Ukraina: «Russlands krig er ingen unnskyldning for angrep på fagforeninger»

Publisert på nettstedet GreenLeft, 9.mai. 2025 . Av Federico Fuentes

Den ukrainske regjeringa forsøker å svekke arbeidstakerbeskyttelsen og styrke statens makt til å beslaglegge fagforeningseiendom. Foto: Equalstock på Unsplash

Ukrainske arbeidere utgjør hoveddelen av frontlinjesoldatene  som forsvarer landet mot Russlands angrepskrig, men det har ikke forhindra Volodymyr Zelenskyjs regjering i å angripe fagforeningsrettigheter.

Forrige måned ble fem fagforeningsrepresentanter fra Federation of Trade Unions of Ukraine  (FPU) og Ukrproftur PJSC arrestert, inkludert FPU-president Grygoriy Osovyi. Fire sitter fortsatt i fengsel, mens Osovyi, et medlem av Den europeiske fagforeningskonføderasjonen (ETUC), sitter i husarrest.

De fem er anklaga for angivelig å ha oppretta en kriminell organisasjon og underslått fagforeningseiendom i 2016–18. Men FPU har fordømt arrestasjonene som et forsøk på å «miskreditere den største og mest innflytelsesrike faglige landsorganisasjonen i landet»

EFS (Europeisk Faglige Samorganisasjon) kritiserer også arrestasjonene, og bemerker i en uttalelse 24. april  at sjøl om de «fortsetter å fordømme Russlands angrepskrig mot Ukraina … kan ikke dette brukes som en unnskyldning for angrep mot fagforeninger … spesielt ikke på dette kritiske tidspunktet hvor arbeidsreformene diskuteres».

Blant de foreslåtte reformene som debatteres i parlamentet er lovforslag 6420, som vil gi staten makt til å beslaglegge fagforeningseiendom.

I følge FPUs uttalelse av 11. april har de [regjeringa] som mål å «endelig fullføre prosessen med ulovlig og ikke-transparent overtakelse av fagforeningseiendom, som i dag utfører viktige funksjoner, og tilbyr medisinske tjenester og sanatoriumtjenester til arbeidere, militært personell og husly for internt fordrevne».

Fagforeninger, arbeidsgivere og myndighetene forhandler også om mulige endringer i landets arbeidslovgivning . FPU har vært en sterk kritiker av regjeringas foreslåtte reformer.

Myndighetene har i flere tiår forsøkt å svekke lovgivninga fra sovjettida, men har møtt sterk motstand fra fagforeningene. Ettersom streiker og protesterer er forbudt på grunn av unntakstilstand – innført som en følge av Russlands invasjon – prøver regjeringa igjen å oppnå dette målet.

Dette er ikke første gang krigen har blitt brukt til å angripe fagforeningsrettigheter. I 2022 vedtok parlamentet lovene 5371 og 5161 , som tillater «nulltimers»-kontrakter og begrenser arbeidernes rettigheter til kollektive forhandlinger i bedrifter med færre enn 250 ansatte – dvs. omtrent 70 % av arbeidsstyrken.