Publisert 24..02.2024 i Moscow Times Forfatter Leyla Latypova
Russlands etniske minoriteter fortsetter å være overrepresentert blant falne i den to år lange en i Ukraina, en trend som analytikere advarer om vil ha langsiktige ødeleggende konsekvenser for disse samfunnene.
Sjøl om etniske russere utgjør flertallet av dødsfallene i absolutte tall, er Russlands ikke-slaviske minoriteter og urfolk sterkt overrepresentert blant ofrene i forhold til deres andel av landets befolkning, viser pågående forskning.
«Den mest forferdelige med situasjonen er at dette er urbefolkning med lite antall mennesker i nord som burde være [lovlig] totalt fritatt fra militærtjeneste ,» sa den USA-baserte Buryat-forskeren Maria Vyushkova, som leder forskningen, til The Moscow Times.
«Dette er en forferdelig tragedie som ingen snakker om. … På én generasjon vil disse nasjonene ganske enkelt forsvinne.»
Russiske urfolks- og minoritetsaktivister har lenge advart om at Kreml satser på å bruke landets ikke-slaviske befolkning som kanonføde i sin langvarige søken etter å erobre ukrainske territorier.
Data levert av Vyushkova viser at deres verste anslag har materialisert seg.
De store tapene er et resultat av en kombinasjon av faktorer som uforholdsmessig stor mobilisering av etniske minoriteter , regionale ulikheter , strukturell diskriminering og Kremls forsøk på å minimere misnøye blant landets politisk aktive russiske flertall, sa Vyushkova.
Det russiske militæret oppdaterte sist dødstall i krigstid i september 2022, og plasserte tallet til under 6000 drepte.
I stedet for offisielle data har BBC og Mediazona verifisert antall russiske tropper drept i Ukraina ved å bruke offentlig tilgjengelige data fra medieoppslag, sosiale medier og regionale tjenestemenns uttalelser.
I følge deres tall har minst 45 123 russiske soldater blitt drept i løpet av de to åra siden Kreml beordret troppene sine over den ukrainske grensa.
Sammen med urfolksaktivister og frivillige tar Vyushkova denne forskninga et skritt videre, ved å bruke tilgjengelig informasjon for å identifisere den etniske identiteten til avdøde soldater.
Ens etternavn og fornavn, fødested og språket som nekrologen deres er skrevet på kan alle gi hint om deres etniske opphav.
«Etnisitet handler om sjølidentifikasjon,» sa Vyushkova. «Vi kan ikke spørre personen [om deres tilhørighet] fordi de er døde og slektningene deres vil heller ikke snakke med oss. I dette tilfellet er det eneste alternativet å undersøke medlemmer av samme etniske gruppe og [se] om de vil identifisere denne personen som sin egen og hvorfor.»
Burjater, ei mongolsk etnisk gruppe hjemmehørende i det sørøstlige Sibir, er mest overrepresentert blant Russlands krigsofre, tett fulgt av tyvaner, kalmykere, tsjuktsjer og nenetter, ifølge data levert av Vyushkova.
Buryater utgjør 1,16 % av alle identifiserte ofre på russisk side til tross for at de bare utgjør 0,3 % av Russlands totale befolkning.
Chukchis, sammen med andre urbefolkning med lite antall i Russlands østligste Chukotka autonome region, utgjør 0,09 % av krigstapene, mens deres totale befolkning utgjør bare 17 044 mennesker – mindre enn 0,01 % av Russlands befolkning.
Derimot utgjør etniske russere litt over 70 % av alle ofre, mens de utgjør mer enn 80 % av landets befolkning.
Innbyggere i republikken Buryatia var noen av de første som var vitne til massebegravelser av drepte soldater i kamp i Ukraina.
Regionen fortsatte å rangeres som en av regionene med flest dødsfall i forhold til befolkning og per 10 000 menn i arbeidsfør alder.
«Den store andelen av innbyggere fra Buryatias (av alle etnisiteter) blant de drepte i den første uka av krigen er forklart av det faktum at disse var kontraktssoldater som allerede var verva til hæren på den tida,» sa Vyushkova. «De ble kastet inn med hodet først for å storme Kyiv- og Kherson-regionene.»
Etter å ha nådd toppen i de første månedene av invasjonen, har antall ofre fra Buryatia gått ned, sjøl om det fortsatt overstiger regionens andel av Russlands befolkning.
«Flere faktorer spiller inn i dette … Buryatia har mange militærbaser og få andre jobber for unge menn,» sa Vyushkova, og la merke til at et uforholdsmessig antall reservister fra Buryatia også ble innkalt under Russlands «delvise» mobilisering i september 2022.
Øyenvitnerapporter fra Buryatia tyder på at lokale menn ble dratt ut av husene sine og ført til militære vervekontorer midt på natta.
Aktivister anslår at så mange som 5000 menn mottok militær innkalling bare i løpet av de første 24 timene av mobiliseringsaksjonen.
Lignende scener ble rapportert i landlige områder andre steder i landet, inkludert landsbyer i Sibir og Fjernøsten som er bebodd av urbefolkningsgrupper hvis totale globale befolkning utgjør færre enn 50 000 medlemmer.
I Gvasuki, en avsidesliggende landsby i Khabarovsk-regionen i det fjerne østen med en befolkning på 210, ble så mange som 14 menn, eller 11,5 % av hele den mannlige befolkninga, mobilisert til kamp i Ukraina, ifølge informasjon innhentet av journalist, urfolks- og Itelmenaktivist Dmitrij Berezhkov.
«[For Kreml] er dette en måte å minimere politisk risiko: Å føre denne krigen ved å bruke grupper som den gjennomsnittlige politisk aktive russiske borgeren ikke vil synes synd på,» sa Vyushkova.
Hun bemerket at myndighetene også dobler innsatsen for å verve migranter og nylig innflyttede menn fra sentralasiatiske land til den russiske hæren, midt i et miljø med utbredt rasisme og anti-migrantholdninger.
«Det er også elementer av regional og økonomisk ulikhet [som spiller inn i dette]. Men når vi vurderer dem, må vi spørre oss selv: ‘Hvor kommer de egentlig fra, og hvorfor er det akseptert som en norm at en med urbefolkningsbakgrunn må være fattigere [enn en russer]?’» la Vyushkova til, og refererte til det faktum at noen menn fra urfolks- og minoritetssamfunn velger å verve seg til hæren på jakt etter en stabil inntekt.
Ettersom Russlands krig i Ukraina går inn i sitt tredje år, ser det ut til at lokale tjenestemenn sliter med å rekruttere militære frivillige til frontlinjene.
Allerede sommeren 2022 klarte ikke tjenestemenn i Buryatia å rekruttere det nødvendige antallet lokale frivillige for å danne Baikal regionale bataljon og ble tvunget til å jakte på menn utenfor regionen.Bataljonen ble sannsynligvis lagt ned etter store tap på slagmarken i oktober 2022, ifølge medieoppslag.
I republikken Sakha bekreftet lekkede opptak av regjeringsmøter bak lukkede dører, utgitt av Free Yakutia Foundation i november 2023, at regionen ikke klarte å oppfylle Kreml-tildelte militære vervingskvoter for året. De hadde rekrutterte det laveste antallet frivillige av alle regioner i Russlands fjerne østlige militærdistrikt. De av Russlands republikker som har relativt store ikke-slaviske folkegrupper, sliter nå med å finne folk til å gå til frontlinjen. Alikevel kan ikke lenger de ødeleggende virkningene av krigen på Russlands urfolk og minoritetsfolk reverseres, advarer Vyushkova.
«Som en person som har forlatt Buryatia, forstår jeg at de folkene som er mest berørt av krigen og mobiliseringa er de som ble igjen [i republikken]. De som var ment å være ryggraden i nasjonens framtid og formidlere av etnisk og regional identitet dør i denne krigen,» sa Vyushkova. «Det er virkelig grusomt.»