Publisert på nettstedet Labour Solidarity, 9. september 2025 Av Patrick Le Tréhondat
Tallene er overveldende: Ukrainsk sivil infrastruktur, spesielt helseinstitusjoner, blir stadig utsatt for ødelegging som følge av Russlands væpna aggresjon og nådeløse bombardement. I løpet av mer enn tre år med krig har den russiske aggressoren skada 1984 helseinstitusjoner og ødelagt 301. Til dags dato er 667 institusjoner fullstendig restaurert, 320 er delvis restaurert, men 50 som har blitt gjenoppbygd, har igjen blitt skada. Mer enn 500 helsearbeidere er drept.
Ved frontlinjene står modig medisinsk personell nær de stridende og risikerer livet hver dag. Bak linjene vier helsearbeidere, spesielt sykepleiere, seg dag og natt til å ta vare på sivilbefolkning, så vel som såra soldater.
Noe som bidrar til disse vanskelighetene er den ukrainske regjeringas nyliberale politikk for å optimalisere helsetjenesten, noe som har ført til sykehusnedlegginh\ger, urettferdige oppsigelser, forsinkelser i lønnsutbetalinger og mangel på respekt for arbeidstakerrettigheter. Helsearbeiderforeninga «Vær som oss» er en av de mest aktive organisasjonene som støtter helsearbeidere og forsvarer deres rettigheter. Oksana Slobodiana, president i «Vær som oss», var så vennlig å svare på spørsmåla våre.
Etter tre år med krig, hva er situasjonen for helsepersonell ved frontlinja og bak kulissene?
Etter tre år med storstilt krig er situasjonen for medisinsk personell i Ukraina fortsatt vanskelig. Ved fronten og i områder nær kampene jobber leger under ekstremt utfordrende forhold: konstant evakuering under bombardement, personalmangel og med konstant risiko for deres eget liv. De mest etterspurte medisinske spesialitetene er anestesi, kirurgi, intensivbehandling, akuttmedisinsk hjelp og rehabilitering. Noe av byrden kompenseres av frivillige og akselerert opplæring i taktisk medisin [«prehospital, medisinsk krisebehandling] men mangelproblemet kan ikke løses fullstendig.
I områdene som ikke ligger kloss nær fronten er situasjonen annerledes, men like problematisk. Sykehus lider av mangel på finansiering, mislykka nettverksoptimalisering av helsetjenestene og nedlegging av avdelinger, noe som ofte resulterer i nedlegginger av hele institusjoner. Leger er tvunget til å jobbe utover arbeidstida sin og tar på seg flere skift, noe som fører til massiv utbrenthet, stress, angst og depresjon. Bemanningskrisa merkes over hele landet. Noen helsearbeidere har reist for å jobbe i utlandet, mens andre er tvunget til å søke arbeid utafor spesialiteten sin for å overleve. Det er også mangel på unge fagfolk.
Sykehus fortsetter å stenge, som i Poltava, til tross for protester fra befolkninga og pasienter. Medisinsk personell har fortsatt store vanskeligheter i arbeidet sitt. Mener du situasjonen har forverra seg?
Ja, vi kan si at det har blitt verre. Fordi i stedet for å utvide tilgangen til helsetjenester under krigstid, ser vi at det motsatte skje. Dette demotiverer helsearbeidere og øker befolkninga mistillit til helsesystemet.
Det er også problemet med overdrevne legemiddelpriser. «Offentlig tjeneste for produksjon og forbruk» har mottatt 1156 klager om oppblåste priser på apotekvarer. Hva synes du om denne situasjonen, og hva er årsakene? Hvilke løsninger ser du?
Hovedårsaken er mangelen på statlig kontroll over prissetting og monopoliseringa av legemiddelmarkedet. I krigstider utnytter selskaper ofte kaoset. Løsninga kan bare komme via økte kontroller og bøter for apotek som tar for høye priser. Det ville også være nødvendig å opprette transparente prisregistre og nettplattformer for å muliggjøre sammenligning.
Fagforeninga «Vær som vi er» vokser betraktelig. Kan du fortelle oss om den?
Ja, til tross for vanskelighetene utvider vår medisinske bevegelse sitt støttenettverk for helsearbeidere. Dette inkluderer juridiske konsultasjoner – organisasjonen vår hjelper leger og sykepleiere i tilfeller av usaklig oppsigelse, forsinka lønnsutbetaling og andre brudd på deres rettigheter.
Vi organiserer også utdanningsseminarer der vi trener medisinsk personell til å forsvare sine egne arbeidstakerrettigheter og motstå misbruk fra sykehusadministrasjoner. Vi arrangerer offentlige diskusjoner, pressekonferanser og rundebordssamtaler om de mange smertefulle problemstillingene vi opplever.
Vi gjennomfører sosiologiske undersøkelser som tydelig belyser problemene helsearbeidere (spesielt sykepleiere) står overfor, som for stor arbeidsmengde, forakt fra ledelsen, utbrenthet og mangel på psykologisk støtte. Takket være dette åpne arbeidet ser vi en økende tillit til «Vær som vi er» blant helsearbeidere i forskjellige regioner i Ukraina.
Men dere møter motstand. Omsorgspersoner hindres på ulike måter fra å bli med i bevegelsen din. Hvordan er denne situasjonen?
Dessverre legger ledelsen,på noen sykehus, press på de som ønsker å bli med i bevegelsen vår. De får beskjed om at de kan få problemer med jobbene sine, og blir trua med oppsigelse eller lønnskutt. Det er det klassiske «sitt stille i båten og hold kjeft»-scenarioet. Men vi kjemper nettopp mot denne fryktatmosfæren.
Hva er de viktigste krava til «Vær som vi er» i den nåværende situasjonen?
I dag har «Vær som vi er» flere sentrale krav som gjenspeiler de reelle behovene til helsearbeidere i krigstid. Først og fremst er det krav oversiktlig beregning og utbetaling av lønninger og bonuser til rett tid. Helsearbeidere må motta midlene som staten har lovet, uten forsinkelser eller byråkratiske hindringer. Like viktig er garanti for sikkerhet og etablering av anstendige arbeidsforhold i områder nær frontlinja: helsearbeidere risikerer livet hver dag, og arbeidet deres må støttes opp av tilstrekkelig verneutstyr, rimelig arbeidstid og assistanse. Vår organisasjon motsetter seg også nedlegging av sykehus under krigstid, ettersom reduksjon av helsenettverket på et kritisk tidspunkt setter befolkningas tilgang til behandling i fare.
Den 15. august arrangerte «Vær som vi er» en konferanse i Odessa for helsearbeidere om å forsvare sine arbeidstakerrettigheter under unntakstilstand. Under dette møtet uttalte du at du ønska å: «sikre åpenhet i beregninga av bonuser – forplikte sykehusledelsen til å offentlig rapportere til de ansatte om mottatte midler og fordeling av disse» og «utvikle en uavhengig mekanisme for å overvåke at regelverket som regulerer godtgjørelse til helsearbeidere i områder nær frontlinjen» overholdes. Hvordan ser du for deg at disse overvåkingsmekanismene implementeres i praksis? Skal det skje gjennom overvåking fra det medisinske personalet sjøl?
Transparent og rettferdig beregning av bonuser for medisinsk personell er bare mulig dersom effektive kontrollmekanismer er på plass, hvor tariffavtalen i en nøkkelrolle. Vi mener at dette dokumentet ikke bare bør være en formalitet, men et levende instrument som definerer spillereglene på sykehuset. Dette dokumentet må tydelig angi kollektivets rettigheter til å motta rapporter om finansiering, fordeling av midler og vilkår for utbetaling av bonuser.
Et todelt kontrollsystem kan anvendes. Det første nivået er internt, hvor det i hver virksomhet opprettes en uavhengig kommisjon bestående av representanter for medisinsk personell, som er pålagt av tariffavtalen å kreve offentlige rapporter fra administrasjonen og utføre regelmessige kontroller.
Det andre nivået er eksternt, med etablering av et uavhengig tilsynsråd, som omfatter fagforeninger og sivilsamfunnsorganisasjoner. Oppdraget vil være å sammenligne ledelsesrapporter med faktiske utbetalinger for å forhindre manipulasjon.
Det er nettopp kombinasjonen av disse to nivåene som vil gjøre kontrollen ikke bare formell, men virkelig effektiv, og vil sikre at tariffavtalen garanterer åpenhet og rettferdighet i forholdet mellom administrasjonen og medisinsk personell.