Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine» , 08.07.2025. Av Halya Coynash
Natalia ble brutalt voldtatt og torturert av russerne som bortførte henne i mai 2024. Hun har vært fengsla siden den gang, og familien er alvorlig bekymra for helsetilstanden hennes.
Det er kjent at Russland holder 403 ukrainske kvinner fanga, sjøl om det reelle tallet kan være mye høyere. Russerne begynte å bortføre sivile fra alt okkupert territorium tilbake i 2022, og det er fortsatt en rekke sivile gisler, som først ble arrestert av Russlands stedfortredere, «Donetsk og Luhansk folkerepublikker», for sju eller åtte år siden. De fleste har blitt utsatt for tortur og mishandling, og svært mange har også vært ofre for seksuell vold.
Et av de mest skremmende aspektene ved Russlands bortføringer og behandling av sivile er hvor lite som ofte er kjent om sakene. Det var takket være det motet Natalia Vlasovas demonstrerte under den falske «rettssaken» mot henne i 2024–25 i Russland at vi vet om den forferdelige torturen og systematiske gjengvoldtekten hun ble utsatt for etter bortføringa,- fra Russlands stedfortredere, «Folkerepublikken Donetsk», tilbake i mars 2019.
Noen av de sparsomme detaljene som er kjent om et av Russlands nyere ofre, Natalia Kozhemiatska fra Nova Kakhovka (Kherson oblast), kom først fram i lyset etter at russerne plutselig lot som om de løslot henne (før de pågrep henne igjen kvelden etter), muligens for å forfalske tidspunktet for hennes påståtte «arrestasjon», dermed kanske skjule den første behandlinga hun fikk.
Følgende detaljer ble gitt til ZMINA Human Rights Center av Kozhemiatskas søster, Tetiana. Hun forklarte at søsteren hennes, sammen med mannen og faren, hadde blitt værende i Nova Kakhovka etter at byen falt under russisk okkupasjon etter fullskala-invasjonen av Ukraina i februar 2022. Tetiana flytta med familien i april 2022 til regjeringskontrollert territorium på høyre bredd av Kherson oblast.
Natalia hadde tidligere jobba i en butikk, men denne stengte etter fullskala -invasjonen, og hun ble nødt til å ta arbeid i en sigarettkiosk i byen. Hun jobba sammen med en annen kvinne, men hun ble utpekt som den eldste av de to og var ansvarlig for å låse kiosken om kvelden og ta med seg alle varene hjem.
Tetiana sier at hun snakka med søsteren sin hver dag og hevder at hun aldri hadde hatt noen problemer med okkupasjonsregimet. 17. mai 2024 fikk de vite av Natalias ektemann at hun hadde blitt pågrepet av væpna russere mens hun var på vei til kiosken for å låse for natta.
Russerne brakte Natalia hjem dagen etter, om kvelden 18. mai. Hun så livredd ut og fortalte om å ha blitt torturert med elektrisk strøm (festet til sensitive deler av kroppen, med uutholdelige smerter). Hun avtalte med moren at sistnevnte skulle komme over dagen etter.
Dette skulle imidlertid vise seg å være et triks. Russerne kom tilbake rundt klokken 10 om kvelden og beordra henne til å kle seg varmt, ettersom hun «skulle være med dem i lang tid».
Natalia forsvant, og familien hennes klarte lenge ikke å finne ut noe. Søsteren Tetiana rapporterte umiddelbart forsvinninga (/ bortføringa) til det ukrainske politiet og andre relevante myndigheter. Natalias mor meldte henne savna til okkupasjonspolitiet 31. mai 2024. Det offisielle svaret var at Natalia ikke hadde blitt arrestert. I private samtaler med moren innrømmet de imidlertid at Natalia hadde blitt tatt bort av Russlands FSB [sikkerhetstjeneste].
Det finnes personer som russerne kidnappet tilbake i 2022, og oppholdsstedet fortsatt er skjult. I dette tilfelle kom imidlertid russerne tilbake i juni 2024 og gjennomførte en ransaking av Natalias leilighet, og tok passet og personlige eiendeler.
Natalias mor reiste til SIZO [varetektsfengslene] i det okkuperte Chonhar og Henichesk, uten hell. På et tidspunkt svarte okkupasjonsmyndighetenes regionale aktor i Kherson med en melding der de hevda at Natalias oppholdssted var kjent, og at hun ikke var offer for en forbrytelse og ikke hadde blitt utsatt for voldelig behandling. Enda mer rystende var det at det ble hevda at Natalia sjøl ikke hadde noen klager til det «russiske politiet» og ba familien sin om å slutte å lete etter henne.
På dette stadiet, sier Tetiana, visste de at søsteren hennes var blitt flytta fra Kherson oblast, men ikke hvor hun var blitt tatt med.
Det var først 5. august 2024 at Natalia fikk et to-minutters møte med moren sin, under konstant oppsyn av en vakt i rommet. Under slike omstendigheter betyr det ingenting at Natalia sa at alt var bra og at moren hennes ikke trengte å bekymre seg.
I løpet av den påfølgende måneden ble alle forespørsler om møter, samt tillatelse til å gi Natalia pakker med mat, hygieneartikler osv., avslått.
I september 2024 mottok imidlertid Natalias mor en telefonsamtale der hun ble bedt om å ta med varmere ting til datteren. Hun mottok en ny telefon 10. november, denne gangen fra en person som hevda å være Natalias advokat og ba moren om å signere en kontrakt med ham om å yte juridisk bistand i forebyggingsfasen. Det var først etter at dokumentet var signert at familien fikk vite at Natalia var fengsla i det okkuperte Novotroitske, og at de kunne sende pakker med matvarer osv. videre.
De fikk også vite at russerne hevda at Natalia var russisk statsborger, noe som ikke var tilfelle da hun ble bortført, og anklaga henne for et drapsforsøk på Maksym Kary , en kollaboratør som russerne hadde innsatt som «leder for Nova Kakhovka Samfunnsforsvar». Anklagen ser ut til å være basert på et bilde russerne fant på telefonen hennes av en utslitt bil.
Natalias mor fikk se henne 25. november 2024 i Novotroitske, og fikk vite at hun hadde blitt brutalt voldtatt i løpet av den første dagen etter at hun ble bortført. Moren hennes var ekstremt bekymra over det sjokkerende synet av Natalia og hvor tynn hun hadde blitt.
Natalia Kozhematska står nå overfor flere anklager, hvorav de fleste ikke ble nevnt tidligere. Russerne anklager henne, og tilsynelatende tre andre personer, for involvering i dødsfallet til en russisk FSB-major, MI Sverdlyakov, samt for drapsforsøket på Maksym Kary. Anklagene er, som alltid ulovlige, under tre artikler i Russlands straffelov – drap (artikkel 30 § 3 og 105) og drapsforsøk på en såkalt «politibetjent» (artikkel 317).
Det er sannsynlig at Natalia ble et mål fordi FSB først pågrep andre som løy og oppga hennes navn, mest sannsynligvis under tortur. Det virker også tydelig at «etterforskerne» la press på henne for ikke å stille spørsmål ved fengslinga, og kanskje til å avvise tjenestene til advokaten hennes, som i desember 2024 hadde begjært henne løslatt under husarrest.
Hun sitter nå fengsla i Rostov, hvor «rettssaken» hennes vil finne sted i den samme berykta militærdomstolen i det sørlige distriktet, som har avsagt forferdelige dommer mot ukrainske politiske fanger siden 2014.