BBC’s Amalia Zatari gir en skremmende redegjørelse for hvordan angiverkulturen har utvikla seg i Russland siden krigens begynnelse. Kilde: BBC-artikkel (Vi fant artikkelen på marxistarkiv.se , oversatt til svensk av Jan Czajkowski. Oversetters merknad.)
Tatiana Tjervenko, Aleksandra Archipova og Jaroslav Levtjenko ble alle angitt av andre russere, med ulike konsekvenser. Angiveri eller rapportering om naboer, kolleger og til og med fremmede til myndighetene var vanlig under den russiske sovjettida. Nå, når regjeringa slår ned på de som kritiserer krigen mot Ukraina, angir folk hverandre igjen, av personlige eller politiske grunner. «Jeg lærte å tyste fra bestefaren min, som også var en tyster», sier en kvinne ved navn Anna Korobkova. Hun hevder å bo i en stor russisk by, men vil ikke si hvilken. Men hun påstår at bestefaren hennes var en anonym informator for det sovjetiske hemmelige politiet under Stalins tid, da angiveri var en del av dagliglivet, og hun følger i hans fotspor. Nå rapporterer hun alle som hun tror er kritiske til krigen i Ukraina.
En sjølerklært serieangiver
Korobkova påstår å ha skrevet 1397 angiverier siden Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Hun sier at folk har blitt bøtelagt, blitt sagt opp fra jobb eller klassifisert som utenlandske agenter takket være hennes angiveri. «Jeg synes ikke synd på dem», forklarer hun. «Jeg gleder meg over at de straffes på grunn av mine rapporter»
Nye sensurlover ble introdusert kort tid etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022. Siden da har Korobkova brukt mesteparten av fritida si på nettet og rapporterer ofte folk for å ha «forulempet den russiske hæren» – en forbrytelse som kan straffes med bøter på opptil 50 000 rubler (6 000 SEK) eller opptil fem års fengsel hvis man begår forbrytelsen mer enn to ganger. Korobkova er veldig forsiktig når det gjelder å snakke med meg og vil bare kommunisere via e-post. Hun vil ikke vise ansiktet sitt og nekter å gi bevis for identiteten sin. Hun sier det er fordi hun ofte mottar dødstrusler og bekymrer seg for at informasjonen hennes kan hackes eller stjeles. Hun ser ut til å ha to motiver for å angi landsmennene sine. For det første sier hun til meg at hun tror det bidrar til at Russland beseirer Ukraina, og for det andre tror hun det vil hjelpe henne å beskytte sin egen økonomiske situasjon. Hun bor alene og jobber deltid som lærer innen humaniora og er sterkt avhengig av sparepengene sine. Men Korobkova er bekymra for at Russland til slutt vil måtte betale krigserstatning hvis konflikten ender til Ukrainas fordel, og det vil kunne påvirke finansene til hele landet og alle som bor der. «Alle som motsetter seg den militære spesialoperasjonen truer mitt eget velvære», forklarer hun og spår at en seier for Ukraina ville bety et tap for henne. «Jeg kunne miste alle sparepengene mine og bli tvunget til å ta en heltidsjobb.» Etter at de nye sensurlovene trådte i kraft, har mer enn 8 000 rettssaker blitt reist mot folk for å ha forulempet hæren, ifølge den uavhengige menneskerettighetsgruppen OVD-Info.
Målene
Korobkova rapporterer ofte folk som uttaler seg i media, spesielt de som vises på internasjonale plattformer som for eksempel BBC. Ett av Korobkovas mål er antropologen Aleksandra Archipova. Som antropolog har Aleksandra Archipova forsket på angiveriets tilbakekomst i Russland. «Korobkova har rapportert om meg sju ganger», sier Archipova. «Å skrive angiveri-meldinger er hennes måte å samhandle med myndighetene på. Hun ser det som sitt kall. Hun har funnet sin nisje. Hennes angiveri bringer eksperter effektivt til taushet», legger Archipova til, som nå er i eksil og tror at Korobkovas handlinger har bidratt til at hun selv ble klassifisert som utenlandsk agent av den russiske staten i mai. «Vennene mine som hun angav nekter nå å gi noen kommentarer til media. Så man kan si at hun har vært vellykka. Oppdraget er fullført.»
Et annet mål var en lærer i Moskva ved navn Tatiana Tjervenko. Da Russland innførte leksjoner i patriotisme i september 2022, bestemte Tjervenko seg for å undervise i matematikk i stedet, fortalte hun TV Rain, Russlands siste uavhengige kanal, som ble stengt ned av regjeringa og nå er basert i Nederland. Dette førte til at Korobkova, som så TV-intervjuet, begynte å sende anklager mot Tjervenko, klage til hennes arbeidsgiver, utdanningsdepartementet i Moskva, og Russlands barneombudsmann. Tjervenko ble til slutt sagt opp i desember 2022. Korobkova viser ingen anger over handlingene sine, men er stolt over å ha etablert en database over de hun har rapportert om, inkludert konsekvensene. Hun hevder at etter anklagene hennes har seks personer blitt sparka fra jobbene sine, og 15 andre har fått administrative tiltak og bøter. Selv om Korobkova insisterer på at hun retter seg mot folk hun anser som fiender av staten, har andre personer fortalt BBC at angiveri også brukes for å ramme personlige fiender.
Fangen som lengter etter frihet
Fiskeren Jaroslav Levtjenko er fra Kamtsjatkahalvøya i det østligste Russland, kjent ikke bare for sitt vulkanske landskap og fantastiske dyreliv, men også for sitt store militære nærvær. Mange i denne regionen støtter Putin, inkludert Levtjenkos kolleger. I februar 2023 ankret Levtjenkos skip opp i havna i Kamtsjatka etter en månedslang fisketur. Han sier at han ble tilbudt en alkoholholdig drikke av en kollega, men avslo. Han tror den andre mannen allerede mislikte ham, og de havna i en krangel. Levtjenko forklarer at han ble slått i hodet med en flaske og senere våkna opp på sykehuset. Levtjenko forteller at da han ble skrevet ut, gikk han til politiet for å anmelde, men ble sjokkert da han fikk høre at det var han som var blitt anmeldt – ikke for overfallet, men fordi han var imot krigen. Han sier at politiet forklarte at det ikke var nok bevis for å anklage kollegaen for noe kriminellt. Deretter ble Levtjenko arrestert 13. juli. Ifølge rettsdokumenter som BBC har fått tilgang til, er han anklaget for å forsvare terrorisme, -anklager han benekter, og han sitter nå i fengsel i påvente av rettssak. Den eneste måten han kan fortelle sin historie til BBC på er gjennom brev som han sender videre med hjelp fra advokaten sin. «Etterforskerne påstår at jeg har brukt fysisk vold mot andre sjømenn… og uttrykt hensikter om å delta i fiendtlige angrep mot den russiske føderasjonen», skriver Levtjenko. Levtjenkos venner forteller meg at de tror anklagen mot ham er ment å avlede politiets oppmerksomhet fra angrepet mot ham og fra det faktum at det ble konsumert alkohol om bord, noe som er forbudt. «Jeg vil bare komme hjem», sier Levtjenko. Himmelen er knapt synlig fra cellen min, gjennom flere rader av gitter, og det er uutholdelig», skriver han i et brev til en venn som BBC har fått tilgang til.
Endeløse anklager
Det russiske politiet har bekrefta at de drukner i angiverier siden krigen starta. Tjenestemenn har anonymt fortalt BBC at de bruker mye tid på å etterforske og gå gjennom «endeløse anklager om forulemping av hæren». «Folk leter alltid etter unnskyldninger for å angi noen i forbindelse med den ‘spesielle militæroperasjonen'», fortalte en nylig pensjonert politimann til BBC, og la til: «Når et reelt problem dukker opp, er det ingen som har tid til å undersøke det. Alle er opptatt med å forhøre seg med en bestemor som så en gardin som ligna på et ukrainsk flagg.» Med president Putins gjentatte oppfordringer om å «straffe forrædere» og uten tegn til at slutten på krigen i Ukraina nærmer seg, viser serieangivere som Korobkova ingen tegn til å ha til hensikt å slutte å rapportere om landsmennene sine. «Jeg skal fortsette å skrive anklager», skriver hun i en e-post til BBC og legger til: «Jeg har mye å gjøre.»