Publisert på nettstedet til Tribunal for Putin (T4P), 24.april, 2024, av Mykola Komarovskyi
Vi har registrerte 156 sivile dødsfall og 279 skader på grunn av miner.
Tilbake i mai 2023 kalte FNs systemkoordinator i Ukraina, Denise Brown, under en tale på Kyiv Security Forum, Ukraina for «det mest forurensa landet i verden når det gjelder miner».
I en Time-kommentar bemerka visestatsminister i Ukraina Yuliia Svyrydenko at «Ukrainas forurensning med miner og ueksplodert ammunisjon er den mest omfattende siden andre verdenskrig». Ifølge et anslag publisert av GLOBSEC, en tenketank i Slovakia, vil det ta Ukraina 757 år å reparere skadene etter minelegginga.
«Tribunal for Putin», (T4P)-initiativet registrerte 770 saker som tidligere ble dokumentert som «utlegging av landminer».
De fleste sakene i databasen gjelder sivile tap fra mineeksplosjoner. I 279 tilfeller ble mennesker skada, og i 156 døde de. Minst 21 tilfeller ble bekrefta å være forårsaket av PFM-1 antipersonellminen, kjent som «kronblad».
Den 30. september 2023, omtrent klokka 11:15, i skogen nær landsbyen Oskil, Bohodukhovsky-distriktet, Kharkiv-regionen, tråkka en innbygger på en antipersonellmine av typen PFM-1 i skogen. Ifølge den regionale statsadministrasjonen fikk han moderate skader og ble innlagt på sykehus.
Det er også kjent om en innbygger i landsbyen Snizhkivka som tråkket på en sprengladning i hagen sin. Som følge av eksplosjonen ble foten til mannen revet av.
14. april 2023 rapporterte politiet i Kharkiv-regionen om to tilfeller av skade på sivile i Izium. I en av dem ble en 29 år gammel kvinne angivelig skada da hun tråkka på PFM-1 mens hun rydda i nærheten av ei torgbu på markedet.
Noen ganger blir også barn ramma av mineeksplosjoner. Den 15. oktober 2023, i Bashtanski-distriktet i Mykolaiv-regionen, ble to tenåringer sprengt av en mine mens de lekte på et jorde utafor landsbyen. En av guttene, født i 2008, døde, og den andre, født i 2011, ble frakta til sykehuset med eksplosjonsskader.
I en annen landsby i Mykolaiv-regionen døde 10 år gamle Artem Antonenko. I mars 2022 dro han sammen med onkelen på en traktor for å taue vekk en bil og kjørte inn i en mine. Onkelen ble såret, men klarte å overleve.
11 år gamle Danylo Kharchenko døde på motorveien Chernihiv-Kyiv da familien hans forsøkte å evakuere. Broren og mora hans døde også på grunn av en mineeksplosjon.
I noen tilfeller har folk dødd på grunn av deres egen uaktsomhet ved å ignorere advarselsskilt. I grensestripa i Rivne-regionen kjørte en traktor med to menn inn på et jorde, og ignorerte gjerder og et skilt om at området har landminer. En person ble drept, -den andre ble skada.
Gårdsarbeidere blir sprengt i felt med landminer
Bønder er blant dem som oftest blir ramma av miner. En kollisjon med landbruksmaskiner aktiverer uoppdaga antitankminer. Siden slike miner er designet for tunge pansrede kjøretøy med forsterka beskyttelse, har traktorføreren ofte ikke mulighet til å overleve eksplosjonen.
I Shyroka Balka i Kherson-regionen støtte en bonde på i en fiendtlig mine under arbeid på jordet. Skadene han fikk var alvorlige. Medisinsk personell som ankom kunne bare bekrefte dødsfallet.
11. oktober 2023 ble en skurtresker sprengt av ei mine på et felt nær byen Snihyrivka i Mykolaiv-regionen. Som følge av eksplosjonen ble sjåføren skada og frakta til sykehus.
17. mars 2023, i Mykolaiv-regionen, fikk en 50 år gammel traktorfører skader i mineeksplosjon, mens han forberedte jordet for såing.
T4P-databasen inneholder 42 tilfeller av landminer i felt, skog eller i nærheten av befolka områder.
I juni 2022 rapporterte myndighetene at russerne utførte systematisk minelegging av territorier i Chuhuivskyi-distriktet i Kharkiv-regionen. Det ble understreka at minelegging skjer på avstand ved hjelp av helikoptre og rakettsystemer for masseutskyting.
Bonden Oleksandr Mazurov fra den frigjorte landsbyen Velyka Komyshuvakha sier at han har tapt fire millioner dollar – ettersom bedriften hans befant seg i frontlinja. I tillegg til de umiddelbare tapene har bonden mista muligheten til å dyrke jorda inntil jordene blir rydda.
I juli 2023 rapporterte «Senter for nasjonal motstand» at i de midlertidig okkuperte områdene i Sør-Ukraina, spesielt i Melitopol-distriktet i Zaporizhzhia-regionen, installerer russiske tropper minefelt i aktivt benytta åkerfelt, og noen ganger direkte på grusveier.
Miner utplassert på sykehusene
I byen Polohy tok russisk militært personell beslag i og overtok det indre området til distriktssykehuset. Personalet og pasienter ble advart om ikke å returnere til sykehuset. Sårede russiske soldater ble igjen på sykehusets område.
Under den ukrainske motoffensiven i Kharkiv-regionen, minela det russiske militæret, som forlot det okkuperte territoriet, hele området til Balakliia-sykehuset. Da sykehuspersonalet kom tilbake til den frigjorte byen, fant de institusjonen plyndra og lokalene rasert. «De hadde til og med festa miner på medisinske bårer og på understellet til pasienttraller. Minesøkerpersonell avslørte dette, sa sykehusdirektør Maryna Rudenko.
T4P dokumenterte totalt 5 tilfeller av at medisinske institusjoner som har blitt minelagt.
Sjøminer
T4P har registrert utsetting av miner i Svartehavet og elver siden begynnelsen av fullskalakrigen. Tilbake i mars 2022 plasserte russiske militærstyrker miner på de anbefalte sjørutene fra Bosporos til Odessa. Samtidig ga russisk propaganda ukrainerne skylda for dette.
4. desember 2023 ble en sjømine som ble drev til kysten av en, oppdaga nær landsbyen Prymorske.
I oktober 2023 ødela militært minesøkerpersonell en sjømine som skyllet opp til kysten nær byen Tsjernomorsk i Odessa-regionen.
I ett av tilfellene ble en ukjent gjenstand som ligner på en liten gassflaske skylt i land nær Mykolaiv. Det ble seiner slått fast at dette var en mine, spesiallagd for bruk i elver.
Fly brukes ofte til å minelegge vannforekomster. Fire eksplosive enheter ble sluppet av russiske fly 24.10.2023.
I november 2023 detonerte en sjømine nær skipet Georgia S (med Liberia-flagg) som frakta korn. Fartøyet fikk mindre skader, som ikke hindret det i å fortsette på ruten.
Det skal bemerkes at utlegging av sjømine ikke kan betraktes som en krigsforbrytelse i Roma-vedtektenes forstand. I tillegg til de russiske væpna styrkene, kan den ukrainske marinen utplassere miner for å forhindre potensielle amfibieoperasjoner mot ukrainske kystbyer.
I motsetning til ukrainerne, som forsvarer kysten sin, prøver russerne å lage en marineblokade av ukrainske havner. Dette gjør det umulig å eksportere korn og andre varer, noe som understrekes ved å plante miner langs handelsrutene. La oss ikke glemme de økonomiske skadene på kystområdene.
Miner ved atomkraftverket(NPP) i Zaporizhia
Hendelsene ved atomkraftverket i Zaporizhzhia ble gjenstand for verdensomspennende oppmerksomhet de første dagene av fullskala invasjonen, da byen Enerhodar kom under ild fra flere rakettangrep.
Rett etter okkupasjonen ble det kjent at russerne hadde begynt å minelegge kraftverket. The Insiders kilder ved Zaporizhia NPP rapporterte mistenkelig aktivitet av russiske soldater på området til kraftverket. Det var også en video av russiske militære lastebiler som kommer inn i Zaporizhzhia kjernekraftverks område og losser av gjenstander.
I oktober 2022 uttalte den tidligere sjefen for Statens inspektorat for kjernefysisk regulering, Hryhorii Plachkov, at ved det midlertidig okkuperte atomkraftverket Zaporizhzhya, hadde okkupasjonsstyrker utplassert miner ved to av atomkraftenhetene.
I juli 2023 rapporterte ukrainsk etterretning at om minefelt, som består av fjernstyrte og ustyrte retningsbestemte antipersonellminer.
Det er tydelig at russerne bruker okkupasjonen av Zaporizhia NPP til utpressing. Spørsmålet som bør reises er utvinning av et atomkraftverk mer enn en potensiell krigsforbrytelse?
Ifølge Evhen Zakharov bør russernes handlinger betraktes som folkemord siden manipulasjoner med atomenergi kan føre til massedød, og okkupantene er klar over dette. «Trusselen om atomvåpen er ikke noe mindre enn en trussel om folkemord,» sier Zakharov.
Juridiske kvalifikasjoner
Roma-vedtektene til Den internasjonale straffedomstolen forbyr ikke eksplisitt bruk av antipersonellminer eller minefelt. Disse handlingene resulterer imidlertid i overdreven sivil lidelse som ikke står i forhold til den militære fordelen.
Tar dette i betraktning, kan minelegging av områder og sprengning av sivile med miner foreløpig kvalifiseres i samsvar med underparagraf XX i paragraf b i artikkel 8, «Krigsforbrytelser» i Roma-vedtektene.
I 2017 foreslo Belgia å innføre en bestemmelse i teksten til «Roma-vedtektene for den Internasjonale straffedomstolen» som klart ville forby bruk av antipersonellminer. Likevel støtta ikke deltakerlandene å vedta en slik endring.
I 1997 ble konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og deres ødeleggelse, også kjent som Ottawa-konvensjonen, signert. Ukraina ratifiserte denne konvensjonen 18. mai 2005.
Den russiske føderasjonen er ikke en part i Ottawa-konvensjonen. Land som USA og Folkerepublikken Kina har heller ikke blitt med.
Ukrainas deltakelse i denne konvensjonen har blitt gjenstand for visse manipulasjoner fra internasjonale organisasjoner. 31/01/2023 ga Human Rights Watch (HRW) ut en rapport om de ukrainske væpna styrkenes bruk av PFM-1 antipersonellminer av i Izium-området. Ei menneskerettighetsgruppe i Kharkiv prøvde å forhindre publisering ved å foreslå foreløpige konsultasjoner med menneskerettighetsaktivister og det ukrainske forsvarsdepartementet. HRW svarte ikke på forslaget.
Lær mer om hvordan vi samler inn data og se direkte statistikk om krigsforbrytelser under den russisk-ukrainske krigen.
Redaktør: Denys Volokha, illustrasjoner: Serhii Prytkin, Mariia Krykunenko