Kreml forsterker antimigrant-retorikken, – for å flytte søkelyset bort fra krigen i Ukraina og stigende priser innenlands

Publisert på nettstedet Meduza , 30. september 2024

Rosgvardia-offiserer sjekker dokumentene til arbeidere på et marked i Novosibirsk, Russland. Mer enn 20 av mennene fikk utstedt militære innkallinger, og fire ble deportert. 13. august 2024.

Til tross for en landsomfattende mangel på arbeidskraft , tar russiske guvernører aktivt tiltak for å begrense økonomisk migrasjon. Siden begynnelsen av året har nesten 20 regioner innført arbeidsrestriksjoner for utlendinger, og i juli vedtok statsdumaen en pakke med tre lover som oppretta et «spesielt deportasjonsregime» som kraftig begrenser migranters rettigheter.

Russisk politi har også satt i gang angrep på migrantmiljøer, mens politikere i økende grad spiller på negative følelser mot arbeidsinnvandrere. Meduza snakka med kilder i Kreml og myndighetspersoner for å få innsikt i hvorfor russiske myndigheter eskalerer anti-migrantretorikk og hvordan dette henger sammen med krigen i Ukraina og problemer hjemme.

I kjølvannet av terrorangrepet i Moskvas Crocus-rådhus i mars 2024, som angivelig ble begått av tadsjikistanske statsborgere, har russiske medier jamnlig dekka politirazziaer mot virksomheter som mistenkes for å ha ansatt ulovlige migranter. Typiske TV- innslag viser forvirra arbeidere som blir drevet inn i busser av politiet, som deretter rapporterer om antallet «ulovlige» som er pågrepet.

Lederen for Russlands etterforskningskomité, Alexander Bastrykin, har oppfordra [parlamentet] statsdumaen til å stramme inn migrasjonslovgivninga og omtaler statsdumaen til og med åpent som «Statens Dura» («Statsnarren») for sin passivitet. Systemiske «opposisjonelle» personer, som Sergey Mironov , lederen av partiet «Et rettferdig Russland – for sannhet», bruker også en aktivt anti-migrantretorikk. For eksempel har Mironov hevda at innbyggere i russisk-okkuperte Mariupol klager over «migrantarbeidere» som «lever etter sine egne lover og skikker». Leonid Slutsky, lederen av det høyrenasjonalistiske Russlands Liberal Demokratiske Parti la fram et lovforslag til Dumaen som ville forby migrantfamilier å komme inn i Russland.

I mellomtida øker antallet russiske regioner der guvernører forbyr migranter å jobbe i bestemte sektorer. I Moskva-regionen har migranter ikke lenger lov til å servere mat eller selge alkohol og tobakk. I Chelyabinsk-regionen strekker forbudet seg til alle områder innen handel og biltjenester.

En politisk strateg som jobber med Putin-administrasjonen fortalte Meduza at russiske myndigheter bevisst retter oppmerksomheten mot kampen mot migranter for å distrahere offentlig oppmerksomhet fra andre saker – først og fremst krigen og stigende priser. En annen høytstående tjenestemann fra en region som allerede har innført arbeidsforbud for migranter, bekrefta denne følelsen.

«Det er et klassisk sett med temaer som lett kan distrahere folk vekk fra virkelig viktige agendaer,» forklarte den politiske strategen. «Et av dem er migrantspørsmålet, og det er ganske enkelt å trekke fram: Fortell en historie om en konflikt som involverer migranter, en konfrontasjon med lokale innbyggere, og vis deretter hvordan sikkerhetsstyrker løser problemet ved å lete etter illegale og deportere dem. Det bygger opp spenning og bidrar til uro.»

Strategen bemerka at mange russere har negative holdninger til migranter, og innbyggere i visse områder, spesielt i Moskva-regionen , anser dem som et av hovedproblemene samfunnet står overfor. Dette er delvis bekrefta av sosiologiske undersøkelser: i 2024 sa 52 prosent av de spurte i en VTsIOM (Russian Public Opinion Research Center) meningsmåling at de ønsket å begrense innreise for arbeidsinnvandrere og deres familier til Russland. Til sammenligning, i 2023, så 40 prosent på arbeidsinnvandring som et negativt fenomen.

Antimigrantspørsmålet «fungerer virkelig bra for å trekke oppmerksomheten bort fra andre problemer,» sa en kilde nær Kreml. Imidlertid sa han at taktikken er «ikke lett å implementere»:

Spørsmålet er sensitivt. Mange russere tror at migranter tar jobben deres – og oppfører seg dårlig, og ikke respekterer ikke lokalbefolkninga. Det er viktig å ikke overdrive, ikke eskalere ting for mye, sånn at det blir ikke pogromer. Og skritt som politiraid og arbeidsforbud blir sett som positivt. Det viser at myndighetene gjør noe.

Det virkelig «delikate» når det gjelder dette emnet er tydelig hvordan dette dekkes av statlige og statstilknytta medier. En ansatt fra et pro-statlig nettsted fortalte Meduza at nyheter om forbrytelser begått av migranter får mye trafikk, men at emnet ikke bør vektlegges for mye. «En rapport om fakta er nok,» forklarte han. «Sjøl om hvis du, som journalist, fortsetter å fordype deg i hver enkelt historie, intervjuer lokalbefolkninga, ser etter detaljer, kan du virkelig få mange «klikk».

Kreml råder tjenestemenn til også å gå forsiktig fram. En kilde nær presidentadministrasjonen og en annen nær regjeringa bemerka at myndighetene slett ikke er imot at guvernører innfører restriksjoner på migranter i deres regioner. Men de insisterer på én betingelse: tiltaka skal ikke skade den lokale økonomien. Med andre ord, sjøl om myndighetene ikke er klare til å vedta anti-migrantlover på føderalt nivå, ønsker de fortsatt å vise samfunnet at de «tar tak i problemet».

Illustrasjonsfoto

Begge kildene bemerka at de leder Russlands sikkerhetsstyrker tar til orde for enda strengere restriksjoner på migranter, og ser på dem som en av hovedkildene til terrortrusler i landet. «Å forby alt forenkler arbeidet deres. Men mange sektorer kan ikke fungere uten migranter – spesielt byggebransjen. Her vil de unngå restriksjoner så lenge som mulig, sa kilden nær regjeringa.

Faktisk står den russiske økonomien overfor mangel på arbeidskraft. Regjeringa rapporterer jamnlig om mangel på arbeidere i et bredt spekter av bransjer, og den offisielle arbeidsledigheten i landet er på rekordlave 2,6 prosent.

Til tross for dette forventer verken Meduzas kilder nær Kreml, eller de i regjeringa, å se en reduksjon i nivået av anti-migrant-retorikk fra myndighetene med det første, fordi temaet er politisk fordelaktig.

En regjeringskilde ser dette som et alvorlig problem: Hvem skal jobbe i områder der russerne ikke vil jobbe? Strømmen av migrantarbeidere som drar ut av landet er allerede igang på grunn av rubelens ugunstige valutakurs og folks frykt for å bli sendt til fronten. Restriksjoner og kampanjer mot migranter vil bare øke denne tendensen. Det er ingen tilstrekkelig erstatning for de som kommer fra Sentral-Asia, sjøl om det er forsøk på å hente inn arbeidere fra Latin-Amerika og Afrika. Men det er i en annen skala, og det er fortsatt misnøye blant russere – mange føler at nykommere tar noe fra dem.