Publisert nettstedet Meduza 3.april, 2024 , av Maxim Shemetov
Den 18. mars kunngjorde Russlands sentrale valgkommisjon at sittende Vladimir Putin hadde sikra seg nesten 90 prosent av stemmene i landets presidentvalg. Sjøl om statistiske analyser klart har vist at resultatene ble fabrikkert, mener Kreml-tjenestemenn fortsatt at slike tall gir Putin carte blanche til å ta avgjørelser – uansett hvor upopulær de er. Imidlertid trua det dødelige terrorangrepet i Moskvas Crocus-rådhus, bare dager etter avstemninga, med å knuse Kremls image. Stilt overfor spørsmålet om hvorfor russisk etterretning så ut til å ignorere advarsler om et forestående ISIS-angrep, viste myndighetene til en kjent syndebukk: Ukraina . Meduza har snakka med statsviter Kirill Shamiev , sivil-militær relasjonsforsker og gjestestipendiat ved European Council on Foreign Relations, om hvilke planer Kreml har for Putin etter valget og hvordan disse kan ha blitt endra av angrepet.
Mindre enn ei uke etter at Kreml sikra Vladimir Putin enestående 87,3 prosent av stemmene i det mest forfalskede presidentvalget i Russlands moderne historie, tok et terrorangrep i Moskva livet av minst 144 mennesker. De høye tallene i valget var ment å signalisere Putins kontroll til den russiske eliten, sier statsviter Kirill Shamiev, og angrepet fungerte som en «ubehagelig påminnelse» om at «sterk makt betyr ikke nødvendigvis all makt».
Nå prøver Moskva, ifølge Shamiev, å avlede oppmerksomheten bort fra svikten i egen kontraspionasje og manipulere fortellinga rundt tragedien til sin fordel. «Kremlin gjør alt for å komme seg ut av situasjonen og konstruere en fortelling som kan omdirigere dette sinnet, spesielt det fra Z-patriotene, mot ukrainere,» forklarer han. «[De prøver] å utnytte denne fiaskoen i arbeidet for deres hovedmål: å utslette Ukraina.» (Ifølge Shamiev ser det ut til at russiske myndigheter lykkes – i det minste delvis; nivået av hat i nettsamfunn som er pro-krig er større enn noe han har sett før.)
På spørsmål om hvorfor Kreml fortsetter å presse Ukraina-vinklinga, sjøl uten bevis, bemerker Shamiev også at enhver form for tilbakeslag, uansett hvor liten, kan virke som en enorm trussel for Putin. «Hvis jeg var en Kreml-diktator, ville jeg være bekymra over sjøl en liten trussel mot min posisjon: det ville virke enormt truende for meg. Å omdirigere russernes raseri mot Ukraina reduserer denne risikoen.»
Russlands økende isolasjon kan også forklare hvorfor myndighetene ikke bare har akseptert kondolanser fra andre nasjoner og snakka om behovet for i fellesskap å konfrontere terrorisme. Da Russland ble med i kampen mot ISIS for 10 år siden, bidro dette til å bryte gjennom den internasjonale utstøtinga de møtte etter annekteringa av Krim. Nå, forklarer Shamiev, er Russland langt mer isolert, og Ukraina er landets «prioritet nummer én». «På frontlinja blir det brukt enorme ressurser, inkludert menneskelige,» sier han. «Hvis jeg var en Kreml-diktator, ville jeg ikke gå glipp av å gripe et øyeblikk av enhet, som det Crocus-angrepet brakte, i jakten på å lykkes i denne prioriteringa.»
Å holde fokus på Ukraina er spesielt viktig for Kreml akkurat nå, ettersom myndighetene sannsynligvis vil trenge å kunngjøre en ny mobiliseringsbølge, eller i det minste en «gradvis intensivering av rekruttering til hæren». I denne sammenhengen kan det å fortsette å fremme ideen om Ukrainas påståtte involvering bidra til å samle offentlig støtte til mobilisering.
Men Shamiev er ennå ikke sikker på hvor mye terrorangrepet på rådhuset i Crocus vil påvirke myndighetenes beregninger. Pro-krigsgrupper støtta ikke bare raskt Moskvas narrativ som skyldte på Ukraina, men ga til og med uttrykk for lignende anklager før offisielle uttalelser. Det er imidlertid fortsatt uklart hva resten av det russiske samfunnet tror.
Ifølge Shamiev tyder også Putins iøynefallende valgresultat på at myndighetene vil kunngjøre en ny runde med mobilisering snart. Det russiske militæret planlegger nesten helt sikkert store kommende offensiver, sier Shamiev, og de vil trenge mer personell for å klare dem. Kreml kan si: «Dere stemte på oss; dere ga oss nesten 90 prosent. Og nå tar staten de tøffe avgjørelsene, forklarer han.
Shamiev tror imidlertid ikke at mobilisering vil framkalle det samme offentlige tilbakeslaget som det gjorde i september 2022. Myndighetene lærte av feilene deres, mener han, og de vil ikke sende de nymobiliserte direkte til fronten. Han forteller også at folk har hatt tid til å venne seg til nye virkeligheter: «Krigen har pågått i flere år nå. Forventningen om at «det er snart over» har allerede forsvunnet. Jeg tror samfunnet vil vise seg enda mer forberedt på nye vanskeligheter enn før.»
Den pågående krigen har også fundamentalt endra Russlands økonomi og beriket mange mennesker i prosessen, sier Shamiev. Han kaller denne masseomfordelinga av ressurser et «politisk-økonomisk eksperiment» som han tror Kreml vil fortsette gjennom Putins neste periode.
Etter starten på fullskala invasjonen ble vestlige eiendeler og virksomheter nasjonalisert eller overtatt av pro-Kremlin’s «nye eliter,» bemerker Shamiev, og «enorme ressurser blir fordelt til stridende og deres familier, så vel som til økonomiske sektorer knytta til til det militær-industrielle komplekset.» Uavhengig om disse personene i utgangspunktet støtta krigen eller ikke, drar de nytte av den nå. Og alt dette skjer mens Kreml øker sin patriotiske propaganda. Som Shamiev påpeker, føler de som blir beriket av krigen også at de er «patrioter som gjør det rette».