Publisert i Flamman 4.mars 2024, av Leonidas Aretakis
Både Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu bruker historiske myter for å motivere sine kriger. Freden er bare mulig hvis deres farlige legender blir avvæpnet. Rundt år 860 ble vikinghøvdingen Rurik fra Roslagen invitert til å megle mellom stridende stammer ved handelsbyen Novgorod, nordvest for Moskva. Hans tunge må ha vært smidig, for da landsbyene ble slått sammen, ble han kronet til konge i det nydannede Rus, forløperen til Russland. Men gjennom århundrene falt riket fra hverandre og ble på 1230-tallet et lett bytte for erobreren Batu Khan.
Med denne anekdoten åpner Vladimir Putin intervjuet med den amerikanske høyrejournalisten Tucker Carlson den 8. februar. Presidentens poeng er todelt: Kiev var en gang hovedstaden i riket, og Ukraina kan derfor umulig være en sjølstendig nasjon, og det enorme territoriet må styres av en sterk sentralmakt for å være trygt. Men presidentens nasjonalistiske lek er snarere banal. Tucker Carlson kunne like gjerne ha motsagt med at Russland er svensk. I stedet tar han tak i et annet poeng. Da Vladimir Puitin starta invasjonen i 2022, skyldte han på USA og NATO, men etter to år viser han altså ikke først og fremst til brutte løfter eller urettferdigheter. Han hevder i stedet en urtidsrett til jorda.
Hvorfor har Putin begynt å hente argumenter fra middelalderens sagn? Da Benjamin Netanyahu i fjor sommer lanserte en arkeologisk satsning på Vestbredden, var det med lignende etnohistoriske argumenter. «Overalt i Judea og Samaria trenger man bare å stikke spaden i bakken for å finne arkeologiske funn som bekrefter våre dype røtter i Israels land.» Under krigen mot Gaza framhever den israelske regjeringa stadig sin historiske rett til hele landet, «fra elva til havet». I desember uttrykte Netanyahu misnøye med navnet «Iron Shield» for angrepet mot Gaza, som sjøl om det passer for en militær operasjon, ifølge ham ikke passer inn i dens mytologiske betydning. Han luftet alternativer som «Opprørskrigen» eller «Simchat Torah-krigen», sistnevnte med henvisning til den høytiden når Mosebøkene leses, som fant sted under Hamas’ terrorangrep.
Opprinnelsesmyter er ikke unike for Putin og Netanyahu, og de trenger ikke å være voldelige. Det er slik alle nasjonalstater bekrefter sin eksistens. Under Vasaloppet hedrer vi for eksempel Gustav Vasas flukt på ski fra den danske kongen Kristian II’s soldater. Mytene blir farlige hvis de legger for mye vekt på etnisitet, eller hvis de kretser rundt en opprinnelig storhetstid som motiverer til ekspansjon. Putin og Netanyahus myter inneholder begge disse giftige elementene. Dette betyr imidlertid ikke at mytene bør sees som evig knytta til en bestemt stat, slik tilhengerne av et kolonialistisk «bosetter» perspektiv på Israel hevder.
Noe lignende blir ofte fremmet av militære hauker om Russland: at landet av natur er imperialistisk og må derfor permanent holdes svakt. Men heller enn å sementere skapelsesmytene, må de reformeres. Sverige har gått gjennom flere stadier – Olof Rudbeck d.e. forsøkte å spore Skandinavias historie til det sunkne Atlantis, en tanke som ble godt mottatt under stormaktstida på 1600-tallet. Det er denne aggressive eksepsjonalismen nazistene påberoper seg når de samles rundt Karl XII i Kungsträdgården.
Men under «folkhemmet» ble det skapt en fredeligere myte om Sverige, som en demokrati bygd nedenfra av folkebevegelsene på 1800-tallet. Det er denne fortellinga den høyreorienterte historikeren Lars Trägårdh prøver å underminere med boken «Är svensken människa?», der han utelukker arbeiderbevegelsen fra historien og hevder at det svenske velferdsystemet er resultatet av et påstått egalitært bondesamfunn.
På samme måte har Israels «nye historikere» som Benny Morris underminert de israelske skapelsesmytene ved å vise at statens grunnleggelse var basert på fordrivelsen av palestinere («Nakbaen»). Og i Russland har organisasjonen Memorial underminert russisk sjølforståelse som en etisk stormakt, ved å dokumentere brudd på menneskerettighetene, ikke minst under Stalintida. Under forberedelsene til Ukrainainvasjonen var det derfor åpenbart at organisasjonen måtte stenges. Hvis katastrofene på 1900-tallet skal unngås i det nye årtusenet, må vi demontere disse skadelige nasjonale mytene. Men vi må også bidra til å skrive deres fredelige etterfølgere.