BBC nyheter, publisert 26.februar 2024, Av Tony Brown og Jordan Davies
Da den ukrainske gruvearbeideren Vasyl Yavorsky donerte sin egen lønn til streikende walisiske gruvearbeidere i 1984, trodde han aldri at hjelpen en dag ville bli returnert.
Imidlertid har ei gruppe walisiske gruvearbeidere nå lasta opp med medisiner og forsyninger og kjørt fra Sør-Wales til Kiev for å betale tilbake den gamle tjenesten. Konvoien leverer sårt tiltrengt hjelp til gruvearbeidere som kjemper i frontlinja, to år etter at russiske styrker invaderte. «De glemte ikke oss, og vi glemte heller ikke dem i1984,» sa Vasyl. Samfunn i Wales som ble berørt av gruvearbeiderstreiken på 1980-tallet fikk sårt tiltrengt støtte fra det tidligere Sovjetunionen, og fra hele verden.»Vi er gruvebrødre – jeg husker streikestøtteinnsamlinga vi hadde, alle donerte så mye de kunne, og sendte den til gruvearbeiderne i Wales», sa Vasyl. «Nå 40 år seinere er vi i nød og ber om hjelp, og våre engelske og walisiske venner svarte, og hjelper soldatene våre ved frontlinja.»
Det er et fire tiår gammelt bånd, smidd i felles opplevelser under jorda, som bygger bru mellom en streik og nå en krig. I Ukraina er det for tida hundrevis, om ikke tusenvis, av gruvearbeidere som kjemper i frontlinja i krigen mot Russland. Wayne Thomas, som organiserte turen, sa at han «aldri hadde glemt» støtten fra ukrainske gruvearbeidere under streikene. «Jeg var en av arbeiderne som var streik for 40 år siden. Jeg var en ung mann da, med kone og barn,» sa Thomas, leder av National Union of Mineworkers i Sør-Wales. «Jeg er nå veldig stolt over å ha muligheten til å vise hvor takknemlig jeg er for støtta vi fikk da fra ukrainske gruvearbeidere,» la han til.
Han fikk selskap på reisen av tidligere gruvearbeider Carwyn Donovan og walisisk-ukrainske medlem av Senedd (det walisiske parlamentet. Oversetters merknad) Mick Antoniw, som har fått slektninger drept i krigen. Antoniw sa at gesten var viktig for å minnes donasjonene av mat og penger som de mottok fra Ukraina under streikene. «Folkene vi leverer disse forsyningene til kjemper ikke bare i frontlinja, men noen av de eldre var de som samla inn penger og mat til walisiske gruvearbeidere,» sa han. «Dette handler om å gjøre gjengjeld og minne folk om at Ukraina er demokratiets frontlinje i kampen mot russisk aggresjon.»
I 1984 ankom gruvearbeidere fra hele verden, inkludert Tyskland, Italia og Sovjetunionen, til Storbritannia for å støtte streiken. Noen av disse besøkene ble arrangert av den tidligere Swansea East-parlamentsmedlemmet Sian James, som tok ei gruppe med til sin lokale butikk i Ystradgynlais, Powys. Hun sa: «De var fra bak jernteppet, så vi tok dem over til «Golden Save» – de ble helt betatt av det. «Vi sa at det bare er en butikk, det er en hjørnebutikk, det er et lokalt supermarked. De kunne ikke komme over hvor mange varer som var i hyllene, eller variasjonen av ting.»
En av dem som ble påvirka av besøket deres i Storbritannia var Mykhailo Volynets, som nå er presidenten for KVPU, den Uavhengige Unionen av ukrainske gruvearbeidere, som ønsket den walisiske konvoien velkommen til i Kiev. Han sa at det å snakke med britiske gruvearbeidere om deres kamp under besøket på midten av 1980-tallet fikk ham til å innse at han sjøl «levde i et land uten sannhet». «Deres modige kamp påvirket mitt syn på livet… etter å ha sett hvordan de britiske gruvearbeiderne oppførte seg, prøvde jeg å kopiere kampen deres da jeg kom tilbake hit.»
Volynets fortalte at hans forsøk på å opprette ei uavhengig fagforening i Ukraina førte til en «ordre om å drepe meg og min familie, og sønnen min ble kidnappet, men han klarte å overleve». Han fikk tilslutt suksess i 1989, og ledet over en million gruvearbeidere i streik i USSR, en streik som gikk forut for oppløsningen av Sovjetunionen.
«Vi er takknemlige for at dere står sammen med oss, vi er takknemlige fordi dere er gruvearbeidere, modige mennesker som ikke er redde for å komme til et land der dere kan miste livet deres», la han til.