Til tross for den økende misnøyen blant arbeidere i landet, er alle former for arbeiderprotester og uavhengige fagforeninger fortsatt forbudt der.
Federation of Trade Unions of Belarus og dens nye leder, vil i stedet for å gå inn for arbeidernes rettigheter, fortsetter å tjene som en beskyttelses-skjerm som skjuler brudd på rettighetene til nesten fem millioner arbeidere.