Publisert på Workers Liberty 19. mars 2024 Forfatter: Dan Katz
Transnistria er en lang, tynn stripe med territorium, formelt del av Moldova, klemt mellom elva Dnestr og den ukrainske grensa. Området utgjør omtrent 12 prosent av moldovisk territorium.
Det bor 470 000 mennesker i regionen. Den erklærte uavhengighet fra Moldova i september 1990, og uavhengighet fra Sovjetunionen i august 1991.
Etter en kort borgerkrig, som endte i juli 1992 etter at 700 mennesker hadde dødd, utkjempet mellom moldoviske tropper og separatistmilitser aktivt støtta av den russiske 14. armé, ble Transnistria, de facto, en uavhengig stat.
Hovedspørsmålet under konflikten var «språkspørsmålet». I 1990 bestemte det moldoviske parlamentet, av provoserende nasjonalistiske grunner, at det eneste offisielle språket skulle være moldovisk med latinsk skrift. De russisktalende protesterte.
Siden 1992 har Russland garnisonert en liten styrke, for tida rundt 1500 soldater, i Transnistria. Sjøl om den russiske regjeringa undertegna en traktat for 25 år siden som sa at den ville fjerne troppene sine, står soldatene igjen, sammen med en enorm våpendump fra sovjettida som inneholder 20 000 tonn ammunisjon og våpen. Transnistria har også sin egen væpna styrke på 15.000.
Moldovas dårlig utstyrte hær, på 5000, er sannsynligvis ingen match for de russisk-transnistriske styrkene.
Den enorme russiske våpenlageret i Cobsana, Transnistria, ligger to kilometer fra den ukrainske grensa. Det har blitt anslått at hvis alle våpnene eksploderte, vil eksplosjonen tilsvare atomeksplosjonen i Hiroshima. Transnistria ligger bare 70 km fra den viktigste ukrainske havnen i Odessa.
Transnistria har alle trekk ved et suverent land, med eget parlament, flagg, valuta, pass og grunnlov. Det er imidlertid ikke anerkjent av noen annen stat. Pengene dens kan bare veksles innafor staten, og passet er faktisk ubrukelig.
De fleste transnistriere har moldoviske pass, sjøl om noen har russiske eller ukrainske papirer. 90 prosent av befolkninga i Transnistria er moldoviske statsborgere. Den etniske sammensetninga er 29 % russisk, 29 % moldovisk, 23 % ukrainsk (tall fra 2015).
Det regjeringskontrollert territoriet i Moldova har 2,8 millioner mennesker.
I følge folketellinga for 2014 sa 80% av de spurte (i regjeringskontrollerte områder) at hovedspråket deres var moldovisk/rumensk (i hovedsak identisk), med 55% som beskrev språket sitt som moldovisk og 23% rumensk. 9 % erklærte russisk som hovedspråk.
Moldovas språk og kultur er rumensk. Dens nyere historie som en distinkt politisk enhet stammer fra opprettelsen som en republikk i USSR etter at Stalin tvang Romania til å avstå territoriet i 1940, i perioden med Hitler-Stalin-pakten.
Tallrike saker med påstand om overgrep i Transnistria har blitt tatt opp i EU-domstolen. Disse inkluderer Transnistrias forbud mot bruk av Moldovas latinske skrift, nedleggelse av organisasjoner som bruker det rumenske språket, og bruk av tortur i det transnistriske fengselssystemet.
Transnistria har svart med å gjøre det ulovlig for folk i området å sende inn klager til internasjonale myndigheter, en «forbrytelse» som nå kan straffes med ti års fengsel.
Den tyske nyhetskringkasteren, Deutsche Welle, beskriver Transnistria på denne måten: «Utvendig er Transnistria et gigantisk sovjetisk utendørsmuseum, med monumenter av Lenin, røde flagg og hammer-og-sig-symboler i massevis. Men reelt er dette det omfattende området til et holdingselskap kalt Sheriff og et militærdepot drevet av et lite antall tidligere KGB-offiserer som nå sannsynligvis jobber for GRU, Russlands militære etterretning.»
Transnistria under Sheriff ble et senter for smugling, skyting og hvitvasking av penger.
Moldova, det fattigste landet i Europa etter Ukraina, har nå ei proeuropeisk regjering og ei folkeavstemning i 2014 viste en overveldende støtte for å bli med i den europeiske tollunionen. Moldova ble tildelt kandidatstatus i EU i juni 2022.
Moldovas stillestående økonomi, og omfattende korrupsjon, har skapt en demografisk nedgang og over halvparten av befolkninga er pensjonister.
Moldova har forsøkt å gjøre seg mindre sårbar for russiske angrep og provokasjoner ved å gjøre seg mindre avhengig av russiske gassforsyninger, noe som endelig ble oppnådd i 2023.
Onsdag 28. februar var det mye spekulasjoner om at myndighetene i Transnistria ville kreve innlemmelse i Russland, noe som ville utløse en krise dersom Russlands president Vladimir Putin skulle bruke en stor tale dagen etter for å akseptere tilbudet deres. Faktisk kom en transnistrisk «kongress av varamedlemmer på alle nivåer» sammen 28. februar, men de stilte det begrensa kravet om russisk beskyttelse for å møte en «økonomisk krig» som ble ført mot Transnistria av den moldoviske regjeringa.
Den umiddelbare bakgrunnen for de nåværende spenningene i Transnistria er Ukraina-krigen. I februar 2022, etter den russiske fullskala invasjonen av Ukraina, forsegla Ukraina grensa mellom Ukraina og Transnistria, og kuttet av smuglerruter. I januar 2024 erklærte den moldoviske regjeringa at all import til Transnistria ville være underlagt toll. Moldovas president, Maia Sandu, sa: «[Vi tar] små skritt for økonomisk reintegrering av landet.»
De nye egendefinerte tollreglene har økt prisene i Transnistria.
Opprinnelig flykta 450 000 ukrainere til Moldova etter den russiske invasjonen i februar 2022, hvorav 100 000 er der fortsatt . De fleste ukrainske flyktningene flytta videre vestover inn i Europa.
Putin vil gjerne spre agitasjon i Transnistria til Gagauzia, et område sør i Moldova som drives av en pro-russisk politiker, Jevgenia Gutsul. Den 7. mars var Gutsul i Russland og møtte russiske tjenestemenn og ba Russland om å forsyne Gagauzia med billig gass.
Gagauzia og Taraclia har en samla, stort sett pro-russisk, befolkning på 100 000.
Russland bør fjerne sine tropper, slik at Transnistria kan reintegreres med Moldova og bli med i EU. Den moldoviske regjeringa bør anerkjenne russisk som et offisielt språk.