Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 8. mai, 2024. Av Halya Coynash
Bare det russiske okkupasjonsregimet kan finne på å forby samlinger for å hedre ofrene for en folkemordshandling (Stalins tvangsdeportasjon av krimtartarene 18. mai, 1944) og behandle slike minne-arrangementer som «ekstremisme».
Krim-okkupasjons-‘politiet’ har begynt å utstede formelle ‘advarsler’ om ‘ekstremisme’, ‘ulovlige’ samlinger, etc., med mål om å ramme alle kjente krim-tatariske menneskerettighetsaktivister eller advokater. ‘Ekstremisme’ er det de russiske okkupantene kaller å hedre ofrene for deportasjonen i 1944 av hele Krim-tatarfolket fra hjemlandet. Dette var en rett og slett monstrøs forbrytelse, anerkjent som en folkemordshandling i Ukraina. Mindre enn tre måneder etter invasjonen og annekteringa av Krim, forbød Russland minnemarkeringer som markerte 70-årsjubileet. Okkupantene har siden den gang brukt metoder for undertrykkelse og trakassering mot krimtartarene. Dette for å hindre krimtatarene i å samles 18. mai for å minnes denne største forbrytelsen mot deres folk, før forfølgelsen som Russland utløste i 2014.
Offiserer, som handla etter instrukser fra Russlands såkalte «Senter for bekjempelse av ekstremisme», dukket opp 6. mai i flere hjem. Dette inkluderer hjemmet til Lutfiye Zudiyeva , verdenskjent menneskerettighetsforkjemper, journalist og Krim-solidaritetskoordinator, som allerede har blitt utsatt for flere politisk motiverte rettsforfølgelser . En junioroffiser forsøkte å «avhøre» Zudiyeva, ifølge dokumentet fra «senteret». Hva dette dokumentet inneholdt er uklart ettersom Zudiyeva, med rette, nekta å svare på slike spørsmål.
Samme dag ga ‘politifolk’ offisielle ‘advarsler om at det ikke er tillatt å bryte loven om sammenkomster’, til advokatene Lilia Hemedzhy og Rustem Kyamiliev. En tredje advokat, Nazim Sheikhmambetov , mottok en ‘advarsel om at antisosial oppførsel ikke er tillatt’. Det er mulig at dokumentet var identisk i hvert enkelt tilfelle, med ‘offiserer’ som rett og slett fokuserte på forskjellige aspekt av den samme ‘advarselen’. Sistnevnte var imidlertid utvilsomt utelukkende basert på det faktum at deres mål er å slå ned på krimtatarer som har uttalt seg mot og/eller representert ofre for Russlands økende politiske og religiøse forfølgelse på det okkuperte Krim. I august 2022 ble de tre advokatene, som alle var involvert i å forsvare anerkjente politiske fanger, fratatt lisensen til å opptre som forsvarsadvokater. I hvert av disse tilfellene på bakgrunn av absurde påskudd.
Den 6. mai mottok Seit-Osman Karaliev , en menneskerettighetsaktivist og borgerforkjemper fra Sudak, også en «advarsel» om «utillateligheten av å bryte loven om samlinger». Dokumentet han ble overlevert påsto at Karaliev er «arrangøren av en masseprotest» og burde «iverksette tiltak for å fjerne ekstremistiske aktiviteter og brudd på offentlig orden». Hvis han ikke to avstand fra slike helt uspesifiserte ‘ekstremistiske aktiviteter’, trua dokumentet med at han ville bli møtt med administrative reaksjoner eller straffeforfølgelse.
Den 7. mai mottok Lutfiye Zudiyeva nok et uanmeldt besøk, der ‘politibetjenten’ denne gangen overleverte han et dokument ‘advarsel om at brudd på loven ikke er tillatt under masseprotester’. Dokumentet hevda at «lederen og arrangøren av masseprotester har ansvar for overholdelse av lovens normer for å holde masseprotester.» Det var ingenting i dokumentet som antyda hvilke «masseprotester» de hadde i tankene. Det var imidlertid flere useriøse krav. ‘Offiseren’, Shevket Kutuzov, hadde fått beskjed om å få Zudiyeva til å skrive under på at hun hadde blitt «advart om forbudet mot å dekke ansiktet under protester; mot å bære våpen og andre farlige gjenstander; eksplosiver; alkoholholdige drikker.» Også hun ble trua med administrativ reaksjoner eller straffeforfølgelse for eventuelle «overtredelser». Zudiyeva gikk ikke med på denne ‘advarselen’ og avviste handlingene til ‘Krim-politiet’ som urimelige.
Slik trakassering er absolutt ubegrunnet, men kan ikke kalles noe nytt. Russland begynte å forfølge Krim-tatarer og Krim-tatarenes Mejlis.(deres representative forsamling), nesten umiddelbart etter invasjonen . Og det har også blitt brukt undertrykkende tiltak helt siden den gang, sjøl mot de som bare ønsker å hedre ofrene for deportasjonen.
Denne folkemordshandlinga er henger sammen med det nåværende regimet under den russiske lederen Vladimir Putin, og Russlands glorifisering av den sovjetiske seieren i andre verdenskrig og hvitvaskinga av Josef Stalin. Det er imidlertid andre grunner. Mens Stalins regime deporterte mange etniske grupper, var det bare krimtatarene som var et urfolk som ble drevet bort fra sitt eneste hjemland, og det var bare de som, i nesten 50 år, ble forhindra fra å vende hjem. Putins regime har gått langt for å nekte krimtatarene status som urbefolkning og forby dets selvstyrende organ, Mejlis. Dette er nesten helt sikkert knytta til det faktum at flertallet av krimtatarene tydelig har demonstrert at de identifiserer seg med Ukraina. Det er også de som har møtt den verste forfølgelsen under russisk okkupasjon.