Ti år med grov tortur og isolasjon i russisk fangenskap,- for å være ukrainsk

Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine» 5. august, 2024. Av Halya Coynash

Kremls ‘eldste’ ukrainske politiske fange, Valentin Vyhivsky, har blitt holdt i nesten total isolasjon i snart 10 år. Dette er langt mer enn bestefaren hans, en politisk fange som ble fengsla på grunnlag av like groteske anklager under Stalins regime.

Valentin Vyhivsky etter pågripelsen på Krim.

Valentin Vyhivsky var 31, gift, med en liten sønn, da russerne bortførte ham i 2014, utsatte ham for måneder med brutal tortur og dømte ham til 11 års fengsel på grunnlag av vanvittige anklager om «spionasje». Han fylte 41 år 3. august 2024, og har mista ti år av sønnens barndom og av sitt eget liv. Hvis Russland får vilja sin, og dessverre blir det sannsynligvis sånn, vil Valentin møte et nytt år med helvete i russisk fangenskap før han blir løslatt.   

Det er lite eller ingenting nytt å si, og det kan det heller ikke være før Valentin er frigjort og trygt tilbake i Ukraina. Det er imidlertid bare fordi Russland systematisk har blokkert enhver tilgang til sin lengst fengsla ukrainske politiske fange. Men det må forhindres å la ham bli glemt.

Det er fortsatt uklart hvorfor Vyhivsky ble pågrepet, men hans livslange fascinasjon for luftfart hadde ført til at han korresponderte med andre entusiaster, inkludert mange i Russland. Dette har sannsynligvis tiltrukket seg russisk FSB [sikkerhetstjeneste] oppmerksomhet så langt tilbake som i 2012. Regimet til Vladimir Putin har gjeninnført en kultur for angiveri fra sovjettida, og enhver kontakt med ukrainere ville blitt sett på med mistenksomhet etter Russlands invasjon av Krim i februar 2014. Det er mulig at en russisk kvinne, som spilte en fatal rolle i Vyhivskys bortføring, sjøl gikk til FSB , i frykt for at hennes kontakt med en ukrainer, og en som hadde deltatt i Euromaidan-protestene, ellers ville bli brukt mot henne. Det som virker sikkert er at det var hennes bønn i september 2014 om at Valentin skulle hjelpe henne med penger, angivelig for bestefarens kreftoperasjon, var et triks for å få Valentin til å reise til Krim, som allerede var under russisk okkupasjon. Petro Vyhivsky hadde motsatt seg sønnens planer, men Valentin forklarte at kvinnen hadde sagt at hun ikke sjøl kunne komme til Kiev, fordi hun var ansatt i den russiske forsvarsindustrien.

Vyhivsky dro til Simferopol 17. september 2014. Han planla å møte og gi sin bekjente pengene, og deretter returnere til Kiev samme kvelden. Familien hans mener nå at han ble pågrepet umiddelbart, på jernbanestasjonen, og nesten umiddelbart ført, mot sin vilje, til Russland. Der ble han holdt incommunicado i åtte måneder, uten skikkelig advokat eller kontakt verken med den ukrainske konsulen eller hans familie.

Han ble opprinnelig sikta i henhold til artikkel 183 i Russlands straffelov for ulovlig å ha mottatt og røpet kommersielle, skattemessige eller finansielle hemmeligheter. Dette ble deretter endra til den mye mer alvorlige anklagen om å prøve å samle inn russiske statshemmeligheter for å videreformidle disse til den ukrainske sikkerhetstjenesten [SBU]. FSB-  versjonen  etter domfellelsen var at Vyhivsky hadde «kommet i deres søkelys i 2012 og ble mistenkt for å ha samla inn informasjon som inneholder kommersielle hemmeligheter gjennom bestikkelser, samt informasjon som inneholder statshemmeligheter for å videreformidle dem til en representant for en fremmed stat. 

Hadde det vært grunnlag for å anklage en ukrainsk statsborger for å «spionere», ville Russland ikke ha holdt ham incommunicado på så mange måneder og ville ha latt ham oppsøke en skikkelig advokat. I løpet av de første åtte månedene fikk Vyhivsky bare én gang møte noen som ikke var relatert til «etterforskninga». Den russiske menneskerettighetsaktivisten Zoya Svetova, som hadde blitt kontakta av den unge ukrainerens foreldre for å få hjelp, rapporterte at Vyhivsky var tydelig redd og nekta å si noe til henne, sjøl hvilken artikkel i straffeloven han var sikta på grunnlag av.

Illustrasjonsfoto

Vyhivsky fikk først besøk av den ukrainske konsulen etter åtte måneder, og da i selskap med to vakter som umiddelbart stoppa dem hvis de prøvde å snakke om annet enn ‘nøytrale emner’. Det samme skjedde da moren fikk komme på besøk etter ni måneder. Han klarte å fortelle henne bare at «de veit hvordan de skal overtale deg». Han viste henne imidlertid også merkene på kroppen som var igjen fra disse ‘overtalelsesmetodene’, som også nesten helt sikkert inkluderte ikke bare juling, men falske henrettelser og kanskje tortur av elektrisk strøm. Disse metodene for å få fram «tilståelser» har vært en standardkomponent i Russlands «rettssaker» mot ukrainere siden 2014, med «spionanklager» som en FSB-favoritt, ettersom hele «rettssaken» da kan holdes bak lukkede dører.

Vyhivsky var allerede blitt «dømt» i oktober 2015, til 11 års fengsel, da han omsider fikk tilgang til en uavhengig advokat. Advokaten ble imidlertid tvunget til å signere en avtale om ikke-offentliggjøring eller straffeforfølges. Anken, som sannsynligvis har beskrevet torturen som ble brukt for å oppnå hans «tilståelse», ble som man kunne forvente, avvist av Russlands høyesterett 31. mars 2016. Til i dag har Valentins familie ingen reell anelse om hva (om noe) han ble sikta for , og heller ikke hvorfor han har blitt holdt i nesten total isolasjon. 

Valentin Vyhivsky blir holdt som fange i den samme Kirov-regionen i den russiske føderasjonen som hans bestefar, Stepan Vyhivsky, ble fengsla, på like groteske anklager, under Josef Stalins regime. Stepan ble løslatt etter Stalins død. Under Putins regime forblir hans barnebarn i vill fengsling.

VENNLIGST skriv til Valentyn Vyhivsky! Sjøl bare noen få ord vil fortelle ham og Russland at han ikke er glemt.  

Brevene må være på russisk, og alle politiske emner eller henvisninger til saken hans bør unngås. Hvis mulig, legg ved en konvolutt og litt tynt papir, da han godt kan prøve å svare.

Hvis russisk er et problem, prøv i stedet å bidra til å offentliggjøre Valentin Vyhivskys situasjon. Den nylige løslatelsen av politiske fanger (i bytte mot en russisk statsmorder, nettkriminelle og spioner) gjør det klart at publisitet kan bidra til å sikre løslatelsen av politiske fanger . Vår stillhet hjelper bare Kreml.

Adresse   (Valentins fødselsår må oppgis, som her)

Russland 613040, Utrobino, Kirov-regionen, fengselskoloni nr. 11,

Vygovsky, Valentyn Petrovych, født. 1983  

(eller på russisk) :

Кирвская обл.  г. Кирово-Чепецк.   д. Утробино  ФКУ ИК-11 УФСИН Россия  613040

Выговскому Валентину Петровичу 1983 г.р.