Publisert på nettstedet Kyiv Independent, 14.juni 2024. Av Olesia Bida og Myroslava Chaiun
Redaktørens merknad: Denne historien ble produsert i samarbeid med Organized Crime and Corruption and Reporting Project (OCCRP) og er publisert av begge organisasjonene. Historien er basert på Kyiv Independents siste undersøkende dokumentar, «He Came Back».)
Dagen etter at Russland starta sin fullskala-invasjon av Ukraina, oppdaga Maryna at hun var gravid. I frykt for at det kunne være siste gang hun ville være i stand til å komme seg til et sykehus, sto hun i timevis i kø for å få tatt ultralyd og få vite kjønnet til babyen.[Det viste seg å være en gutt.] Hun var 16 år gammel og gravid i femte måned.
Det var ikke tid til å feire nyhetene etter sykehusskanninga – hun måtte bestemme seg for hvor hun skulle søke ly da de russiske troppene rullet inn. På flukt til den lille landsbyen Krasnivka i den sørlige Kherson-oblasten, hvor moren bodde, og hvor hun håpet på at hun ville være sikker. Men soldatene kom. I et sterkt intervju i samband med en dokumentar fra Kyiv Independent gir Maryna en skremmende beretning om hva som skjedde videre.
«Da de kom inn i landsbyen, ba de oss komme ut fra kjelleren (der vi gjemte oss) og sa til jentene som meg, søsteren min og en annen yngre jente at vi ikke skulle gå ut på gata. Soldater burde ikke se oss. Fordi noen av dem kunne voldta oss», fortalte hun.
Hun beskriver hvordan, dager seinere, etter at tropper hadde trakkasert og avhørte beboere, begynte en beruset soldat å spørre etter alderen på kvinner og jenter i huset der Maryna hadde ly. Etter kort å ha tatt med moren inn i et annet rom, sier Maryna at soldaten kom tilbake etter henne, tok henne med inn i samme rommet mens moren og barna i huset venta på kjøkkenet, og voldtok henne.
«Han sa at hvis jeg gjorde motstand, ville han skyte meg. Han truet meg også med knyttnevene. Jeg fortalte ham at jeg var gravid og at jeg ikke ville, men han sa bare: «Ikke vær så snerpete. Hvis du ikke vil være sammen med meg, ringer jeg 20 personer og du må være med alle etter tur. Så velg, enten vær med meg eller med dem.’ Jeg husker fortsatt den svært illeluktende alkoholpusten. Jeg prøvde å dytte ham bort, men sjøl om han var full, var han sterkere enn meg, sa hun
Maryna er ikke kvinnens virkelige navn. Hun brukte Maryna som et pseudonym i filmen og ber om at identiteten hennes skal skjules fordi hun prøver å gjenreise sitt private liv. Hun er en av to kvinner som forteller om å ha blitt voldtatt av soldater, i de første ukene av den omfattende invasjonen i dokumentaren, med tittelen «He Came Back». Filmen søker å kaste lys over seksuell vold fra russiske styrker i Ukraina og å stille overgriperne til ansvar.
Den andre kvinnen som uttaler seg i filmen er Daria, en grafisk designer i 30-årene, som ikke oppga etternavnet sitt og ba om å få beskytte identiteten sin. Da fullskala-invasjonen begynte, hadde hun flykta med kjæresten til Havronshchyna, en landsby med rundt 1000 innbyggere en kort kjøretur vest for Kiev, hvor familien hennes hadde et hus.
Hun beskriver hvordan en soldat, som hun husker alltid var full, sa at han ønsket å avhøre henne angående telefonen hennes og tok henne med til et hus, vekk fra familien hennes. Vel fremme satte han henne på en seng og ba henne kle av seg, forteller hun.
«Jeg innså at hvis jeg gråt, eller kjempet tilbake på noen måte, kunne han bli sint, og det kunne ende opp enda verre. Så jeg bare tålte det, som om jeg psykisk hadde forlatt kroppen min, sier Daria.
Etterpå kjørte han henne hjem, hvor familien hennes venta i utafor huset. «Det verste øyeblikket var ikke da han brakte meg til det forlatte huset, men da jeg så foreldra mine og tilstanden de var i. De var som lammet, veldig bleke, kunne knapt stå. Sjølsagt fortalte jeg dem ingenting.» Det samme skjedde dagen etter, sier hun. Etter det begynte de russiske soldater å trekke seg tilbake fra Havronshchyna og andre Kiev-forsteder, på grunn av økende press fra ukrainske styrker.
Reportere fra Kyiv Independent brukte opplevelsene til Daria og Maryna, samt vitneforklaringer fra landsbyboere og militært personell, for å bygge et bilde av soldatene som begikk de påståtte voldtektene. De identifiserte også soldatenes enhetssjefer, som begge har blitt dekorert av den russiske staten. Funnene deres har blitt delt med etterforskere i Ukraina og i utlandet.
Journalister ikke kan kvantifisere i hvilken grad seksuell vold blir brukt som et våpen i krigen av russiske styrker i Ukraina. Men psykolog Nataliia Potseluieva, som jobber med overlevende, tegner et virkelig urovekkende bilde av det potensielle omfanget: I filmen beskriver hun hvordan hun har snakka med overlevende mellom 5 år og 65 år, menn og kvinner.
En rekke ukrainske menn har gitt beretninger om å ha blitt samla opp av russiske styrker og holdt i interneringssentre i Russland, eller de okkuperte områdene i det østlige og sørlige Ukraina. Her har de blitt utsatt for forferdelig seksuell vold, som rapportert av Slidstvo.info, et ukrainsk nettsted for undersøkende journalistikk.
Søker etter rettferdighet
FNs spesialrepresentant for seksuell vold i konflikt, Pramila Patten, har offentlig anklaga Russland for å begå krigsforbrytelser ved å bruke voldtekt og andre former for seksuelle overgrep som en del av sin militærstrategi.
Ukrainas påtalemyndighets kontor har registrert nesten 300 tilfeller av seksuell vold mot ukrainere fra russiske styrker siden starten av fullskala-invasjonen i februar 2022, de fleste i de samme områdene som Daria og Maryna ble utsatt for overgrep. To russiske militærpersonell er dømt in absentia og ytterligere 42 soldater er sikta.
Wayne Jordash, en britisk advokat som bistår ukrainske påtalemyndigheter med å etterforske forbrytelser utført av russisk-ledede styrker, sier at antallet tilfeller av seksuell vold registrert av ukrainske myndigheter kan være bare toppen av isfjellet.
«Med utgangspunkt i det vi kan se av russisk oppførsel og glimtene vi ser i undersøkelsene, ville jeg bli overraska om vi ikke snakker om tusenvis av saker,» sier han.
Anna Sosonska, en aktor som leder Ukrainas avdeling for etterforskning av krigsforbrytelser for seksuell vold og også deltar i dokumentaren til Kyiv Independent, sier at framskritt i jakten på rettferdighet i slike saker ikke bare hemmes av krigen i seg sjøl, men også av stigmaet det er i Ukraina rundt voldtekter.
Dette stigmaet er en rød tråd som går gjennom Marynas historie. Hun beskriver hvordan hun ikke ønsket å anmelde voldtekten hun ble utsatt for, og at det var mora hennes som meldte ifra til ukrainsk politi. «Jeg hadde tenkt til å ikke fortelle om saken og bare glemme det. Men moren min kunne ikke leve i fred med det som skjedde» sier hun.
Ettersom politiet så langt ikke har klart å identifisere angriperen hennes, satt journalister fra Kyiv Independent sammen sine egne bevis, for å se om de kunne komme noen vei med dette.
De samla ledetråder fra det Maryna husker om soldatens fornavn og kallenavn «Synii» (som er det russiske og ukrainske ordet for «blå»). De intervjuet landsbyboere og militært personell, og fant referanser på sosiale medier for å bygge opp en profil av mannen. Og de fant en mann som angivelig kunne å ha voldtatt Maryna, en ukrainsk statsborger fra Donetsk oblast med flere straffedommer, ingen for voldtekt. Bevisene antyda at mannen – Mykola Senenko – var medlem av det 109. regimentet av paramilitære styrker fra den russisk-kontrollerte delen av Donetsk oblast. Regimentet tilbrakte de første ukene etter fullskala-invasjonen utstasjonert i den nordlige delen av Kherson Oblast, inkludert i Marynas landsby, Krasnivka.
Et medlem av regimentet fortalte Kyiv Independent-reporteren, som utga seg for å være en russisk etterforsker, at en soldat med kallesignalet Synii var blitt fanga «nær ei naken jente» og blitt avskjediget. Maryna sa at den samme senioroffiseren hadde tilbudt seg å henrette soldaten foran henne etter voldtekten, men hun hadde nekta. Landsbyen ble frigjort av ukrainske tropper like etter. Reportere har ikke klart å finne Senenko, som la ned all aktivitet på sosiale medier i 2020.
Maryna og Daria har positivt identifiserte begge menn som voldtok dem fra bilder journalister har funnet av dem på sosiale medier.
Daria fortalte at soldaten som voldtok henne ga henne navnet sitt: Nadbit Dabayev. Reportere har fått bekrefta at påtalemyndigheten i Ukraina forfølger fire andre krigsforbrytelsessaker mot Dabayev. Det er én for drap på en landsbyboer, én for tyveri av en bil, og de to andre, brakt av Darias familie, for å ha stjålet bilen til Darias far og utsatt familien for en falsk henrettelse. Soldaten ble formelt sikta for forbrytelsene av Kyiv regionale påtalemyndighet i april 2023.
Daria sier at voldtekten ikke er blant anklagene fordi hun frykta å måtte utsette faren sin for detaljene om hva som skjedde med henne hvis hun forfulgte saken sin i Ukraina. Hun fortalte journalister at hun i stedet hadde avgitt vitnemål om angrepet til etterforskere utenfor Ukraina.
Offisielle dokumenter innlevert av sikkerhetstjenesten i Ukraina da den åpnet etterforskningen viser at Dabayev tjenestegjorde i den 37. Separate Guards Motor Rifle Brigade. Den 37. brigaden, som har hjemmebase i den fjerne østlige russiske republikken Buryatia, leda bakkeangrepet på Kyiv oblast i de første dagene av krigen. Av de 42 anklagene om seksuell vold som ukrainske påtalemyndigheter retter mot russiske styrker, er 10 av anklagene knytta til soldater fra denne brigaden.
En annen enhet fra Fjernøsten, 64th Separate Guards Motor Rifle Brigade, har blitt anklaga for krigsforbrytelser for massakren av sivile i Bucha, også i Kyiv Oblast, i samme tidsperiode. Russland har blitt kritisert for sin uforholdsmessige bruk av soldater fra etniske minoritetsgrupper og vanskeligstilte lokalsamfunn.(linken er lagt til av oss.Oversetters merknad) Dette er inkludert de såkalte «mobiliseringsreserve-regimentene» fra russisk-kontrollerte deler av Donetsk og Luhansk oblaster, som i stor grad besto av menn med lite eller ingen strukturert militært oppfølging.
Reportere fant ut at Dabajev fortsatte å legge ut bilder av seg sjøl i uniform på sosiale medier. Da han ble kontakta direkte, nekta han å svare på spørsmål fra journalistene om anklagene mot ham og anklagen om voldtekt.
Etter tilbaketrekninga fra Kiev oblast ble den 37. brigaden utplassert i Kharkiv oblast. Fra februar fotsatte dens sjef oberst Yuri Medvedev, som i 2022 mottok Order of Courage, en av Russlands høyeste statspriser. I samsvar med folkeretten kan militære sjefer bli tiltalt for krigsforbrytelser begått av deres underordna, et juridisk prinsipp kjent som kommandoansvar.
Når det gjelder Senenko, fastslo reportere at det 109. regimentet sannsynligvis var under kontroll av 11. Guards Air Assault Brigade, en russisk enhet leda av oberst Denis Shyshov. Ifølge Shyshovs profil på det russiske forsvarsdepartementets nettsider deltok han i Russlands offensiv i det sørøstlige Ukraina ved starten av invasjonen. Shyshov mottok prisen Hero of Russia, Russlands høyeste ærestittel, i 2022.
Det er ingen indikasjoner på at Medvedev, Sjyshov eller noen russiske sjefer har blitt holdt ansvarlig for oppførselen til underordna mistenkt for voldtekt og andre voldelige forbrytelser mens de tjenestegjorde i Ukraina. Den russiske etterforskningskomiteen svarte ikke på en forespørsel om å kommentere fra OCCRP.
Russland har avvist påstander om systemisk seksuell vold i sin gjennomføring av krigen i Ukraina. I april anklaga Vasily Nebenzya, Russlands faste representant ved FN, FNs Patten for «åpenbare løgner og manipulasjon» i sin rapportering om seksuell vold i Ukraina. «Russland fordømmer seksuell vold i alle former,» sa han.
Psykolog Potseluieva sier at hun støtter overlevende i prosessen med å vitne om den seksuelle volden de ble utsatt for, følge dem under avhør med påtalemyndighet eller politi, og roe dem etterpå. (Maryna og Daria er ikke blant de overlevende hun har jobba med.)
«Jeg må leve for ham»
«Jeg forklarer dem hvorfor det er viktig å faktisk henvende seg til rettssystemet. Jeg forklarer at hver registrerte forbrytelse er enda et skritt mot en internasjonal straffedomstol, og at landets[Russlands]ledere vil bli holdt ansvarlige for alt de har gjort, sa hun.
Rettferdighet i domstolene vil ta tid, sa den britiske advokaten Jordash. «Ukraina har ikke de fleste mistenkte i varetekt, og det er ikke sannsynlig at de vil ha disse mistenkte i varetekt i nær framtid,» sa han. Saksmappene som Sosonska og andre påtalemyndigheter møysommelig bygger opp, vil sannsynligvis bli brukt til rettssaker in absentia. Dette, som Jordash sa, kan tjene hensikten med å «legge et grunnfjell av sannhet» om russiske militære forbrytelser.
I mellomtida kunngjorde Ukraina nylig at de ville begynne å utstede sine første erstatningsutbetalinger til opptil 500 overlevende etter voldtekt i krigstid. Dette er et grep som landets førstedame, Olena Zelenska, sa var «et viktig skritt mot å gjenopprette rettferdighet».
Daria, som flykta fra Havronshchyna og tilbrakte et år i den relative sikkerheten i Uzhhorod på Ukrainas vestlige grense, sier at gratis psykologisk rådgivning som har blitt gjort tilgjengelig for ofre for seksuell vold har hjulpet henne med å forvandle «traumer til styrke».
Hun og kjæresten er fortsatt et par, og hun håper å bruke kunst og erfaringa si til å hjelpe andre ukrainere som har overlevd brutale angrep.
«Jeg prøver spre denne informasjonen videre, for å vise at disse forbrytelsene eksisterer,» sa hun. «Jeg ønsker å bli mer aktiv og mer sjølsikker. Det er sjølsagt ikke lett. Det er ikke lett å snakke om det som skjedde offentlig, eller å snakke om det i det hele tatt.»
Maryna har fullført utdanning som konditor og drømmer om et hjem omgitt av blomster. Hun har fortsatt problemer med å sove og har også begynt å jobbe med en rådgiver. Livet dreier seg om sønnen hennes, som snart er 2 år gammel. «Jeg har en følelse av livet har en hensikt nå, jeg må leve for ham,» sier hun. «Han klarer seg ikke uten meg.»