Publisert i Counterpunch, 29 maj 2023.
Opprinnelig publisert i Russian Dissent
Oversatt fra engelsk til svensk av Göran Källqvist. (Vi fant artikkelen i marxistarkiv.se Oversetters merknad)
(Om artikkelforfatteren: Boris Kagarlitskij er historiker og professor i samfunns- og økonomiske vitenskaper. Han er redaktør for nettstedet- og YouTube-kanalen Rabkor. I 1982 ble han fengslet for dissidentaktiviteter under Brezjnev, og han ble seinere arrestert både under Jeltsin i 1993 og Putin i 2021. I 2023 ble han erklært som «utenlandsk agent» av myndighetene, men i motsetning til mange andre regimekritikere nektet han å forlate landet.
Boris Kagarlitskij ble på nytt arrestert 25. juli 2023. Begrunnelsen for arrestasjonen er påstand om «rettferdiggjøring av terrorisme», som har en strafferamme på 7 år. Her er en lenke til en artikkelsamling om Boris Kagarlitskij’s politiske bakgrunn, med til dels krass kritikk av Kagarlitskijs tidligere politiske valg og synspunkter. Oversetters merknad)
En lenge pensjonert russisk militær diskuterte aktuelle hendelser over telefonen med en tidligere kollega som bor i Ukraina. Begge var opprørte over krigen mellom de to tidligere brødrelandene og uttrykte håp om at denne galskapen snart ville ta slutt. Noen dager senere gjennomførte representanter fra sikkerhetstjenesten en razzia mot russeren. Han hadde ikke avslørt noen militære hemmeligheter, og ingen beskyldte ham for det. Men han ble anklaget for å offentlig ha svertet Den russiske føderasjonens væpnede styrker. I sin tur innvendte den tidligere offiseren, som kjente til lovene, at samtalen hadde vært privat. Og den aktuelle anklagen gjaldt bare offentlige uttalelser. «Men det var offentlig,» innvendte sikkerhetsoffiseren. «Tross alt hørte vi det!»
Dette er ikke en del av en historie skrevet av en moderne kopi av Franz Kafka eller George Orwell, men nyheter som diskuteres på russiske sosiale medier. Der kan man også finne mange rapporter om bøter som er utstedt mot personer som for flere år siden utilsiktet hadde malt gjerdene sine gule og blå, og som nå risikerer å uønsket assosieres med det ukrainske flagget, eller som tankeløst har gått ut på gaten i blå jeans og gul jakke. Det gikk så langt at politiet vurderte å inndra en kasse med epler. Fruktene var skyld i det faktum at de samme «fiendtlige fargene» fantes i emballasjen.
Lesere i Vesten synes kanskje alle disse hendelsene er latterlige. Men prøv å forestille deg hvordan det er å bo i en stat der du kan bli pågrepet og tiltalt for å ha på deg feil klær, for å ha likt en «opprørsk» post på sosiale medier, eller rett og slett fordi den påtroppende politisjefen ikke liker hvordan du ser ut. Av prinsipielle grunner frikjenner ikke russiske domstoler (i denne forbindelse er situasjonen mye verre enn under Stalins tid), så alle beskyldninger, selv de mest absurde, betraktes som bevist så snart de blir fremsatt. Og dette gjelder ikke bare politiske spørsmål, noe som i det minste ville vært litt forståelig under en krig, men generelt alle kriminelle eller administrative saker.
Jeg vil gjerne stille et veldig enkelt spørsmål til mine kolleger i Vesten, som mer enn ett år etter krigens begynnelse fortsetter å kreve forståelse for Putin og hans regime. Ønsker dere å bo i et land der det ikke finnes noen fri presse eller uavhengige domstoler? I et land der politiet har rett til å bryte seg inn i hjemmet deres uten fullmakt? I et land der museumsbygninger og samlinger som har blitt skapt gjennom tiår, blir overført til kirker, uten tanke på risikoen for å miste unike kunstgjenstander? I et land der skoler avvikler studiene av vitenskap og planlegger å avskaffe undervisning i fremmedspråk, men gjennomfører «viktige leksjoner», der barna lærer å skrive fordømmende ytringer og lærer å hate alle andre folk? I et land som daglig sender appeller på TV om å ødelegge Paris, London, Warszawa med et kjernefysisk angrep? Jeg tror ikke dere virkelig ønsker det. Vi i Russland ønsker heller ikke å leve slik.
Vi motsetter oss eller prøver i det minste å bevare våre synspunkter og prinsipper, som er basert på den russiske kulturens humanistiske tradisjoner. Og når vi på internett leser enda en oppfordring til «å forstå Putin» eller «møte ham på halvveien», oppfattes det i Russland som medvirkning til kriminelle som undertrykker og ødelegger vårt eget land. Slike oppfordringer er basert på en dyp, nesten rasistisk forakt for det russiske folket, for hvem det ifølge liberale pasifister i Vesten er helt naturlig og akseptabelt å leve under en korrupt diktators styring.
Når noen forteller deg at Putins regime utgjør en trussel mot Vesten eller hele menneskeheten, er det selvfølgelig rent tøv. Folket som dette regimet utgjør den mest skremmende trusselen mot, er (bortsett fra ukrainerne som daglig blir bombet med granater og missiler) russerne selv, deres folk og kultur, deres fremtid.
Det er tydelig at Putin og det systemet han leder, har forandret seg de siste årene. På midten av 2010-tallet kunne disse personene virke ganske anstendige sammenlignet med andre verdensledere. De drev uten tvil den samme antisosiale politikken, løy på samme måte, prøvde å manipulere den offentlige opinionen akkurat som sine motparter i Vesten. Men de siste tre årenes krise, krig og totale korrupsjon har ført til uopprettelige endringer, der det å opprettholde det eksisterende politiske regimet viste seg å være uforenlig ikke bare med menneskerettigheter og demokratiske friheter, men rett og slett med opprettholdelsen av moderne sivilisasjons regler for flertallet av befolkningen.
Vi må selv takle dette problemet. Hvor fort det vil skje, hvor mange rettssaker som vil finne sted underveis, hvor mange mennesker som vil lide, kan ingen vite. Men vi vet nøyaktig hva som vil skje. Regimets forfall vil uunngåelig føre landet mot revolusjonære endringer, noe som regjeringens nåværende tilhengere vil skrive om med redsel.
Og vi trenger bare en ting fra den progressive allmennheten i Vesten – stopp med deres forsonende og tvetydige uttalelser. Jo oftere slike uttalelser blir gjort, desto mer trygghet vil embetsmenn, representanter og politi ha for at den nåværende samfunnsordenen kan fortsette å eksistere med Vestens stille støtte eller hyklerske klager. Hver forsonende uttalelse som liberale intellektuelle i USA kommer med, fører til flere arrestasjoner, bøter og jakt på demokratiaktivister og vanlige folk her i Russland.
Vi trenger bare en veldig enkel tjeneste: en forståelse av virkeligheten som har utviklet seg i dagens Russland. Slutt å identifisere Putin og gjengen hans med Russland. Og innse tilslutt: de som ønsker Russland og russerne noe godt, kan ikke være noe annet enn uforsonlige fiender av dette regimet.