Publisert på nettsida Tagesschau,04. august.2025.Av Susanne Petersohn , ARD Kiev
Mange ukrainere er dypt merka etter å ha kommet tilbake fra russisk fangenskap. Nesten alle viser tegn på å være utsatt for tortur og alvorlig mishandling og rapporterer om systematisk sadisme. (se også link til video med tysk tale/tekst, etter artikkelen. Oversetters merknad)
Det må ha vært russiske leger som brant de orda inn i magen hans, sier Andriy Pereversev. «Ære til Russland» «De holdt bare på å legge på en bandasje. Jeg løfta hodet og så. Jeg ble fullstendig sjokkert. Men hva kan man gjøre? I det minste er jeg fortsatt i live.»I februar 2024 ble 33-åringen såra under harde kamper i Donbas og tatt til fange av russiske soldater. Torturen begynte umiddelbart, rapporterer han. «Hendene mine var bundet, og jeg hadde bind for øynene. Så sa de: ‘Dette er for gutta våre.’ De slo meg tre ganger i ansiktet med en 5-liters flaske med vann. Jeg mista bevisstheten.»
Ifølge Bohdan Ohrimenko fra det ukrainske koordinasjonssenteret for krigsfanger viser nesten alle hjemvendte synlige tegn på systematisk vold: brukne ribbein, brannskader, elektriske støt og psykiske skader. Mange fanger opplever angivelig systemisk sadisme. I såkalte badehus, for eksempel, har de bare lov til å vaske seg nakne med iskaldt eller kokende vann i to minutter, samtidig som de blir slått. Disse uttalelsene er også dokumentert – ukrainske etterforskere, riksadvokatembetet og representanter for Den internasjonale straffedomstolen samler inn bevis.
Etternavnet blir en skjebne
Også Valerij Selenskyj var i russisk fangenskap. Også han ble torturert. Han kan ikke sjøl fortelle om sine opplevelser. Bare fire uker etter at han ble løslatt gjennom ei fangeutveksling i mai 2024, døde han av skadene og torturen han hadde blitt utsatt for.
Datteren hans, Valeria, ønsker at han ikke skal bli glemt, og forteller derfor om hans erfaringer.
«Min far visste hva etternavnet hans betydde. Det er ikke bare et etternavn, det er etternavnet til presidenten vår. Derfor ble alle Selenskyjer som var ved fronten og kom i kontakt med russerne, behandla spesielt brutalt.»
En video viser øyeblikket han ble tatt til fange. Med hendene over hodet ligger han på skogbunnen. Russiske soldater fornærmer ham, håner etternavnet hans, truer ham.
Etter at han ble tatt til fange, ble han daglig ydmyket og torturert i et russisk fengsel, forteller Valeria.
«Det mest skremmende jeg la merke til, var blikket hans da han kom tilbake. Han var en mann, han … før han dro hadde han hadde dette ørneblikket. Han utstrålte sjøltillit og styrke. Sånn var han bare. Men han kom tilbake med tomme, slukna øyne.»
En ny dimensjon
Avhør med elektriske støt, «waterboarding», skinnhenrettelser, kastrering, lemlestelse, mord: Bildene og rapportene om omfanget og brutaliteten av volden mot ukrainske krigsfanger er sjokkerende.
Bohdan Ohrimenko fra «Koordineringssenteret for behandling av krigsfanger» viser til Istanbul-protokollen, som lister opp 18 typer tortur. Den russiske føderasjonen, sier Ohrimenko, har gått enda lenger.
«De kombinerer disse 18 metodene med hverandre og skaper på den måten enda flere metoder for å torturere våre borgere.»
Ukrainske etterforskere og internasjonale organisasjoner forsøker å samle inn vitneutsagn og beretninger fra ofre. Målet er å etterforske krigsforbrytelser. FN konkluderer i sine egne undersøkelser med at tortur av ukrainske fanger er utbredt og systematisk.
Mange hjemvendte fanger rapporterer også om omfattende seksuell vold. Ifølge Ohrimenko har minst 359 ukrainere dødd i russisk fangenskap.
«De ble torturert, sulta og fikk ingen medisinsk hjelp,» sier han.
Også sivile blir bortført
I tillegg: Langt fra alle ukrainske fanger er soldater. Det finnes en rekke rapporter om sivile kvinner og menn i russisk fangenskap. Olena Belyachkowa fra NGO-en «Media Initiative for Human Rights» forteller om rundt 2 000 verifiserte sivile fanger som er tydelig identifisert og lokalisert.
Men anslagene tyder på at så mange som 16 000 kan være fengsla.
«Hvordan man skal få dem hjem igjen, er et veldig, veldig stort spørsmål,» sier Belyachkowa.
«De torturerer både militærpersonell og sivile med samme brutalitet,» sier hun.
«Vi har til og med en situasjon der en sivilperson dessverre ikke overlevde torturen i fangenskap. Han var verken tidligere soldat eller aktivist, som ble fengsla for en tydelig pro-ukrainsk holdning.»
Et annet problem er, ifølge Ohrimenko, ubalansen: I russisk fangenskap befinner det seg langt flere ukrainere i russisk fangeskap, enn det finnes russere i ukrainsk fangenskap. Derfor må utvekslingen skje etter kategorier – for eksempel eldre eller hardt skadde soldater – ideelt sett i et format som «alle mot alle».
Det fungerer langt fra alltid – også fordi Russland ikke er særlig interessert i å få tilbake sine egne vanlige soldater.
Vanskelig tilbakevending til hverdagen
I øyeblikk av total hjelpeløshet var det én tanke som ga Andrij styrke.
«Det som ga meg kraft i det øyeblikket, var løftet mitt til datteren min om å komme hjem igjen. Jeg levde etter det hele tida, hver dag – det ga meg håp.»
For Andrij gjenstår det fortsatt mange livsviktige operasjoner før han endelig kan forlate sykehuset for godt og komme hjem. Det blir tidligst om ett år. Fram til da er det særlig turene med den ni år gamle datteren som hjelper ham.
Men den psykiske helingen er vanskelig, sier han.
«Mange mennesker, mye støy – det var nesten ikke til å holde ut.»
Først nå begynner han sakte å venne seg til et liv utenfor den grusomme torturen.
For tilbakevendte fanger som Andrij og Valerij er overgangen til det sivile livet tung. Arrene – både de synlige og usynlige – vil følge dem resten av livet.
Fangeutveksling med Russland
Ifølge offisielle tall har Ukraina repatriert 5857 fanger siden krigen starta. Nye avtaler omfatter ytterligere 1200 fanger. Imidlertid regnes mer enn 70 000 mennesker som savna. Hvor mange av dem som er i live er fortsatt uklart.
Link til video med tysk tale/tekst:
https://www.tagesschau.de/multimedia/sendung/tagesthemen/video-1492196.html